Dreamarcher "S/T"

av yngve

0f39a23df92af6c1ba5e075f38eb0301aSelskap: Indie Recordings

Release: 07.10.16

Bandet har høstet gode karakterer etter slippet av sitt debutalbum. Og jeg skjønner greia, men er ikke heeeelt der at jeg synes dette er helt i toppen av grana. Stjerna må band som oftest jobbe litt for, men at Dreamarcher fikser å henge på en av de øvre greiene, det er det liten tvil om.

Fem låter, rett over halvtimen, ikke valuta for pengene, men noen ganger er det å tenke dose viktig. Når det gjelder denne banden dog, synes jeg skiva hadde tålt et par spor til. Om det forelå flere låter når skiva ble spilt inn vet jeg jo ikke, kanskje var det disse fem som var ferdig? :).

Dreamarcher@Facebook

Lydbildet er, i mangel av bedre ord, arktisk og tåkete (men ikke slik at det er tåkete lyd, bare for å ha det klart :)). De spiller en form for core, men hvor mye styres av stemninger og et organisk ytre. Ihvertfall slik jeg hører. Vi leser i presseskrivet at inspirasjoner hentes fra blant andre Deafhaven, Converge, Mastodon, The Mars Volta, A Place To Bury Strangers, Baroness og Sunn O))). Hvordan du hører for deg en slik hybrid må du nesten finne ut selv, men jeg føler vel at Dreamarcher er litt snillere enn Mastodon, men ligger ikke i et veldig ulikt terreng. Noe poppete elementer er til stede og letter opp, men jeg hadde nok satt større pris på om de hadde brukt en enda tyngre spade, og gravd enda dypere i den mørke jorda. Noe her synes jeg ble for lett.

Men de skal ha for at låtene ikke er arrangert typisk, de framstår som penselstrøk og med et mål om å gi lytteren litt mer enn bare musikk, det likte jeg godt. 

"From dark and melodic group vocals to hardcore screams, head splitting guitar riffs to ambient melancholic, blasting to spaced out instrumentals Dreamarcher blends the boundaries of genre."

Soundet er kjølig, og vekslende kaotisk/hardt og svevende, ofte over i terrenget der popartister (da tenker jeg melankolske popartister) legger igjen sitt fornødne. Og jo, de har noe på gang, jeg likte det, men har nok mer sansen for band som er større i denne sjangeren. Både Baroness og Mastodon er relevante navn å trekke inn,  og det er et godt stykke opp til disse når det gjelder Dreamarcher, men altså, de har noe på gang. For meg hadde skiva rocka mer om de hadde vippet over i å være litt mer metal, men det er jo en smakssak.

Favoritten ble den litt lavmælte og samtidig tunge åpningssangen.

6,5/10 (sterk)

Tracklist:

  1. Beat Them Hollow
  2. Impending Doom
  3.  Burning The Remains
  4. Close Your Eyes
  5. Shadows