Karmøygeddon 24

Martyr "You Are Next"

av arni sørlie

12565463 10153983506567369 4028459453091620633 NSelskap: Pure Steel Records

Release: 31.03.16

Thrash av den eldre skolen ser ut til å være like gjeldende i dag som for flere tiår siden, og Martyr er intet unntak!

Martyr@Facebook

Fra Nederland dukker det opp nok et band som kjørte thrashoppskriften tidlig 80-tall, holdt på noen år, pauset nesten 20 år, og kom tilbake i samme ånd på 2000-tallet. Nærmere bestemt var det pause på utgivelsesfronten fra 1986-2004. Siden den gang har de sluppet tre plater, og nå kom siste skrik, You Are Next.

Når jeg skriver thrashoppskriften fra tidlig 80-tall, da mener jeg at mange band brukte det de hadde av riff, og kjørte på uten at det nødvendigvis var en rød tråd i alt som ble servert. Martyr har litt av dette i seg, noe som både tjener og svekker bandet etter min mening.

Positivt sett får man et variert album med plenty av ting å vie ørene til, men på en annen side er det kanskje ikke nok identitet til å bemerke seg sterkt nok på dagens scene? Hvis man har hørt sin Metallica opp gjennom årene, da vil man kjenne igjen mang en setting på You Are Next, men så detter det inn litt power og heavy også. Det kan virke som om noen i bandet vil spille heavy, andre thrash, og noen gamleskolen power. I teorien er ikke det noe som nødvendigvis er negativt, men i praksis for Martyr ender det med en plate som ikke gir lytteren noen skikkelige holdepunkter.

Etter sikkert 6-7 runder har jeg vanskelig for å skille sangene, alt kan på en måte være alt…hvis det gir mening? Unntak er det alltid, og hvis bandet hadde greid mer i gaten til låten Monsters, med tanke på struktur og refreng, da hadde det nok blitt en lettere lytteopplevelse for publikum også. 

Vokalen får her og der hjelp i form av koring fra flere gjestevokalister, bl.a Nick Holleman (Vicious Rumors), John Cuijpers (Praying Mantis), men det blir for meg litt rotet og rolset. Dog, kanskje det for deg er det som drar platen opp? Uansett, det bunner vel ned i konklusjonen: hverken bra eller dårlig, og faller for meg litt mellom stolene. Ikke har de en produksjon jeg føler tjener bandet/sjangeren heller, men det er jo individuelt hva lytterens ører liker.

5,5/10

Tracklist:

  1. Into The Darkest Of All Realms
  2.  Infinity
  3.  Inch By Inch
  4.  Souls Breathe
  5.  Unborn Evil
  6.  Monsters
  7.  Crawl
  8.  Mother’s Tear
  9.  In The End
  10.  Don’t Need Your Money