Selskap: Blood Harvest

Release: 12.06.2015

Ungarsk Death Metal med barsk attityd og brutal framtoning.

Platesamlinga er ikke akkurat overrepresentert med artister fra Ungarn, og dermed blir nysgjerrigheten pirret litt ekstra når et band herfra ramler inn i den digitale postkassa. Vi starter med litt kjapp bakgrunnsinfo om bandet først: Tyrant Goatgaldrakona startet opp i 2009 og Horns in the Dark – som forøvrig er deres fullengderdebut – ble opprinnelig utgitt på cd i 2013. Den relanseres nå fordi Blood Harvest gir den ut på lp. Det er altså et relativt nytt band det er snakk om, men duoen har vært aktive i andre band i en årrekke.

Horns in the Dark går rett i strupen fra første sekund og serverer kompromissløs Death Metal helt på samme nivå som de beste i klassen. De har snekret sammen noen eksplosive åpningsriff, og i kombinasjon med kraftfull produksjon, bra sound og heftig gitarlyd, fremstår de som et skikkelig aggressivt monster av et band. Faktisk er førsteinntrykket så overveldende at det tar noen runder før svakhetene ved låtskrivingen åpenbarer seg, men det kommer jeg tilbake til.

Presseskrivet kaller dem for Ungarns svar på Incantation, og det gir en ok pekepinn på hvilke type Death Metal det er snakk om. Legg til tendenser fra finsk Death Metal og War Metal og man er rimelig nær en bra presisering av geitetyrannenes virke. Tre stikkord jeg har notert under lytting er «voldsom», «primitiv» og «variert». De to første passer bra sammen, men sistemann henger tilsynelatende ikke helt på greip. Ved mer oppmerksom og konsertrert lytting kommer det tydelig frem at den nådeløse brutaliteten ofte løses opp i mer mid-tempo powerchord-riffing og at låtene ofte har en mer omstendelig struktur. Dette er med på å gjøre skiva variert, til tross for de tidvis simple byggesteinene de bruker.

Det er også her svakhetene deres gjør seg gjeldende. Incantation er viden kjent for å fikse både aggressivitet og mer dooma og surklende partier (det er vel ikke langt unna at de kunne varemerket den komboen), og det er lett å skjønne at andre vil forsøke seg på noe av det samme – siden plateselskapet først trekker paralleller mellom bandene og åpner for dette synet. Tyrant Goatgaldrakona er i sitt ess når de stormer på i fullt firsprang og gruslegger alt de møter på sin vei. Mindre heldig er de når de forsøker å presentere de samme riffene i en litt annen tapning og med et mer streit trommekomp bak seg. Da blir det veldig tydelig at de burde laget riff som går over flere takter, eller iallfall med to forskjellige endinger.

Summa summarum er det likevel noe fascinerende ved Horns in the Dark (tror det må være det voldsomme soundet), selv om det totalt sett blir for ujevnt og for mye midtempo. Bandet skal likevel følges videre, for hvis de enten rendyrker det aggressive eller fikser å kreere mer interessante og utbroderende riff i de seige partiene kan det virkelig løsne neste gang.

Tyrant Goatgaldrakona@Facebook

6/10

Tracklist:

1. The Mountains of Irkalla (From Life to Death)
2. The Thief of Lies
3. Church of the Fire
4. Dawn of Decay
5. Horns in the Dark
6. King of the Desert (Malkum In Rex)
7. Arcanum-Secretum