Selskap: Endtime Productions

Release: 18.03.16

Fra det glade Sørland kryper det frem mørkiteter som vanskelig kan fattes som religiøst med tanke på stemning og framtoning. 

Etter de første høringene tenkte jeg at dette var en litt kul vri, en type post-black/doomgreie med massive mengder stemninger som hører nevnte sjangere til. Tekster og personlig trosretning til bandmedlemmene gjør at vi lett sletter black, men la meg allikevel bruke stemningen den seige kalde blackmetallen har som sammenligning. For, selv om det er mye melodiøs episk doom her, så bikker det over innimellom, og man får litt feel på den kalde hatske stemningen man fikk av mange sorte band på 90-tallet.

Jo flere runder, jo flere stjerner, og i skrivende stund vil jeg tro at alle detaljene er plukket opp i lytteprosessen. For ja, det er mange detaljer! Disse åpne riffene med litt strengepicking, de melodiøse melankolske leadlinjene som i tillegg til å fremheve grunnriff, også legger en egen snert på det hele når den kjører eget løp. Det er meget velkomponert det vi får servert på Descent. Eirik Hellem growler med en rå topptone som gjør stemmen brutalt lite gledespredende, det er mannavondskap rett i øret på lytter. Veldig kledelig, og veldig troverdig! Koselig med innslag av litt clean damevokal også, for variasjonens del. 

Dalit@Facebook

Så, ja så kommer det som for meg toppet det hele, og det er post biten. Beste eksempel, selv om det skinner litt gjennom flere plasser, er på fjerde låten, Vasishu. Fra start blir man sugd inn i låten, og det bygger og bygger. Tross langt mørkere sjanger, så vil jeg si at et postrock band nok lett hadde blitt misunnelig på denne låten. 

Knall utgivelse, ikke mer å si om det! Overraskende for meg personlig å høre så kraftige mørkiteter av et lyst band, men det er jo bare enda en grunn til å høre for dere som leser, kult!

8,5/10

Tracklist:

1. Limbo
2. Departure
3. Descent
4. Vasichu
5. The Hand Of Phinehas
6. Request