Soas Promo 500x80

October Tide "Winged Waltz"

av heavymetal.no

A1759568458 16Selskap: Agonia Records

Release: 22.04.2016

Rune anmeldte denne tidligere i år, nå tikket det inn noen ord fra Steinar på dette Karmøygeddonaktuelle bandet (Yngve).

Svenskenes femte album er en affære der de store høydepunktene uteblir. 

October Tides form for doom metal er fullstendig avhengig av kvaliteten på melodiene leadgitaren maner frem. Man lykkes bare sånn delvis. Skuffende, tatt erfaringen i betraktning. Det føles aldri svakt eller pinlig det kvintetten driver med. Faktisk føles det behagelig. Den tunge rytmikken, leadgitaren og growlingen er pent, pyntelig og korrekt utført. Uttrykket er strømlinjeformet. Proft, men tamt, kort fortalt. Lyden er klar og relativt kraftfull. 

Swarm føles som en allright låt, verken mer eller mindre. Når så de resterende låtene, en etter en, stort sett framstår som altfor like nevnte førstelåt, og ikke har sterkere melodilinjer å skilte med, glir Winged Waltz kjapt over i anonymitetens verden. Der forblir den også mesteparten av tiden.

Ett og annet parti vekker meg opp fra dvalen, men den eneste låta der jeg virkelig røskes ut av bjørnedvalen er A Question Ignite, som har mer Paradise Lost i seg enn materialet for øvrig og som står igjen som et friskt pust på en ensformig skive.

4/10

Steinar Selstø

***

Stilvarianten svenskene byr på er fortsatt ikke min greie.

Saftig lyd og en dødsrøst som ikke står tilbake for Mikael Åkerfeldt sin stemmeprakt rett før årtusenskiftet til tross; denne formen for melodisk og atmosfærisk Death/Doom Metal gir meg lite. Bandet kan selvfølgelig spille, komponere, arrangere etc og jeg har ingen problemer med å høre at Winged Waltz er et gjennomført og enhetlig album, med bra flyt fra først til siste tone. Kjemisk fritt for fløtepustoner er det også. Så problemet for min del går på det rent musikalske: Det er for lite Death Metal her, det er for lite Doom og det er for få riff. Og det er for mye akkordspilling med kjedelige og forutsigbare intervallprogresjoner.

October Tide@Facebook

Det skal likevel ikke stikkes under en stol av at det av den grunn har blitt en behagelig og iørefallende affære, så timene i lag med October Tide har vært helt ok. Men når det kommer til Death/Doom foretrekker jeg nok finske Vainaja (for å nevne et nytt band som jeg har hørt på i samme periode) sin variant av sjangeren. Og som etter min syn passer sjangerbeskrivelsen enn svenskene. Mer undergang og mindre melankoli, takk!

Om jeg skal namedroppe, så må det bli tidlig Katatonia, Rapture, Daylight Dies og Swallow the Sun. Dette er band jeg har hørt en del på, men har endt opp med å selge unna fra samlingen. Nikker du anerkjennende til de bandene kan jeg ikke skjønne annet at Winged Waltz blir å falle i smak.

5,5/10

Rune Stordahl

Tracklist:

  1. Swarm
  2. Sleepless Sun
  3. Reckless Abandon
  4. A Question Ignite 
  5. Nursed By The Cold
  6. Lost In Rapture
  7. Perilous 
  8. Coffins Of November