UnnamedSoas Promo 500x80

Triosphere + Mindtech + Decibelion (Oslo 20.01.17)

av yngve

16143792 1212263072144914 6987276058176441239 OFredags kveld stilte Trondheimsbandet Triosphere på John Dee i Oslo hvor de promoterer sin siste skive 'The Heart of the Matter'. Med seg hadde de to andre band, Mindtech og Decibelion, sistnevnte med trommeslager Truls Haugen fra Circus Maximus.

Bilde: Triosphere

Først ut er Decibelion, som starter med en rolig fade in før trykket av trommene og riffene tar av. Ved mikrofonen står det ei dame som uten forvarsel bryter ut i growls; hun viser mest energi og engasjement på scenen der hun står og headbanger med sitt flammefargede hår og lever seg inn i musikken mens hun synger. Bandet må selv be om frontlys, noe de får en kort stund, før vi igjen ikke ser ansiktet deres da lyset hovedsakelig skinte de i ryggen. 

De gjør et solid show, hvor lyden for det meste er ganske bra, gitarene drukna litt inni mellom, det samme gjorde vokalen til tider. Bandet hadde litt for lite engasjement generelt, og det virket som om vokalisten sleit litt med å nå dit der hun ønsket å være. Men, bandet ga det de hadde og leverte et show som de fleste så ut til å være fornøyde med, til tross for et veldig dødt publikum.

Etter en hard og passende avslutning, kan man tenke seg at dette er et band som kan bli interessant å følge videre. 

Neste band på scenen var Mindtech, som åpner med en harmonisk fade in før det bryter ut i progressiv metal med sangen 'Edge of the World'. Bandet viser fra første stund at de er energiske på scenen; hele bandet viser entusiasme og innlevelse i musikken. Det er gøy å se på, selv om de fikk noen tekniske problemer på første låt, samt at Mindtech også måtte be etter frontlys. 

Under de neste sangene er lyden enda klarere, og vi får høre vokalen som går både i lavt og høyt register. Vokalen blir kanskje litt for lys til tider, men når vi blir satt tilbake av de høye skrikene, som får nakkehårene til å reise seg, er alt tilgitt. Sangeren er flink til å la de andre bandmedlemmene få spotlight under soloer, hvor han trekker seg bak. 

16174420 1212263252144896 5862360635821733907 NBandet spilte for det meste sanger fra deres siste EP; Edge of the World, men fletta inn noen sanger fra deres debutalbum Elements of Warfare. De bestemte seg for å ta en cover av en Margaret Berger-låt i settet, og de fikk denne MGP-låten til å høres ut som noe de kunne gjort selv. Publikum er litt mer engasjerte under Mindtech enn de var under Decibelion, men fortsatt var det alt for lite liv til at man kan kalle det en god crowd, til tross for at bandet prøver å få de med seg. De avslutter med den stemningsfulle Misery, som begynner helt rolig og får mer trykk mot slutten, og vi får et flott skrik som avslutter Mindtech’s set."

Bilde til høyre: Mindtech

Kveldens hovedakt var Triosphere, som sparker igang det hele med 'My Fortress', åpningslåten på bandets siste album 'The Heart of the Matter'. Sangen starter med et rolig parti før vi får et aggressivt gitarriff, fulgt av en kraftig vokal. Publikum ser ut til å kose seg selv om de er lite engasjerte. 

Bandet følger opp med de enda mer energiske The Sphere og Driven. Når Departure kommer blir strobelys tatt i bruk, dette gjør at sangen blir veldig stemningsfull. 

Lysbruken ellers kunne vært bedre, da vi ofte kun ser silhuettene av artistene på grunn av mangel på frontlys. 

Når Human Condition kommer er det stemning i salen; det er kanskje det nærmeste Triosphere kom en ballade under hele konserten, da den er roligere enn de fleste andre sanger som ble spilt hele kvelden. Publikum ser i alle fall ut til å kose seg under denne låten. Så kommer Steal Away the Light fra deres siste skive. Denne er, som det blir sagt fra scenen, det nærmeste bandet kommer en hit -  den har vært spilt mer enn en million ganger på Spotify. De starter og får noen i fronten med seg på headbanging, og under hele konserten så det ut som dette var sangen bandet hadde mest glede av å spille live. De så ut til å kose seg ekstra mye på scenen under denne.

En av de sangene som stakk seg mest ut derimot var Trinity fra deres første album, en brutal og hard sang Dette er definitivt den hardeste sangen som blir spilt under konserten. Mot slutten får de med mer publikum enn de har resten av kvelden. Til tross for noe drukna vokal, blir dette høydepunktet under Triosphere’s konsert. 

De avslutter konserten på et høyt nivå med The Heart’s Dominion, som var den første sangen bandet slapp fra deres siste skive. Det ble en sang med energi og stemning som passet utmerket å avslutte kvelden med.  

De største innvendingene jeg har for hele kvelden var lysene, og det utrolig døde publikumet, som gjorde at stemningen i salen ble noe kjedelig.  Alt i alt ble det en god konsert med godt låtvalg. Bandet gjorde en god jobb på scenen, og spilte teknisk veldig bra til tross for denne litt drukna vokalen her og der. Det var for det meste en veldig god og klar lyd. Triosphere er et band som det definitivt er verdt å få med seg. 

Tekst: Christoffer Dreyer

Foto: Boris Danielsen (sjekk flere bilder fra kvelden HER ).

Takk til dere begge!!!! (Yj)

Bilder under: Øverst er Decibelion, så Ida/Triosphere.

16251575 1212263218811566 5074241735325192275 O

16143782 1212263078811580 1331468814703119113 O