Unnamed

Tons Of Rock 2016, dag 1

av yngve

 Dsc3173 2 Leprous, Tons Of Rock, Torsdag  Bilde til venstre: Leprous

Jammen ble det ikke tur i år også, det var rett og slett helt rævfett! Jeg digger festivaler, og jeg er glad i norske festivaler - spesielt de som ikke er så sjangerspesifikke, som har bredde. Tons Of Rock har det, for de spenner fra mannskor til polsk, svart satanrock, og alt mellom, jeg tror ikke noen kan klage på det. 

Først vil jeg få unna en kraftig applaus til Rune fra Halden, som tar imot Heavymetal.no's utsendte og lar helgen bli fryktelig trivelig. Og ikke minst husets to damer som overlater mann og sengeplasser til oss, dette setter man stor pris på. 

Stor takk går også til festivalen for å inkludere Heavymetal.no, og Jørgen Freim på foto, som stiller opp, hiver seg rundt og knipser til fingrene blir støle og blodige. Alle bilder er altså fra denne knallfotografens linse. Det er ikke shots av Sabbath, det skyldes en møkkagreie hvor kun fire utvalgte fikk lov å fange gamlingene på bilder, men frykt ikke, bare sjekk tabloider, eller lokalavisen, som faktisk var avisen som dreit seg med å slippe Sabbath for tidlig for en tid tilbake. Slik er verden dessverre, men da vet du hvor du finner bilder - ikke hos de som sliter ræva av seg hele året for metallen med andre ord :). Heavymetal.no er uansett en liten aktør og bør ikke klage når vi kommer inn og får dekke, kose oss og knipse så mye, så anse det kun som en utblåsing fra den alltid edruelige redaktøren ;).

Flere bilder er lastet opp hos fotograf Freimen, sjekk og lik på Facebook eller på Freimen.com (her kommer bildene asap). 

Leprous? Så ikke jeg de nettopp i Oslo? Joda, men slike band kan man ikke se for ofte. Og vi stressa nok bittelitt for å være der når de gikk på scenen, som var klokken 17:00. Siden akkrediteringen gikk på skinner kunne vi faktisk sitte nede og slappe av litt før bandet fyrte av, og det er aldri feil. Jeg prøver ofte å notere litt underveis, men ender ALLTID opp med å ikke bruke kråketærne mine. Denne gangen er det spesielt idiotisk, for her sitter jeg på jobb, og notatene ligger hjemme. Fantastisk. Men jeg prøver å vri litt på musikksenteret i hjernen, 

Bedre enn Oslo? Jepp, det var det, litt mer løssluppent, litt bedre scene/lys, veldig bra lyd, ikke for høyt, bare bra. Det er et fantastisk band dette, og uansett om man liker det eller ei, er det udiskutabelt kvalitet. 

 Dsc3206 2 Blues Pills, Tons Of Rock, Torsdag  Bilde til høyre: Blues Pills

Blues Pills var ett av banda jeg ville ha med meg i forkant, og det var supertfett å høre dette internasjonale bandet, med svenske Elin i spissen, legge tonene sine utover festningsplassen og nedover der vi kom labbende. De begynte faktisk før tiden, derfor var det et par minutter hvor vi kun hørte musikken. Og joda, konserten var bra. Helt definitivt ikke på høyde med det bandet jeg så i Sandnes for en tid tilbake, hvor intimitet og en tettere sound var våpen. Her på storscenen på Tons følte jeg de ble litt for små, og på flere måter følte jeg de ble som et oppvarmingsband å regne. Blant annet var det kjip trommelyd, og det var ikke bare fordi denne nye karen slo slapt (en jeg møtte mente det motsatte, men...), det var ikke spor av overhengmikrofoner. Om det var en nytenkende teknologi som var på plass vet jeg ikke, men uansett bar det preg av å mangle noe for å formidle maks trøkk. 

Ny gitarist siden sist også, da er de to, og denne nye kjørte også noe tangenter, som jeg følte var helt ok. De gamle låtene tror jeg nok jeg mener ikke var der de var sist, det manglet litt på ståpels, med overraskende nok fungerte den litt skuffende nye sangen Lady Of Gold, bra live. Det ble tid til en annen ny låt, men det er ikke så lett å mene for mye om noe man smaker på en gang. 

Man må stålsette seg for å følge med på de andre når Elin skinner der oppe, det var ikke lett, de har et sterkt kort i denne dama, både visuelt og vokalmessig. Men, de hadde litt å gå på før låtene kom der de skulle, dessverre. Bra var det uansett, men det manglet litt før forventningene mine ble oppfylt. Når Devil Woman kom på tampen, da våknet bandet skikkelig, da var det som om de fant det de hadde lett etter.

 Dsc3089 Tons Of Rock, Torsdag, Vreid  Bilde til venstre: Vreid

Vreid er ikke min kopp med kaffe, det bare er sånn. Jeg har sett de et par ganger før, og det blir for monotont og repeterende. Men, på Tons Of Rock i det Herrens år 2016, der funka Vreid rett og slett veldig bra! Om det var teltescenen, lyden, showet eller låtene, det ble bare en god greie dette. Det jeg har hørt av sisteskiva er mye bedre enn det jeg tidligere har smakt på, og de låtene jeg mener kom derfra var også de som la igjen mest fres denne torsdagen. At de var ett av få band med pyro hjalp også, hva i all verden folkens, er det så vanskelig å hive opp noen flammesøyler liksom? :) Og det er slike virkemidler som kan brekke opp sanger som går litt i ett spor, eller på markeringer som fra før fungerte, for å forsterke og optimalisere. Vreid ble et plusspoeng i boka mi etter denne konserten. Men som før er det et aber med vokalen, jeg er personlig ikke fan av denne raspende blandingen av death- og svart metalvokal. Uten at det betyr noe fra eller til, det er kun snakk om smak.

Mannskoret har jeg fint lite bra å si om. Om det funker i andre settinger, greit, men her falt de pladask for meg. Og når de velger kjipe låter, etter min smak, type De Lillos, Raga (?) og Ramones, i mannskor-drakt, da var ihvertfall jeg glad det hele tok slutt ganske fort. Jeg pratet med folk som både hatet og elsket dette, jeg lar det stå med rød strek over i min bok, så får heller dere som likte det frese litt der hjemme. Jeg tenker bare på hvor verdifull tiden der oppe på storscenen er, og hvorfor dette ikke var et teltscene-innslag. 

Et poeng med året var at noen av banda slik jeg følte det bommet noe på hvor de spilte. Det er ikke en lett oppgave i forkant, for når man så Raga Rockers og Black Debbath fylle teltet maks, og Vreid, mens et par-tre på storscenen spilte for mindre, da klør jeg meg litt i huet. Men samtidig er det snakk om tidspunkter også. Raga derimot, de hadde glatt vært en naturlig greie på storscenen.

Dyr mat, dyrt vann, dyr brus, og for dere som drikker, dyr øl. Det var gjennomgangstonen. Slik er det beklageligvis på festivaler, ofte, om det er skrudd opp unødvendig. Om det er leia som er høy og trigger det hele til kjipe høyder vet jeg ikke, men jeg er sikker på at mengden salg hadde gått opp på spesielt mat om prisene hadde blitt noe lavere. Og om det var vann tilgjengelig, gratis, var det svært dårlig skiltet. Jeg er en av de som gjerne drikker vann gjennom en slik helg, men som kvier meg for å slukke tørsten med vann til 48 spenn. Opplys meg gjerne om det var alternativer, og fiks gjerne slik at det er lettere å oppdage neste år. Jeg mener jeg kommenterte dette i fjor også. 

Dasser? Funket som gull. Selv på den stappfulle torsdagen var det alltid mulighet til å komme seg på dass uten å stå for lenge i kø. Eneste var vel om du valgte de som var ved hovedscenen, men det var mange spotter hvor man kunne dra ned glidelåsen og gjort sitt fornødne. Cudos for det!!!!

Rival Sons? Ikke sett live før, og det endte opp som en meget blandet opplevelse. I starten var det veldig spennende å følge amerikanerne, etterhvert mistet de litt av denne grooven, denne gnisten, og for meg gikk det opp og sakte ned, til det piffet ut. Litt jamming ble det, men ikke så mye at det burde plage noen. Bandet er til info retro amerikansk rock, det kan minne om en blanding av Wolfmother og The Cult, og som mange har sagt før, Zeppelin, Basisen til bandet liker jeg, men konserten denne kvelden ble en blandet opplevelse. Proffe på scenen, bra lyd, dette var absolutt et band som vet hva de holder på med, men som jeg mistenker har konserter der alt stemmer, og noen der det kanskje er litt mindre luft i ballongen. 

Det å få med seg alt var greit nok, det var få overlappinger, om man da ikke tar med lillescenen helt oppe på toppen, Huth. Der var jeg noen ganger, men da på bekostning av større band nede på området. Noen band ble ikke sjekket ut, noen ble hørt men ikke sett grunnet fullt telt, men på det jevne var det labbing og konserter tre dager til ende. Tøffe tak, men jeg er veldig glad i å kunne ta del i slike arrangementer, festivaler, der det bugner av liveband, hvor man kan se og kose seg, lytte og vurdere. Det at noen jobber hele året med å sette sammen en slik pakke er noe jeg er takknemlig for. 

 Dsc3489 Raga Rockers, Tons Of Rock, Torsdag  Bilde til høyre: Raga Rockers

Turen gikk til teltet, Raga Rockers, et band jeg aldri har likt, eller, et band jeg aldri har hatt et forhold til eller gravd meg ned i. Det som møtte oss var uansett smekkfullt telt, ikke en ørliten plass for å unngå regnet som torsdagen dessverre var preget av. Lyden av Raga og det fantastiske folkehavet er noe som forble mellom bandet og de som kom seg inn, vi andre hørte noen minutter, låter, og fant ut av at en tur opp på Huth, til et band som begynte rett etter, var en knall løsning. 

Og der oppe, på toppen av festningen, men en syk utsikt over Halden, der skulle Pil Og Bue forkynne sitt musikalske budskap. To menn, to menn som faktisk leverte ett av høydepunktene på Tons Of Rock for min del. På skive? Ikke helt der gitt, men live? Aiaiaia. Stemningen var ikke helt på plass før etter et par låter, men da ble det også veldig kult. Såre og mørke låter med innlevelse og engasjement, duoen fikk et stykk fan denne kvelden. Faktisk to, for begge Heavymetal.no's herrer ble bergtatt av det de malte av musikk med instrumentene sine. Og herlig trommelyd!!!! 

Jeg har som regel et tettpakket skjema på slike arrangementer, og på tampen, når klokka bikker midnatt, er det veldig lite piff igjen i meg. Banda som ender opp med å avslutte er ofte coverband som skal underholde folk som fortsatt er feststemnte og klare for nachspiel. Jeg så litt av Heatseekers, et par låter, hørte noe utenfor og hadde Roy og kompani på øret i turen ned mot bilen. Dette er et fantastisk tributeband, og det var godt med folk, godt med liv og en frekk sekkepipe i starten som garantert røsket folk ut av eventuelle døsige tilstander. 

Sabbath? Hm. Tør jeg å si at jeg egentlig ikke er fan av bandet med Ozzy? Ja, jeg tør det. Jeg har stor respekt for det de har skapt, det de betyr, men jeg er ikke direkte overentusiastisk, faktisk var det ikke et band jeg hadde krysset av som must see på min liste en gang. Men det er samtidig spesielt å oppleve denne siste konserten på norsk jord. Regnet plaget meg ikke, det var vi vant til siden det begynte å drysse ned akkurat når Leprous gikk på scenen - og det stoppet akkurat når Yr.no sa det skulle stoppe, midnatt. Helt utrolig. Regn fra første band til headlineren gikk av. 

Bandet spilte knallbra, Ozzy hadde ikke helt dagen, et par av låtene var fryktelig å høre på, Warpigs blant annet, huff. Men bandet spilte bra. Og Ozzy funka greit, på de fleste låtene synes jeg det var ok gjennomført, men det er og blir et skue å se denne karen traske rundt og levere etter så mange år, og med en kropp som har fått så mye juling. Det er nok på tide å slutte, men jeg håper kanskje på at de drar inn Martin eller Hughes, og kjører en turne med noen av de skivene som kom på sidelinjen. 

Den unge trommisen var råfet! Soloen var i overkant lang, men jeg vil tro det var en grunn til det, de tre andre satt vel og heiv etter pusten og drakk te :). Låtvalget var ok. Et par, som Fairies Wear Boots, falt sammen for min del. Den fungerer greit på skive, men her på Tons var den litt snublete. Det kjennetegner forresten flere av låtene, arrangeringen er litt annerledes, det flyter ikke så godt live på enkelte spor, og det er ikke alltid lett å bli klok på. Men så har du disse kjente, disse låtene hvor folk våkner til.

Mine favoritter var helt klart Into The Void og Paranoid, disse to var nær perfekte. Og Children Of The Grave, ikke minst! Ellers kjørte de gjennom låter som After Forever, Snowblind, Behind The Wall Of Sleep og Hand Of Doom. Siste der var som Warpigs preget av sur sang, og tanken kom på hvor mye vi skal ilegge bandet av velvilje, om det er akseptabelt å ikke snakke høyt om slikt. For noen er det det, for meg som anmelder er det jo et aspekt jeg gjerne setter fingeren på. Kanskje er det på tide at Ozzy slakker av litt? 

Jeg er glad for å ha sett bandet, og det var nok verdt den økonomiske delen for Tons Of Rock, for det var utsolgt og smekkfullt. Så fullt at gamle Yngve faktisk følte seg litt ukomfortabel. Jeg liker ikke når det bugner, når det er smekket med folk, men for balansen i bøkene vil jeg tro det gjorde godt. Hvordan man skal overgå noe slikt er vanskelig å se, men klarer de å få type like store band, dyre band, på Tons i årene som kommer, blir det spennende å følge med på. Aberet er jo at mange av banda i denne ligaen ikke spiller på så små plasser, fordelen for festivalen er at omgivelsene og settingen er så nydelig at man fort kan få ja. Maiden, Priest, Kiss, det er muligheter der ute. 

Dag 1 var over, og med min fantastiske evne til å ikke spise stort, var kveldsmaten kjærkommen hjemme hos Rune. 

 Dsc3420 2 Blues Pills, Tons Of Rock, Torsdag   Dsc3365 Raga Rockers, Tons Of Rock, Torsdag

 Dsc3367 2 Blues Pills, Tons Of Rock, Torsdag   Dsc3293 2 Blues Pills, Tons Of Rock, Torsdag

 Dsc2774 Leprous, Tons Of Rock, Torsdag   Dsc3374 Raga Rockers, Tons Of Rock, Torsdag

 Dsc3089 Tons Of Rock, Torsdag, Vreid   Dsc3107 Tons Of Rock, Torsdag, Vreid

 Dsc3220 Tons Of Rock, Torsdag, Vreid   Dsc2669 Leprous, Tons Of Rock, Torsdag