Selskap: Pure Steel Records

Release: 03.06.16

Symfonisk power med progressive kanter.

Fem år etter sitt første slipp, Learning To Fly, slipper bulgarske Krossfire sitt nye album Shades Of Darkness. De fortsetter der de slapp sist, men mye er forbedret og tatt til neste steg. Den mer tradisjonelle heavyen, og litt oldschool US-viben man fikk på debuten, den er ikke lengre så fremtredende nå, selv om den ligger bak og erter litt. Nå har bandet videreutviklet den symfoniske biten, og sluppet litt mer powerprog inn i sangene.

Krossfire@Facebook

Jeg husker når første gang jeg spilte gjennom Shades Of Darkness, og og at jeg etterhvert synes at første sang varte veldig lenge. Når jeg så bort på cd-spilleren, viste det seg at jeg var flere minutter ut i sang nummer tre. Nå, etter mang en høring, ja, da er det fortsatt litt sånn at jeg ikke helt vet hvor i platen jeg er. Det skjer mye gjennom dusinet med låter man får servert, og man skal holde fokus, samt gi platen en real mengde snurrer før man er til bunns i materien. 

Det blir litt som en vandring, som en film på en måte, for man får stemninger og oppbygninger på løpende bånd, samt overraskelser og uforutsigbare vrier både her og der. Og ja, det smeller til med høydepunkter også! Fra ridderpoweren som The Last Ride representerer, i skikkelig Powerwolf-ånd, til sarte emosjonelle roligheter. Det jeg personlig liker best med Shades Of Darkness, det er at det ikke er så eurovisionish som mange av disse bandene er. Selv om det her og der er ufarlig og til dels søtt som honning, er det fremdeles metal. Progdelen er tilstede, men ikke så at man må høre temaene 100 ganger, og må lete etter tråden for å følge med i svingene. Og ofte når det er litt prog, da er det tøffe temaer som innbyr til tanker om at dette nok et skamtøft live…..headbangervennlig så det holder!

Vokalen til Dimo må man enten venne seg til, eller så tipper jeg det blir et sånn elsk/hat forhold. Selv syns jeg de første runden at det ble litt kjipt, manglet litt, men nå er jeg så vant til stemmen at jeg syns det er kledelig, og gir litt av identiteten til Krossfire. Som nevnt, ikke en plate der enkeltsporene stikker seg fram, men over en time med komposisjoner, årstider, landskaper, og interessante vrier. Shades Of Darkness kan uten fare sjekkes ut av alle som liker eventyraktig teatralsk progpower med røtter av klassisk heavy, og influenser av US-metal.

Enjoy!

7,5/10

Tracklist:

1. The Ninth
2. The Last Ride
3. King Will Come
4. Destiny's Calling
5. One More Time
6. Farewell
7. Fall from Grace
8. Annabelle
9. Glory to Heavens
10. Like a Shadow
11. Rule the Dark
12. Heaven Halls