Unnamed

Syndrom "Red Skin Melts"

av yngve

12046815 10152988373341829 8756829696915722551 NSelskap: Hakaslepp Records

Release: 09.10.15

Syndrom er råfett! Tung sludgerock/-metal som griner etter å bli hørt.

Bandet planker en type musikk man nok skal ha sansen for i utgangspunktet, men det er absolutt noe uinnvidde også kan tilte på. Greia er jo å gi det en sjanse, og å la musikken gli inn, rote rundt og ommøblere der oppe, for de fleste er ganske satt i hva de liker og hva de er villige til å prøve. Meg inkludert, faktisk, men heldigvis liker jeg musikk som trøkker meg helt ned i sofaen og kverner over meg som en mørk og skitten veivals. 

Jeg fikk tips om dette bandet for litt siden, og har ikke hatt mer en få uker på meg til å bli kjent med låtene og skiva her. Men jeg er grøfteklar på at Red Skin Melts skal i hus i fysisk format en eller annen gang, filer er ikke bra nok, man trenger full pakke for å nyte dette.

Lydbildet er organisk, det er ganske, i mangel av andre ord, vulgært, det lukter litt kjeller, og det lukter noe som kan minne om et band som har ønsket et levende sound. Dette har de nok jobbet med, vært bevisste på, for alt fra gitarlyd til trommer og bass er svært samkjørt og skaper en unity, alle trekker samme lass, alle slåss samme kamp.

Noen ganger får jeg doomvibber, andre ganger sniker det seg inn litt Hawkwind, men da et Hawkwind som er iført betongsko og kjørt ned i hastighet, som en 45-singel på lp-hastighet. Dave Brock og co i tungt samspill med Crowbar kanskje? 

Syndrom@Facebook

Du skal som nevnt ha litt sansen for dette, du må ha godt med tid, tålmodighet, evnen til å ha en dør åpen for noe som ikke er umiddelbart og fengende - dette er typisk et soundtrack til et grått, apokalyptisk endetidsscenario, og Syndrom fikser musikk som påvirker huet, som krever noe av lytteren - det er pinadø ikke noe alle kan føre opp i boka si. Avfei det gjerne, eller rådigg, men jeg tro ikke Syndrom er et band som havner der det er kjipest å være, midt på treet. Dette er et elsk- eller hatband, et avantgardisk svart hull av dystre følelser.

Denne skiva er en skive, ikke enkle låter, bare så det er sagt. Du hiver deg ned i dypet, der er du til det hele er ferdig, og der blir du en stund også etter at turen er over. Av de to sporene under her, er Youngblood definitivt den som gjorde meg mest urolig, urolig med positivt fortegn.

8/10

Tracklist:

  1. Jill
  2. Black Temple
  3. Can't You Tell
  4. He Shall Arise
  5. Mean Streets
  6. Young Blood
  7. Burning Sun
  8. Taakeslaat
  9. Eye To Eye