Aunt Mary "New Dawn"

Publisert mandag 18. apr, 2016

av yngve

Selskap: Private/PLAYGROUND

Release: 12.02.16

Gamlekarene er ute med nytt album.

Så, er det en ny dag, ny era, for bandet? Det er absolutt mye bra her, mest tung bluesbasert hardrock, men det er sjelden feil. Problemet for mange slike band er at det fort kan bli litt baktungt, og det er en hårfin balanse i å havne på godsiden, ihvertfall hos meg :).

Aunt Mary@Facebook

Jeg er litt for ung til å ha et nært forhold til Aunt Mary. Selvfølgelig har jeg hørt det de har gitt ut, og vet hvilken bauta de er i norsk musikkscene, men jeg er og blir en anmelder som skjærer bort mye av det rundt og konsentrerer meg om det jeg har å forholde meg til. I noen tilfeller, som dette, er det også et poeng i å ikke ilegge de fortiden, men late som om dette er en utgivelse fra et nytt band, eller et ukjent band. Da er det lettere å se skiva for det den er.

Jeg hører et band som leverer i sin gate, men det bedyrer nok at du er litt der selv. Jeg synes nok dette fort kan bli litt kjedelig, men medgir at jeg smelter når gitaren åpner Happily Ever After. Jeg er ikke en ballademann, men det er en ok feel på denne sangen.

Med en låt som G Flat Road mister jeg mye av greia, her låter det litt uinspirert etter min mening, og det skjer for lite. Tempoet er egentlig ok, men de bruker låten for lite, de ligger for mye bakpå og holder igjen.

Jeg har lest meg litt opp på utgivelsen, og det er mange høye karakterer der ute, så mulig jeg er litt på sidelinjen? Eller kanskje mange er litt blinde fordi de har ventet på dette så lenge? Det er av og til slik, men jeg er jo helt klart ikke feilfri, he-he, og tar gjerne kritikk for å belyse skiva som litt kjedelig over tid. Men det tåler de nok.

Alt det til side, skiva har helt klart mye på by på, og den er produsert bra (Henning Ramseth fra Ram Zet, i samarbeid med Ronnie LeTekrø), så dette er nok en anmeldelse som er i overkant subjektiv. Men jeg er ikke så langt ute på jordet tror jeg, i å påstå at det nok er gamle fans som setter dette høyest, og at det er en skive som ikke vil oppnå kultstatus i ettertid eller bli ihjelspilt. Det er dette som er ett av mine absolutt beste sjekkpunkter, om et album holder seg, og/eller blir plukket fram om en tid.

Bandet kjører giger, her er en liste. Kanskje de får dette lille ekstra trøkket når låtene kommer i en livesetting?