Selskap: Frontiers

Release: 18.09.15

Blackmore, smak på navnet. 

Blackmores Night@Facebook

Jeg elsker de par første skivene gitaristen og hans vakre frue slapp, de setter jeg høyt, men etterhvert som albumene kom, og peiskos-faktoren snek seg mer og mer inn, og man følte at det kun var ufarlige folkeviser og poppete juleviser som gjaldt, dalte interessen. Men jeg har sansen for det de gjør, men innså veldig fort at dette var et band/konstellasjon man ikke trenger alt med.

Nå dumpet disse filene ned på maskina mi tidligere i år, og det var en balansert glede/skepsis som lå til grunn når jeg trykket play. Og skiva er som fryktet, enda mer gjennomført suppe. Det er isolert sett vakre saker, og jeg har ingen problemer med å spille dette et par ganger, men det er så lite bevegelse. Alt er her om du elsker greia de kjører. 

Jeg har så stor sans for Blackmore som gitarist at det sitter dypt inne å mene noe negativt om noe han slipper, men det er ikke veldig spennende dette. Vakker? Jepp. Fint? Mhm. Enkelte knallbra og vakre strengeløp pluss denne behagelige men veldig generiske stemmen til Candice, gjør albumet vel verdt en lytt, men du trenger nok ikke denne om du har et par-tre av de forrige.

5,5/10

Tracklist:

1. All of Our Yesterdays
2. Allan Yn N Fan
3. Darker Shade Of Black
4. Long Long Time
5. Moonlight Shadow
6. I Got You Babe
7. The Other Side
8. Queen's Lament
9. Where Are We Going From Here
10. Will O' The Wisp
11. Earth, Wind & Sky