Selskap: Tritech Music

Release: 01.11.13

Proggerne i Tritonus er tilbake, og det med bravur. Jeg liker denne litt tilbakeholdne proggmetallen de tilbyr, hvor vokalen ikke friker helt ut, hvor lydbildet ikke er smørkrem og hvor de våger å tenke bredde og variasjon. Her er det en progmetal som spenner fra å være teknisk overlegen til riff og innslag som er streite, og hvor de maler med kontraster i form av relativ rolige partier mot metallen.

Dette er flinkiser, det hører man ikke bare på at de er kapable instrumentalister, men også fordi de vet hvor og når, hvordan og hvorfor. Det er overspilles sjelden, selv om mange kanskje synes det kan bli for mange detaljer. Låtene får akkurat det de trenger, og flyten bevares for lytteren, og det blir dermed aldri kjedelig. Kløktig arrangering kaller vi det. Sammenligner man med en film, er det lik en to og en halv timers spillefilm som fort kan bli kjedelig om man ikke har en drive som holder interessen oppe. Det har Tritonus klart på Prison Of Light. 

Jeg husker bidragene på den idag litt obskure progsampleren A Gathering ..., og uten å ha hørt disse to forkant eller som grunnlag for sammenligning når denne nye ble anmeldt, mener jeg at de ikke har endret seg så altfor mye. 

Vokalen er veldig ufarlig, men veldig bra. Fra å forlange respekt til å legge seg flat og trenge kos; Rolf Kristensen styrer det vokale, og på mange måter hele skiva, trygt i havn. Skuta var aldri ute og kjøre, det var aldri veldig stygt vær, men litt bølger kan vi bekrefte at Tritonus var innom. Ikke en facecrusher av teknisk progressiv metal, men en kontrollert, detaljert utgivelse som både holder det melodiøse i hevd og fikser å holde interessen ved hjelp av kul låtbygging. 

Jeg opplevde ikke å frike ut, å hytte med never og bli lamslått av noe, men jeg koste meg veldig i selskap med Prison Of Light. Sjekker du soloen på Demons, hører du litt av detaljene jeg mener er med på å heve kvaliteten på skiva. 

Jeg har ikke helt blitt enig med meg selv om Tritonus har et eget uttrykk, noe som kan skille de fra mengden og noe som får lytterne til umiddelbart å vite hvem det lyttes til. Detter er nok et band som trenger et par skiver til for å skape seg en personlighet, men fans av sjangeren vil jeg tro spinner denne såpass at låtene blir velkjente og hvor man kommer litt under huden på Oslobandet. Jeg har litt igjen til dette punktet, men med Prison Of Light er jeg godt på vei.

Kult å ha dere tilbake. I balanse med min subjektive synsing og den objektive vinklingen som tilsier at dette ikke kan forbigås i stillhet, havner vi kanskje på en lavere karakter enn nisjemagazinene hoster opp, men karakteren er sterk og det var rett før jeg vippet opp til neste hele tall.

7,5/10

Tracklist:

Tritonus@www

Tritonus@Facebook