Selskap: Duplicate Records

Release: 13.02.2016

Stemningsfull og intens Black Metal fra Italia.

Bandnavnet til tross, dette er et album vel verdt å få med seg, hvis flerrende nekro gitarvreng blandet med rund fyldig bass, utrigga trommelyd og demonisk raspevokal sorterer inn under dine preferanser.

Inntrykket av skiva de første rundene var lovende, og musikken ga hele tiden mersmak, men det tok en del runder før materialet avslørte den variasjonen det faktisk besitter. De bruker mye tremoloakkorder (og som oftest moll-varianten) som blir holdt over flere takter, samtidig som de teksturerer med synth (som minner om a-koring) og andre melodistemmer fremført på gitar. Disse partiene er i hovedsak akkompagnert av blastbeats på trommene. Så når konsentrasjonen glipper er det som oftest den jevne duringen av disse partiene som fester seg i hukommelsen. Ved fokusert lytting er historien en annen, og Nera Estasi fremstår da som et allsidig og variert verk, hvor de bruker begrensningene som ligger i tremolobaserte riff på en kreativ måte. Alt er likevel drapert i sort, og gir skiva et kvalitetssterk og enhetlig uttrykk.

Egentlig kunne alle de seks sporene blitt trukket frem og beskrevet nærmere, men jeg skal fremheve ett av dem; Atra Bile. Det er kanskje den mest utypiske låta deres, men den gir et godt tverrsnitt av kvalitetene til bandet. Her går de fra synkoperte riff i det første minuttet av låta – hvor man hører hvor godt diskantpreget gitarlyd og fremtredende bass egentlig passer sammen – til en mer øsete og atmosfærisk avslutning, nøye lagt opp via snirklete omveier og smale irrganger, uten av noen av bruddene føles kunstige eller malplasserte. Og det er den evnen til å la materialet få utfolde seg, samtidig som det oppleves koherent, som er en av de store styrkene til bandet. Og de gjør selvfølgelig bruk av den i resten av låtmaterialet sitt også.

Her i huset er det ofte det diffuse kriteriet «tidens relative varighet» som skiller klinten fra hveten, og de 35 minuttene til Nera Estasi flyr fortere avgårde enn man skulle tro. Og det er, for min del, en solid indikator på ei skive som fortjener oppmerksomhet.

PS. Blir du ikke overbevist av ovennevnte låt, men er på gli; sjekk ut tittellåta også.

8/10

Tracklist:

1. Decrepita Stasi
2.  Clinico Dominio
3.  Atra Bile
4.  Crudo Primordio
5.  Intima Tenebra
6.  Nera Estasi