Og det er jo helt greit, vi slipper stanken, og får litt oldschool dødsmetal mens vi venter på at naturen går sin gang. Befouled har holdt det gående en tid, mitt første nyhetsklipp på bandet var sommeren 2015 (og hvor debut-ep kom samme høst). Debutskiva, 'Refuse To Rot', dukket opp tidligere i år. Jeg plaget trommeslager Henning så mye at han til slutt sa seg villig til å la seg intervjue, så heng deg på og få litt svenskinspirert 90-talls død inn i stua.

Spenningen var stor før torsdagens konsert med Fleshkiller, bandet som inkluderer blant annet Ole Børud (Extol) og Ole Vistnes (Tristania, Shining). Og opplevelsen var kanonfet, selv om jeg ikke ble helt fortrolig med settingen, vant til litt mer nisjebaserte arrangementer som jeg er.

Art Of Deception hadde releaseparty i helga, fredagskvelden fylte de nesten opp Tribute og la igjen svartrøyk i lokalet. Jeg hadde planlagt tur siden jeg hørte om dette, og kjørte sammen med en kompis og min datter helt fra Kristiansand i et jafs. Det ble halv fire før vi var hjemme, og røva så tungt det er i kroppen etterpå :). At Vorbid kom på lasset gjorde ingenting, jeg ser de gjerne en gang i uken jeg om jeg kan.

Så var det klart for festivalens værvinner med litt overskyet, litt sol, et kjapt lite dryss med regn og rett og slett en flott avslutning slikt sett. Og man skal ikke stikke under en stol at været har mye å si, både for den kommersielle delen av et slikt arrangement så vel som opplevelsen i det å nyte musikk. Under en søkkvåt poncho med skvulp i skoene blir ikke det å se livegigs det samme :).

Dag to ble som åpningsdagen fylt av regn og ganske kjølig groove fra oven. Det preget mange, og vil garantert slå ut på salg av mat og drikke, selv om jeg tror det ble omsatt ganske godt med flytende så vel som fast føde. Dagen ble for meg en av de beste, for to av høydepunktene kom på plass i løpet av torsdagen.

Innlosjert, klar, værskeptisk, kjeks og vann i sekken, da er man rustet for tre dager med mange timer med livemusikk. I år valgte reisepartner og Hmno-representant Vidar og jeg å kjøre opp tirsdag kveld og slippe stresset med å plage hanen på festivalens første dag (som vi pleier); og det var knask å ankomme residensen til Rune i Halden og bli godt mottatt og matet.

Sandnesbandet lusker i skyggene med plateslipp, de er klare til å spre sin thrasha extremmetal førstkommende fredag. Albumet, som er nummer to i rekken, bærer tittelen 'Path Of Trees' og har logoen til det nordnorske plateselskapet Rob Mules påført. Jeg trakk litt i buksekanten til gitarist Sindre, som sa seg villig til å svare på noen spørsmål. Og med tidlig tilgang til musikken, som ikke er hverdagskost her i huset, snakker vi ferskvare og en mulighet for Heavymetal.no til å dytte på plass info og oppfordring om kjøp FØR release.

Nordlendingene slapp nylig en imponerende andreskive, som til nå har høstet mange gode anmeldelser og tilbakemeldinger fra publikum. Heavymetal.no har fulgt denne gjengen siden de begynte å røre på seg, tilbake i 2013-14 mener jeg å huske, og man snakker jo da ikke om et produktivt band :).Men siden denne nye skive overgår debuten og var prima metal, var det vel verdt ventetiden. Jeg dro inn Trond, en av de to som har utgjort kjerneduoen (som i år ble utvidet til trio).

Det ble en heftig klassisk heavy metal aften tirsdagskveld i Oslo Spektrum da de britiske legendene Judas Priest startet europaturneen sin en ganske fullsatt arena, sammen med seg hadde de store amerikanerne i Megadeth.

Man er jo alltid interessert i hvordan arrangørene har det opp mot avviklingen av sine respektive arrangementer, og Tons Of Rock er intet unntak. Mens jeg sitter her og editere i varmen, ser jeg at det er 1. juni, og det betyr at det bare er rett over to uker til Halden blir invadert av rockere. Jeg tauet inn Mads@TOR for å sjekke hva som skjer, hvordan magefølelsen er og hva han gleder seg til.