Porsgrunn
14.02.2007
Myrkgrav har vi ikke vært innom tidligere her på Hm.no. Med en nesten rykende fersk debutskive av finfin kvalitet ute var det sannelig på tide å gjøre noe med den saken. Bandet er kreasjonen til en mann, Lars Jensen, tidligere kjent under pseudonymet Leidolfr. Litt hjelp har han fått underveis, men det kan du lese mer om nedenfor.
Jensen har mye på hjertet han så finn fram kaffekoppen eller den giften du nå enn måtte foretrekke å putte i deg, sleng beina på bordet og få et innblikk i den unge mannens verden.
Først og fremst er det vel på sin plass å gratulere med debutskiva. Du ser tydeligvis på dette som et stort fuck-off til enkelte som ikke trodde på deg og ditt, så hva med motivasjonen videre nå da?
"Jo takk! At skiva er ment som et slags fuck-off, kan jeg derimot ikke si meg helt enig i. Først og fremst er det lysten til å lage et ærlig og komplett arbeid som har drevet meg framover mot målet. Det at folk ikke har hatt tro på hva jeg har holdt med på, får nesten være deres egen sak; jeg kan jo ikke akkurat styre hva folk skal synes om hva jeg sysler med. Alle har forskjellige meninger angående de aller fleste aspekter i livet, og om noen velger å motarbeide andres, er vel det et ganske fånyttig og egoistisk forsøk spør du meg. Mange har jo ofte erfart at stille protest funker bedre enn knyttnever i hytt og gevær også, så å lage et stort verk som skriker fuck-off, funker vel gjerne litt mot sin mening.
Nå har jeg riktignok ikke nådd målet helt ennå med denne skiva, men den kan utvilsomt sees på som et viktig delmål, hvilket betyr at dersom bandet ikke lenger eksisterer før alt er fullført, har jeg iallefall noe godt å se tilbake på, uten anger."
Jeg må si at du ser ut til å legge ned usedvanlig mye jobb i å skape et helhetlig produkt hvor tekster, coverart og musikk går veldig godt i hop. Hvorfor er dette så viktig? Hvorfor ikke bare rable ned noen ord om tusser og troll, slenge ved noen dystre bilder og konsentrere seg om selve musikken?
"Som sagt var min intensjon fra starten av å lage et så helhetlig og ærlig produkt som overhodet mulig. Jeg har fått nok av halvhjerta forsøk av den typen du så fint nevner her, og synes at hvis man først skal engasjere seg i slik en bransje, så må det gjøres med største ærlighet og glede for det man skal arbeide ut. Når det er sagt, skal jeg selvsagt ikke legge skjul på at det er musikken som utvilsomt har tatt lengst tid å fullføre; alt annet har kommet i andre rekke. Jeg hadde jo faktisk all musikken fiks ferdig før jeg begynte å jobbe med konseptet til det lyriske og visuelle. Den arbeidsmetoden har funka veldig fint for meg, så sånn kommer det nok også til å fortsette, selv om jeg tror jeg har funnet det rette konseptet å fortsette med i lang tid framover."
Sett i det perspektiv at du er så opptatt av konseptet er det litt overraskende at du har tatt med de to gamle sangene. Du sier jo selv at de ikke passer helt inn...så, hvorfor bryte med konseptet helt bevisst?
"Jo, nå skal du høre:
Tjernet
var den aller første sangen jeg skrev for Myrkgrav, og sammen med
Olav Tryggvason,
som var den første låta som fanget oppmerksomhet rundt om i scenen, så kan du si at disse to definerte litt hva det musikalske begrepet i
Myrkgrav
går ut på. Derfor ble det et ganske naturlig valg at jeg inkluderte dem på skiva, og musikalsk sett kan vi vel ikke si at de skiller seg veldig ut fra resten. Jeg kunne selvsagt ha skrevet nye tekster til dem, men da hadde kanskje noe av poenget med å inkludere dem som gamle låter forsvunnet litt igjen? Kort og godt kan det sies at de ligger der som milepæler i bandets musikalske historie, på tross av at de kanskje ikke er de beste låtene, hehe..."
Selve konseptet er basert rundt lokalhistorikk. Kan du utdype litt?
"Som sagt hadde jeg jo all musikken klar på forhånd og da satt jeg egentlig der med skjegget i postkassa, for jeg var slett ikke sikker på hva slags lyrisk konsept jeg skulle knytte til hele denne greia, annet enn at det måtte inneha en viss ekthet. Jeg har jo alltid vært interessert i lokalhistorie og det å grave i gamle bøker for å lete opp dagligdagse historier fra gammelt av, og en dag slo det meg vel bare at det så perfekt kunne inkorporeres i bandsammenheng. Jeg er rimelig tett knyttet til opphavet mitt; lokalområdet, familiebånd og denslags, og derfor var det veldig naturlig å utarbeide et så
lokalt
produkt.
Arbeidsmetoden med det lyriske tok en god del tid, siden jeg leste igjennom flere bøker mange ganger på leting etter historier jeg syns ga den rette
feelingen
til hver låt. Det hadde sikkert vært lettere å bare plukke ut de første og beste fortellingene og sporadisk knytte dem til hver låt, men igjen kommer dette med dedikasjon inn i bildet. Da jeg kom så langt som at historiene jeg hadde valgt meg ut skulle skrives om til tekster, var det også en tidkrevende prosess, siden jeg gjerne ville beholde så mye av den opprinnelige historien som mulig, samtidig som tekstene måtte ha en naturlig lengde til hver låt. Med andre ord, brukte jeg mye av tiden på å luke ut uvesentlige setninger av de komplette historiene, slik at de til slutt ble til tekster. Man kan si det er veldig lite tekst, men mye historie i lyrikken...:)"
Du har forklart og oversatt lyrikken inne i bookleten, så det må bety mye for deg at innholdet blir spredt og forstått. Hvorfor skal verden egentlig bry seg om lille Ringerike? Hva vil du at folk fra Asia, Sør-Amerika og gudene vet hvor skal få ut av tekstene dine?
"Det handler ikke så mye om at historiene er fra akkurat Ringerike (ikke alle er fra Ringerike heller, mye av det kan spores tilbake til Sørkedalstraktene), men heller om at selve handlingene i de spesifikke historiene er såpass interessante at de fortjener en plass i lyset. Ikke mange andre enn de veldig få eierne av de gamle og fillete bøkene historiene er publisert i har noensinne hørt om dem, og det synes jeg er fordømt synd, siden det ofte er stor underholdningsverdi i mye av det som står skrevet. Det er nettopp dette som er essensen av det lyriske; gode historier som fortjener å bli gitt en sjanse til å bli sett og opplevd. Det går kanskje an å dra paralleller til
Asbjørnsen og Moe
og
brødrene Grimm?
Det med at historiene hovedsakelig er fra Ringerike, har vel mest med å gjøre at folk får noen knagger å henge konseptet på, slik at de kan forbinde det med noe."
Hva med låta De to spellemenn? Hvordan passer en dansk tradisjonsvise inn i konseptet ditt som er sentrert rundt lokalmiljøet?
"Jeg skal være ærlig og si at den rent tekstmessig ikke går så hånd i hånd med resten som den kanskje burde, men da jeg først hørte låta a capella, slo det meg at denne låta
skulle
jeg omarrangere, for det var noe jeg ikke kunne sette fingeren på med den som låt spesielt. At den er fra Danmark har vel ikke stort å si uansett, da skandinavisk folkemusikk gjerne inneholder mange av de samme formlene. Ja, også var jeg sleip og skreiv om den første setningen i låta da, så navnet på stedet handlingen foregår ligger på Ringerike istedenfor i Danmark, hehe..."
Du har stått for det aller meste selv. Det er ikke så lett å finne folk har jeg forstått, men er du også en liten kontrollfrik? Hadde det ikke vært nyttig med flere øyne og hoder til å vurdere ting eller er du uansett hjernen bak bandet som vil kjøre din pakke uavhengig av andre? Hva krever du av eventuelle faste medlemmer?
"Du kan utvilsomt kalle meg en kontrollfrik, hehe. Så lenge jeg holder på med noe jeg sjøl har kreert, så lar jeg sjelden andre ta noen ledende roller i arbeidet med det, selv om jeg ofte lar kollegaer komme med innspill om hva som er bra, mindre bra og helt ræva. Såkalte 'second opinions' kan ofte være utrolig viktige, og jeg lar ikke min egoisme stå i veien for det.
Når det gjelder faste medlemmer, så er vel ikke det noe jeg regner med at
Myrkgrav
noensinne får. Kanskje livemedlemmer med tiden, men noe annet tviler jeg på. Hvis jeg hadde valgt å slå meg sammen med noen andre for å skrive musikk av samme sjanger, hadde jeg nok sett meg nødt til å skifte bandnavn og starte på nytt, siden
Myrkgrav
på sett og vis er et prosjekt med utspring i dårlige erfaringer med komplett band-situasjoner. Med andre ord; rimelig utelukka å dra inn faste medlemmer i
Myrkgrav,
siden de neppe hadde tolerert arbeidsmetodene mine. :)"
Samtidig som du altså har stått for veldig mye har du huket inn litt hjelp her og der, både til tekster og noe spilling/vokalt. Kvinnevokalen hadde vel blitt smått vrien for deg å framføre, men er resten av bidragene mest for moro skyld eller har disse personene bidratt med ting som du selv ikke var i stand til?
"Det ligger godt gjennomtenkte grunner bak å dra inn andre folk til å ta seg av deler av utøvelsen, ja. Jeg hadde jo egentlig planlagt å ta meg av all vokalen sjøl, men måtte til slutt bite i det sure eplet og innrømme at jeg rett og slett ikke er en flink nok vokalist til å ta meg av reinvokalen. Derfor fikk jeg tak i
Sindre Nedland,
og etter han hadde vist meg de første testene, som imponerte meg enormt, ga jeg ham kunstnerisk frihet til å legge på så mange andrestemmer og harmonier som han følte for. Så de fengende koringene som dukker opp i de fleste låtene han synger på må du nesten takke ham for, hehe."
Når det gjelder
Espens
bidrag, så gikk vel ikke akkurat det som planlagt.
(Espen Hammer, Lumsk. S.S.)
Egentlig lånte jeg inn ham fordi jeg ikke er god for stort annet enn å doble gitarene når jeg spiller bass, og tenkte at interessante basslinjer aldri har tatt livet av noen. Nå skjedde det imidlertid så mange forviklinger da han skulle spille inn bassen, at spora hans ikke kunne brukes på alle låtene. Jeg har sett mange kommentere at bassen er rimelig fraværende på skiva, og nå skjønner du vel kanskje hvorfor.
Og ja, den lille kvinnevokalbiten spiller forresten en viktig rolle i låta, hehe. Du skjønner det, at det er
Gygra
som ytrer de ordene i historien, og siden Gygra er et kvinnelig kreatur, syns jeg det ville være tøft å ha det sånn i selve låta også. En kjekk liten detalj, det der."
Det meste her er spilt inn og mikset i ditt eget studio. Hvordan ser du på produsent/teknikerarbeidet kontra det å skrive/framføre musikk? Er studioarbeid noe du kunne tenke deg å jobbe mer med? Kanskje også med andre band? Resultatet har jo så absolutt blitt bra det...
"Lydteknikerjobben og låtskrivingsprosessen går litt hånd i hånd hjemme hos meg, og noe av grunnen til det er jo at jeg har en brennende interesse for lydteknikk. Siden
Myrkgrav
alltid har vært et reint studioband, har det jo blitt til at man har lært seg enkelte triks når det kommer til det tekniske også, og det har vel igjen ført til at interessen for lyd generelt har vokst seg større. I disse tider driver jeg og oppgraderer studioet, så du skal ikke se bort ifra at jeg kanskje vil ta inn noen band som trenger innspillingsmuligheter, fortrinnsvis til demoinnspillinger, framover. I tillegg har jeg også et ønske om å søke meg inn på
NISS
til neste år, for å virkelig lære lydteknikeryrket å kjenne. Litt ergerlig er det riktignok at jeg har blitt betraktelig flinkere til å skru lyd etter at skiva er ute. Jeg skulle gjerne ha korrigert enkelte ting litt til før den ble sluppet, merker jeg. :)"
Jeg la merke til at du har bidratt på Formloffs glimrende Adjø Silo og du er også vokalist i Sworn og Quadrivium. Er dette mer som hyggelige avbrekk fra hovedlekegrinda å regne? Arbeid hvor du bare kommer og gjør en jobb uten press og stress, eller har du hatt skapende oppgaver også i disse banda?
"At jeg har bidratt på Formloff-skiva er nok feilinformasjon, dessverre. Men jeg har jobba mye sammen med
Marius
i nevnte band, så vi har hverandre i takkelistene på skivene våre :).
(Et tilfelle av forhastede konklusjoner fra min side S.S.)
Når det gjelder det at jeg er vokalist i de to andre banda, så har vel det med å gjøre at jeg har et behov for å gjøre jobber i litt forskjellige sjangre, for ikke å bli for enspora i uttrykket. Jeg må innrømme at det har blitt litt vel stressende å være med i tre prosjekter med relativt forskjellige typer musikk, og det spørs om jeg ikke må trekke meg fra ett av dem med tida. Det er det der med tidsklemma, som vi alle sliter med fra tid til annen. At det å kombinere tre band, skole og privatliv ikke alltid går like godt ilag, kan jeg skrive under på. Så det er altså en del press på tross av at jeg ikke har noen fremtredende rolle som skapende artist i verken
Quadrivium
eller
Sworn."
I og med at du er vokalist i disse to andre banda; er det sangjobben som er din primære rolle også i Myrkgrav? Altså, om du hadde hatt med deg fullt band, hadde du da konsentrert deg om vokalen?
"Vanskelig spørsmål det der. På en måte prøver jeg å holde de forskjellige instrumentene og rollene i
Myrkgrav
likestilt, så det ikke skal skorte litt eller mye på ett eller flere av dem. Allikevel har du nok rett i at dersom det hadde blitt liveband ut av det, hadde jeg hovedsakelig holdt meg til å ta meg av vokalen, siden den har såpass mye å si for sounden i et band. Gitarister, bassister og synthister kan man gjerne få til å gli litt mer nøytralt inn i lydbildet, men sånn er ikke akkurat saken med stemmen til et menneske. Ei heller med ville trommiser, hehe. Drømmeposisjonen for meg i en livesetting med
Myrkgrav
hadde med andre ord vært å synge samtidig som jeg hadde spilt trommer, selv om mange ser på det som en nedtur for et band. For ikke å nevne at jeg ikke er stort til trommis.
Det er vel kanskje litt paradoksalt at jeg er vokalist i tre band, selv om jeg egentlig ikke kan fordra å synge. Noe av det absolutt verste jeg veit er å stå i studio og synge den samme fordømte strofa for ørtende gang uten å være fornøyd; og resultatene daler gjerne i takt med humøret. Det er vel kanskje bare jeg som hører at jeg har sunget
Samuel, salig han var
minst tredve ganger i
Finnkjerringa,
men om ikke jeg er fornøyd sjøl, så kommer det ikke ut for allminneligheten. Sånn er det med den saken."
Det har vært en relativt stor utvikling i Myrkgrav siden starten virker det som. Ut fra det jeg har lest vil jeg tro at det er bevisste valg som ligger til grunn her. Fokuset ditt ligger et litt annet sted nå enn da Myrkgrav startet opp. Hvordan vil du beskrive din egen utvikling som musiker i løpet av disse få årene og hvor tror du veien går nå?
"Utvikling har det utvilsomt vært, og forhåpentligvis for det bedre. Da jeg starta opp bandet, var jeg vel ikke stort mer enn en Black Metal newbie, som det så fint heter, og jeg hadde ikke stort andre mål for øyet enn å lage ekstrem musikk. Så ble jeg plutselig gammel og bitter (hehe), og da endra fokuset seg litt. Kan vel kanskje si at jeg ga meg sjøl et realt spark i ræva og bestemte meg for at hvis jeg først skulle drive et band, så måtte visse prinsipper opprettholdes. Med andre ord måtte noen regler inn i bildet, noen kvalitetssikrende regler. Den enkleste måten å forklare dette på, er at bandet gikk fra å skrape i lakken til å skjære litt djupere i kjøttet; det ble litt mer dybde og hold i hva jeg sysla med. Det er jo ingen hemmelighet at alder har en del å si for tankegangen til et menneske, og det har nok vært en av hovedgrunnen til at
Myrkgrav
har utvikla seg så mye på så kort tid, selv om jeg ikke akkurat er noen gamling enda, hehe. Mer utvikling kommer det nok også til å bli, så jeg tror nok ikke
Myrkgravs
sound er fastsatt for evig tid, for å si det sånn. Skal ikke se bort ifra at det blir enda mindre metall i det musikalske uttrykket i framtida... Jeg ser at dette ble et rimelig svevende svar, men da får folk bruke huet og dra sine egne konklusjoner :)."
Det Germanske Folk er ikke akkurat noen major, men de har da sikret seg god distro via Twilight. Skiva skulle altså ha mulighet til å komme seg rundt omkring i verden. Det som det derimot kan skorte på er vel promoarbeidet hos DGF. Hvor fornøyd er du foreløpig med det de har gjort?
"Jeg må medgi at det eneste som er litt kjett med å være på DGF, er at de ikke har noen ordentlig distribusjon i Norge, og at de fleste misforstår navnet deres grundig. Resten av arbeidet de har gjort for bandet har jeg absolutt ingenting å utsette på. De har skaffa mange(!) anmeldelser, sørga for at bandet blir omtalt og intervjuet i noen av de største bladene, og generelt stått på for meg, så det at det skorter på promoarbeidet deres kjenner jeg ikke til. Nå er det jo som sagt sånn at de ikke har noen ordentlig distributør her til lands, så da blir det også litt mer min oppgave å stå for promoteringa i Norge. Med andre ord, er det meg du skal klandre for dårlig promoarbeid, hehe. Det skjedde også en lei sak tidligere i høst som jeg er meget takknemlig for at de sto på for å rydde opp i: Egentlig var det meninga at jeg skulle få mine eksemplarer av skiva i god tid før utgivelsesdatoen, slik at jeg kunne holde meg ajour med bestillinger og ikke havne i bakevja. Selvsagt måtte tollen og fraktselskapene skape et helvetes surr og nekte å sende eksene med skiver videre, men etter tre måneder med krangling over telefonen og utallige esker med Myrkgrav-Cder sendt i retning meg, kom de endelig fram, takket være Thiess & Co. Konklusjonen er at jeg er strålende fornøyd!"
Jeg har inntrykket av at du er litt fed-up av en del ting som er typiske for metallscenen. Noen frustrasjoner du føler for å lufte så gjør gjerne det...
"Du har så rett så rett. Det største problemet med metallscenen er den fordømte trangsyntheten som regjerer i store deler av den. At folk vokste fra uttrykket
true
for noen år siden er vel og bra, men allikevel sitter det så mange der ute som nekter å gi et bra band en sjanse for en eller annen totalt banal grunn, for eksempel at gitaristen har krøllete rødt hår og fregner, for å sette det på spissen. Hvis folk absolutt vil være så innsnevra i tankegangen, så må de gjerne det, men hva skjer med gleden i å drive med musikk og lytte til musikk da? Jeg fremstår kanskje som ei missedronning som ønsker meg fred på jorden med disse synspunktene, men poenget mitt er iallefall at et litt åpent sinn aldri har tatt livet av noen. For at jeg ikke skal fremstå som en som hater alt som har med metall å gjøre, men samtidig drive med det sjøl og virke hyklersk, så trur jeg vi sier stopp der, hehe."
Helt til slutt. Du brukte tidligere et pseudonym, men det har du bytta ut til fordel for ditt eget navn. Hvorfor?
"Det er to hovedgrunner til det: Den viktigste er nok at jeg ser på det som mye mer logisk å stå for noe man har kreert med sitt eget navn istedenfor å skjule seg bak et dekknavn. Er man stolt av sitt arbeid, ser jeg heller ingen grunn til å skjule hvem som har gjort det. Kanskje er det også lettere å ta kritikk som konstruktiv dersom man ikke gjemmer seg bak en falsk figur?
Den andre grunnen til at artistnavnet sa takk og farvel er fordi det minner meg om typiske ”fjortenåring med BM-band”-type greier. Sånne som skal framstå som tøffe og skumle, veit du. Sånn ser ikke akkurat jeg på verken meg selv eller bandet, så da blei det også litt feil å bruke et pseudonym. Enkelt og greit."
That`s all folks. Sjekk ut
Trollskau, skrømt og kølabrenning
hvis du liker melodiøs ekstremmetall med folkinnslag. Skiva er faktisk en aldri så liten godbit og den kommer således ikke til å samle støv i min hylle.
(Intervju kommer 14.02 klokken 10:00 Yj)
|
|
|
|
