Bassist Morgan og vokalist Cato sitter på den andre siden av det virtuelle bordet og tok seg av Cornas del av intervjuet. Bandet, om du ikke kjenner til det, spiller flott klassisk hardrock med beina solid plantet i landskapet der Dio og andre tungvektere har tråkket opp terrenget. Nytt album har de også ute, og for ikke sååå lenge siden kjørte de med orkester, alt dette og mere om du henger på. Og ikke minst, vi er innom tapet av keyboardist Geir Eriks bortgang.

Bilde, fotograf: Ukjent

Nå er Corna ute med skive, og stilen holder dere fast ved; klassisk hardrock. Hva er det med denne stilen som fenger dere? Er det bare alderen, at dere vokste opp med det? Eller er det noe spesielt som gjør at Corna legger seg her?

Cato: «Vi vokste opp med verdens beste hardrock band i sin tid og finnes det egentlig en bedre sjanger ?? ..neppe..»

Morgan: «Vi har ikke noe spesielt behov for å skrive akkurat slik, men når vi jobbet med denne skiva hadde de fleste låtene utgangspunkt i et riff, og de riffa satt nok godt festet i beinmargen.»

Og for å ta unna det kjipe med en gang, vi må jo nevne at dere miste synthisten for en tid tilbake. Hvordan påvirket dette bandet? Både musikalsk og på det personlige plan? Var han viktig i å kreere musikk? 

Cato og Morgan: «Vår keyboardist var veldig viktig for bandet. Ikke nødvendigvis i låtskrivingsøyemed, han var mer ...få se hva dere har, så får dere se hva jeg har. Vi hadde låt som het If I Never Return, som var helt uten tekst inntil den dagen vi fikk den tragiske beskjeden. Jeg skrev teksten samme kveld.

I tekstlinjene finner man: The Sirens sees my Timbre og det var nettopp det Geir Erik var. En musikkfarge. Unik, følelsesrik og så i ett med musikken. Siste fellesøving spilte vi 18 & life, hvor han etterpå uttrykket: Den har jeg aldri spilt før, eller hørt… Alltid uredd for å henge seg på enhver musikalsk utfordring, til perfeksjon.

Låta If I Never Return er dedikert Geir Erik og hans samboer Tove Irene og hans familie.»

Og erstatter? Hvordan er dette kommet på stell?

Morgan: »Vår trommis Tom Erik inviterte via et forum på Facebook. To ble plukket ut, Øivind Kaspersen ble det naturlige valget etter en øving. Øivind har ikke lang erfaring som keyboardist, men er erfaren og allsidig musiker med beina planta der vi har dem.»

Dere var også nylig ute og lekte med et orkester, får vi de røffe detaljene? Og hvordan var det å øve inn materialet sammen med klassiske musikere?

Morgan: »Øve…? Mer profesjonelle musikere finnes ikke. Vi var avhengig av å skrive våre låter om til blåsere, og Marinemusikken anbefalte en herre ved navn Chris Johnson til jobben. Han gjorde en fantastisk jobb, så når Marinemusikken fikk noter i hånden, var det faktisk bare en felles øving som skulle til. Det var en ære å få spille sammen med et så profesjonelt orkester. Bare å ta av seg hatten.»

Bilde: Marinemusikken/Corna, fotograf: Ukjent

Skiva som vi har fokus på nå er ‘The Witchmaster’. Hva ligger bak tittelen? Er dere slike skumle karer? Eller styrer dere bare litt med de typiske og klassiske virkemidlene innen hardrocken?

Cato: «Ja, vi er skumle karer. Det som ligger bak tittelen The Witchmaster, handler egentlig om å bevaringen av mannen, som mann, og leder.»

Morgan: «Må bare si det samme som Cato, det er han som har skrevet tekster til låtene på sene nattetimer…»

Corna@Facebook

Hvordan skiller denne seg fra debuten synes dere selv? I hvilke krinker og kroker har dere utviklet dere, endret noe?

Cato: «Denne plata skiller seg i fra debuten drastisk. Debuten var et oppsamlingsheat fra 1992-2000….kun laget med intensjon for å ha gjort det. Det var først når skiva var ferdig at Corna ble et fast band. The Witchmaster er et resultat av felles arbeid innad i bandet. Angelmaker var Bjørnars og mitt  prosjekt.

Mange av låtene har blitt til ved at Morgan kommer med et eller annet riff, Bjørnar kaster seg over og resten av bandet river og sliter i dette til det knapt nok er gjengkjennbart. Deretter har låta blitt presentert for Cato, som på sin side har kommer med ønsker om endringer. Altså en forholdsvis langdryg prosess å få ferdig en låt. Men, når en låt er ferdig så er den verdig nok til å bli med på skiva. Vi skriver ikke låter som vi forkaster senere. Kommer vi ikke videre med en låt blir den liggende til vi enten tar den opp igjen, eller gjenbruker deler av låta i andre låter vi ikke har gjort ferdig.»

Resirkulering og utnyttelse av materiale, slikt like jeg å høre :).

Jeg liker Corna, det appellerer til meg fordi det var slik musikk jeg vokste opp med, og som jeg aldri har sluttet å like. Møter dere mange som meg? Som smelter litt når denne etter-boka-hardrocken blir spilt? 

Cato: «Ja, vi møter mange som deg, og det er ikke rart. Hvor mange andre sjangere gir et sånt samhold?? Hver eneste gang vi ser en metalkonsert er det hundrevis/tusenvis av Cornategn der ute… Som vi sier til familien der ute: United We Are Corna!«

Og hvor tror du Corna kan havne? Er det et band som kan nå langt, eller er det grenser for hvor stort et slikt band fra Norge kan bli? 

Cato: «Corna kan gå langt, men vi har alle våre jobber, familie og barn. Det finnes ingen grenser for hva vi kan oppnå, men musikkbransjen lider ennå, derfor har vi valgt å holde dette som en hobby.»

Morgan: «Vi skulle gjerne hatt et stort management som sørget for at skiva ble promotert der ute, slik at vi kunne gjort noe mer ut av dette en bare i og utenfor Norge. Nå er nok tid en faktor for enkelte av oss, men vi er alle flinke til å bruke tiden vår på det som er gøy.»

Og er dere i så fall klare om noen kom til dere og ville trekke dere med på turne og større greier? Eller har alderen hentet dere inn og at dette er en hobby?

Cato: «Hvis noen med en stor lommebok vil trekke oss med på en turne? Ja takk!, vi er ikke SÅ gamle :).»

Morgan: «En turne hadde blitt en guttetur for oss. Vi vurderer alt, og igjen, er det gøy så finnes det tid.»

Litt tilbake til skiva, er det en tematikk i tekstene? Hva skriver dere om? 

Cato: «Ja, det er tematikk i tekstene. Dog måtte 3 av de skrives rimelig fort grunnet opptakstid. I løpet av skiva møter vi en mann som tar tilbake manndommen (The Witchmaster), en stalker som får siste advarsel (Malevolent), en krigsærklæring (I Bring You War), vårt athem Corna som samler alle metalfolk til en sterk gruppe (Corna), barnesoldater (Faith), torturist (Torture), en stripper som lokker menn inn til hennes fars felle.. (77 Western Avenue), If I Never Return som er Geir Eriks sang til Irene, heksebrenning (Black Fire), en womanizer (Restless Warrior).»

Og hvordan tilbakemeldinger har dere fått fra de som har hørt albumet? Er folket happy?

Morgan; «Det er litt uvirkelig å høre folk skryte låter opp i skyene, man tror jo bare de er snille. Men når tilbakemeldingene er så gode som de er, og såpass treffende, blir vi jo utrolig ydmyke og glade. Ja, det finnes folk som syntes dette er for tradisjonell stil, men som samtidig syntes låtene er gode. Så folk er happy – og vi er happy. «

Les min anmeldelse av ‘The Witchmaster’ HER.

Er det et lett band å pushe i mediene? Når dere sender ut og tilbyr dere til aviser, blader og nettmagaziner? I jungelen som er der ute? 😊

Morgan: «Vi har ikke funnet oppskriften på det. Alder, ambisjoner og tiden vi legger ned i promotering er nok i all hovedsak årsaken til det. Men i våre miljøer det det ikke vanskelig å få oppmerksomhet for vår musikk. Vi passerer jo lettere gjennom døren enn en del andre metallsjangere. Etter at Pyro gikk av luften, mangler det også kanaler for promotering i media.»

Jeg setter stor pris på at dere stopper innom Heavymetal.no og tar del i å spre musikken til folket via denne siden. Har dere noen å takke, som kanskje har gjort noe for bandet og som ikke får det de fortjener? Noen som alltid er der når dere trenger det, konserthjelp, etc? Eller være det seg siste ord, oppfordringer, meninger, noe dere vil dele, her er et perfekt sted å blåse ut 😊

Morgan og Cato: «Det er bare å takke alle som har stått på for bandet, hjulpet oss med innspilling av skiva og hjulpet til med andre oppgaver. Vi må trekke frem selveste Trond Holter for vokaltracking, miksing og mastring, Knut Magne Valle fra Arcturus for innspilling på Mølla Studio i Gjerstad, et fantastisk sted. 

Til slutt oppfordrer vi alle som ønsker å se Corna spille om å sende oss meldinger via Facebook. Vi er faen mæ brukbart liveband også, og vi har lyst til å komme oss ut til folk for å spille.»

Bilde under: Geir Erik live@Musikkflekken 20. februar 2016. Fotograf: Boris Danielsen.