Sånn, da skal man prøve å gå gjennom hva man har av minner og hvilke band og hendelser som festet seg bok til å gjøre inntrykk. Tons Of Rock er en prima festival, men naturligvis er det rom for forbedringer, men å gjennomføre en festival hvor mange tusen mennesker skal oppbevares og underholdes er en bedrift det står respekt av. Jeg tar av meg hatten jeg ikke har for dere som står bak. Norge trenger en slik festival, en som rager med de største navna.

Bandet imponerte med sitt debutalbum, frisk hardrock med en fantastisk 70-tallssmak og driv. Nå har bandet endret på materien, og det foreligger ny lineup og ny musikk om forhåpentligvis ikke så lenge.

Disse to banda stod på scenen på Bankgården scene i Strandgata i Arendal, en relativt ny scene. Det var dritvarmt, og for en aldrende kar som ikke klarer å stå helt stille er det fort å pådra seg litt svettis gitt. Varmt og klamt ute, ditto inne, men man skal jammen holde kjeft når man tenker på banda på scenen som jobber hundre ganger hardere og har lys rett mot seg :).

Sandefjordbandet har eksistert lenge, men ikke gjort så mye ut av seg - selv om det har tikket inn skiver med ujevne mellomrom. Nå er det ikke ferskvare, albumet de kom sist med, men det er allikevel på sin plass å gi gjengen en del av spalteplassen her på Heavymetal.no. I min anmeldelse av 'This Mechanical World' skrev jeg blant annet : "Vi snakker fortsatt om en moderne og futuristisk form for metal, med samlinger og lyder, riff og rytmer som ligger i et digitalt landskap. De klarer å gjenskape noe av det hadde på debuten faktisk, og i min bok er det et kompliment." Gitarist og vokalist Krister er på motsatt side av det virtuelle bordet.

Trommeslageren har jeg vært innom en del, han er kjent for de fleste som del av rytmeseksjonen til Arkentype, han turnerte med danske Vola og er i tillegg med på masse annet trommerelatert, innenfor alle stiler. Det er en slik trommis Simen er, tilpasningsdyktig. Nå var det klart for bacheloroppgave i trommespilling.

Sandnes, Tribute, stedet jeg er altfor sjelden, men ofte nok til at folk der nede ikke glemmer meg :). Jeg skal ærlig innrømme at det var Vorbid som trakk meg med, jeg elsker de, og kjøreturen på 3 og en halv time en vei, og hjem igjen rett etter, skremte meg ikke. Dette var en delfinale, Metal To The Masses, hvor bandet som vinner det hele få spillejobb på Bloodstock, en ganske så svær festival i Uk.

En kveld på Onkel Aksel i Kristiansand er aldri feil, der er det koselig å være, hvor både betjening og klientell som oftest er perler. Jeg hadde en konsertdate i Sandnes dagen etter, og det var snuing av døgn etter flere netter på jobb også, natt til fredag, så at jeg var i salen når Thomas og Mork kjørte igang var i seg selv ganske imponerende.

Os-bandet spiller extrem metal, moderne, med en snert av død. Jeg tok en prat med gjengen, og liker du band som Suicide Silence og Lamb Of God blant andre, er dette noe du kan kose deg med. Intervjuet har ligget litt, grunnet ditt og datt, festivaler, mye greier som har kommet i veien for edit, fingerknekk blant annet, men her er Neoplasma endelig, sjekk ut videoklippet som ligger litt nede i artikkelen mens du leser.

Red Harvest slapp for en tid tilbake en ny versjon av Hybreed, re-release med en livegig som bonus. Dette intervjuet er litt på overtid, som det meste, men det er vel verdt å sjekke ut, og om du ikke har trukket skiva i hus er det definitivt noe du bør vurdere. Red Harvest er ett av de mest særegne banda vi har, ikke bare skiller de seg ut i den norske metalfaunaen, de var også pionerer og var tidlig ute med å spille denne tunge, industrielle metallen.

Tromsøbaserte Rob Mules er et nystartet plateselskap som meldte inn sin eksistens til Heavymetal.no. Og da er man jo på pletten, for slikt trenger vi :). Jeg fikk fatt i en av bakmennene, Anders, og fikk i havn et fett og informativt intervju.