Norway Rock Festival 2018, lørdagen

av heavymetal.no

Accept Norway Rock 18 BorisLørdagen på Norway Rock ble avsluttet av det vi helt klart kan omtale som dinosaurer; Status Quo. Bandet har mange fans, ikke meg inkludert, men status har de :). I tillegg tok tyskerne i Accept turen, og Inglorius, som mange har fått øynene og ørene åpne for i det siste (Yngve).

Anmeldelsen, som er skrevet av Kjell-Ivar Aarlie, ble publisert på Metal Mania (Facebook ), som tjener som støttespiller for konsertarrangører og livescenen generelt i Norge. Stikk innom :).

Bilder: Boris Danielsen, flere kommer.

Etter en småkjølig natt startet lørdagen brått med minst HUNDRETUSEN varmegrader i teltet allerede klokka sju på morgenen, da var det bare å hive på seg badebuksa og rulle ut i elva med en gang. Dette er en luksus få andre festivaler kan tilby. Perfekt medisin mot det meste som måtte henge igjen fra fredagens utskeielser!

Bloody Heels var første band ut på hovedscenen. Melodiøs hardrock med høy trivselsfaktor passet perfekt på ettermiddagen i sola. I alle fall for de som orket å stå i solsteken der. Selv flyktet jeg til skyggen litt ut til siden for å ikke gå opp i flammer. 

Bandet virket strålende fornøyd over å få spille i Norge for første gang, selv om det var noe glissent der foran scenen. God lyd pluss masse entusiasme og spilleglede gjorde i alle fall konserten til en finfin opplevelse for undertegnede.

Jeg konstaterer raskt at jeg ikke er i målgruppa til Frog Leap, men det ser ikke ut til at jeg er savnet i teltet der partystemningen er skyhøy uforskammet tidlig på ettermiddagen. Burde de ha byttet plass med Bloody Heels? Jeg tenker ja der jeg sitter i den eneste lille skyggeflekken som er igjen på området og kikker på gutta i Inglorious som gjør seg klare.

Inglorious Norway Rock 18 BorisInglorious fra England er et relativt nytt bekjentskap for min del. De har to plater i bagasjen og et tredje på vei ble det fortalt. Sjanger er god gammeldags tungrock med et snev av stoner. Om jeg skal oppsummere med ett ord, må det være tight! Det er nesten så man mistenker at de har brukt en hel del tid i øvingslokalet. Inglorious er bra på plate, men du verden som de overbeviser live. De som ikke fikk rockefot av dette har sikkert trebein.

Luksus Leverpostei og Oslo Ess fikk seile sin egen sjø til fordel for en dukkert i elva, mat og en timeout. Manitou ble også ofret på komfortens alter, dessverre.

Status Quo er et godt stykke unna min greie. Jeg synes det blir litt traus og tamt. Men fyttikatta for en lyd de hadde! Nå er det sikkert ikke verdens vanskeligste band å skru lyd for, men allikevel. Gnistrende klart og bra trøkk. Den eldre garde så ut til å kose seg glugg, da må man vel gi godkjentstempel til Status og de også.

Rett etter Status Quo var det klart for en time til med de samme tre grepene bare i mye raskere tempo. Det var klart for Backstreet Girls i teltet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett dem, så her ble det prioritert litt påfyll av mat og drikke underveis. BSG gjør hva de gjør og man vet hva man får. Verken mer eller mindre. Topp stemning og fullt øs i teltet. Boogie till you puke!

Så var det klart for bandet som fikk meg til å kjøpe billetten min og dra på tur. Endelig skulle jeg få sett Accept i levende live. Av forskjellige grunner har det alltid stokket seg til de gangene jeg har hatt planer om å se dem tidligere, men denne gangen ble det full klaff! 

Status Quo Norway Rock 18 BorisJeg er av dem som liker platene med han nye best, så at det var Tornillo som står på scenen og ikke Udo ser jeg utelukkende som en fordel.
Jeg har ingenting mot Udo og har vært på en hel haug Udo-konserter, men jeg synes bare Tornillo har et par ekstra strenger å spille på. At de har levert noen av sine aller sterkeste plater med Tornillo har jo også sitt å si.

Det som slår meg er hvor vitalt og aktuelt bandet fremstår. Her kjøres på med masse låter fra de siste platene med klassikere strødd pent innimellom. Der noen helst har sett bakover de siste årene, viser Accept med all tydelighet at de ikke er ferdige og er i fortsatt utvikling på vei fremover. 

Det vil jo så klart være låter man savner når et band med såpass omfattende diskografi spiller opp til dans, men jeg ville ikke byttet ut en eneste låt av dem som ble spilt heller, da er det nok greit tenker jeg. Accept live ble alt jeg hadde håpet på og mer til! Perfekt konsert!

Norway Rock Festival er i aller høyeste grad tilbake på toppen. Det finnes fortsatt småting og ta tak i men det er jeg sikker på at de er klar over og jobber videre med til neste år.  Det som blir viktig nå er å ikke la årets suksess gå fullstendig til hodet og utvide til en uke eller noe til neste år.  Fortsett på denne kursen så sees vi igjen om et år!