Unnamed

Black Country Communion "BCCIV"

av arni sørlie

Blackcountrycommunion 18Selskap: Mascot Records

Release

Stjernelag med hardtslående bluesa hardrock.

Du verden! Her skal det ikke stå på medlemmene, og fartstiden, for disse gutta har alle satt sitt fotspor i rockehistorien. Man har Glenn Hughes, Jason Bonham, Derek Sherinian og Joe Bonamassa. Fire album har kommet siden oppstart i 2010, og nå er det femte slippet,BCCIV, som er i spilleren.

For de som kjenner igjen navnene bak instrumentene, og har vært innom dem i enten BCC eller bandene de kommer fra, de vet at vi snakker fingerspissproffe greier. BCCIV er intet unntak, og da snakker vi både låtskriving og fremførelse.

Først ut er Collide, en blytung 70-talls rocker som har skikkelig Led Zeppelin-vibber i alle ledd. Riffet, og de sugende trommene Bonham slår fra seg, gjør det vanskelig å ikke synes dette er beintøffe greier. Over My Head er av litt lettere kaliber, og her får man virkelig hørt hvor bra låter de har i ermet. Bridgen og refrenget, så enkelt, så bra, så fengende…kanon!

Black Country Communion@Facebook

Den litt sarte The Last Song For My Resting Place gir oss en balladefeel med et utrolig deilig stemningsleie. Banjo og fiolin gir den et ekstra lite løft, men igjen, refrenget er her, som på så mange andre låter det som topper. Joda, ikke skal vi kimse av midtpartiet som viser Bonamassa sin evne til å ikke bare bluese, men støye og kontrollere gitaren som en gitarist i verdensklasse…åhh, han er jo det!

Sway er også en av låtene som gir lytteren assosiasjoner til Zeppelin, men de har ingredienser som også gir Deep Purple en tanke. Orgelet og vokallinjene, Bonhams tromming, alt er så bra at man helt ærlig ikke kan mene noe annet enn at dette er storartet oldschool hardrock. The Cove ventet jeg på, ikke som låt, men at det måtte komme en deilig ballade, og det gjorde det. Her har vi en ekte blueser som Bonamassa lett kunne hatt på sitt repertoar. Oppbygningen og vokalen som topper dynamikken, det er herlig. Jeg forventet en lang følelsesladd gitarsolo, men de valgte å heller gjøre en litt støyete og tøff sak. Ikke uventet satt det som et skudd, og igjen legger man merke til Bonham sin tromming som en av delene som gjør det så tøft og kult som det er. Love Remains har i bunn en litt AOR-feel over seg. En flytende låt som vokste på meg. Slik en låt der man hører og kjenner nye ting etter hvert som lyttingene går.

Jeg kunne ramset opp en lang rekke referanser, men enklere blir det å bare skrive at her har dere et bunnsolid album som formidler rockehistorie og bluesa hardrock på sitt beste!

9/10

Tracklist:

  1. Collide
  2. Over My Head
  3. The Last Song for My Resting Place
  4. Sway
  5. The Cove
  6. The Crow
  7. Wanderlust
  8. Love Remains
  9. Awake
  10. When the Morning Comes