Deception Add 050324 Karmøygeddon 24

Zifir "Kingdom of Nothingness"

av rune stordahl

A2254949991 16Selskap: Duplicate Records

Release: 22.09.17

Snø og granskog på tyrkisk.

Noen kjappe fakta først: Bandet har holdt det gående siden 2006. De startet opp som en duo, fikk et tredje medlem, en av grunnleggerne sluttet og har fortsatt som duo siden. Dette er den tredje fullengderen deres og det er ingen overdrivelse å si at de er tungt inspirert av den norske scenen tidlig på nittitallet. Selv om de holder mer igjen på tempoet og har en snevrere riffpalett de benytter seg av, som man også kan kalle en mer rendyrket stilisme om man ønsker.

Kjøp skiva hos Duplicate Records HER .

Skiva har ikke falt særlig i smak og den har vært en prøvelse å komme igjennom i ett strekk. Den har fått utallige sjanser siden tidlig juli i år, men bortsett fra spor 4 og 6 gir den nada. I disse to sporene makter de å skape uhyggelig og ekkel stemning med de enkle byggesteinene sine og klarer å skape en suggererende atmosfære som er fullstendig fraværende i det resterende låtmaterialet. I spor 4 funker raspevokalen, det ensformige og monotone rytmiske kompet, synthen og tremoloriffene bra. Det partiet med renvokal som akkompagneres av trommer (og bass?) kan jeg spare min begeistring for. Det hadde fungert bedre med en renere a-lyd og stødigere intonasjon. Nå låter det småsurt og som om han har en potet i halsen. Det varer heldigvis ikke så lenge, og de plukker opp igjen den ekle stemningen de etablerte i sporets første minutter, før de abrupt stopper låta. Spor 6 har en rituelt og dunkelt preg ved seg, selv om det er mer for et mellomspill å regne, men her også får de til noe gjennomført med de simple og enkle byggesteinene sine.

Zifir@Facebook

Resten er det egentlig ikke særlig mye godt å si om. Spor 3 inneholder f.eks det værste Darkthrone-ripoff-riffet som noensinne er laget, og blastbeaten på låta klarer ikke å holde takten skikkelig. I spor 5 får man så fnatt av den rykkete gitarklimpringen og det haksete trommekompet i starten at det er nødvendig å skippe låta før den er kommet halvveis. Og sånn kunne surmagetheten fortsatt, men du skjønner tegninga, så noe videre utlegning blir det ikke. Kort fortalt: dette må være den dårligste Black Metal-skiva jeg har hørt på en del år.

2/10

Tracklist:

  1. Befog
  2. The Relief In Disbelief
  3. Mina
  4. 769
  5. Diabolis Praescriptum
  6. Common Insanity
  7. A State Of Chaos
  8. As Weak As Your God
  9. Abet
  10. Echoes From Nowhere
  11. The Ascension
  12. A Crowded Nothingness