Nå har jeg meldt inn flere snutter og nyheter på denne skiva i det siste, nå var jeg spent på om alt skryt og forhåndspresse fra selskapet holdt mål.

Progressivt og drivende, progmetal og progrock om en annen, men veldig ufarlig.

Sverdkamp demo-debuterer med denne saken og kommer fra det hele med æren i behold.

Svenske Alfahanne er et nytt bekjentskap. Medlemmene har fartstid fra bla. Maze of Torment, for de av dere som evtentuelt har hørt om de.

Det er sykt å se hvor unge disse er og hvor modent de framfører sin extrememetal.

Pagan metal er vanligvis ikke min greie, men russiske Panychida framstår som et langt mer interessant band enn de fleste av sine sjangerkolleger.

Tyskerne i Tankard har jeg aldri likt. Aldri.

Jeg tipper at med de rette midlene kan disse stoppes, men det er jo ikke målet med å anmelde :).

Jeg var og er stor Kissfan, jeg likte Ace' soloalbum best av alle, og jeg setter fortsatt stor pris på veldig mye av det Kiss leverte av musikk.

Svenske Sonic Syndicate må man vel si har hatt bedre tider?