 |
|
Oslo
12.03.09
Øystein Brun & co er i studio for å nedtegne nok et kapittel i
Borknagars
historie. Spørsmålet alle stiller seg, hvordan fortsetter beretningen om ett av Norges mest episke metalband? Jens Ryland gir deg svarene og mer til. I tillegg får du en gjennomgang av skivas ti spor, hvor Øystein guider og forteller litt om sporene som kommer (og ikke) på den ennå navnløse utgivelsen.
Jens, hvordan er det å være tilbake i studio med Borknagar?
"Jeg kan vel starte med å si at
Borknagar
nå jobber litt på sin egen måte i studio, det er ikke lengre sånn som da vi reiste til
Woodhouse
i
Dortmund
og bodde der i en måned nesten alle mann mens vi spilte inn skive. Så jeg må innrømme at på grunn av teknikaliteter har jeg faktisk ikke satt foten min i studio helt enda.
Jeg kjørte trommene opp til
Top Room
dagen før
Øystein
og
Dave
ankom, men det var snøstorm, så jeg ble sittende fast nedi bakken 100 meter fra studio.
Børge
fikk starte opp Volvoen (med piggdekk, han som ikke bor i Oslo) og kom meg i møte. Så lempet vi over utstyret og jeg kunne snu å kjøre hjem. En tur som skulle ta 2,5 timer tok nesten 6, så jeg avlyste mine planer om å dra opp en ettermiddag etter jobb. Og det har jo vært helt snøkaos i Østlandsområdet siden.
Så selve følelsen av å være i studio igjen har jeg jo ikke, men når det gjelder preprod og forberedelser, må jeg si at jeg ikke har hatt en slik godfølelse i magen på en stund. Jeg gleder meg svært mye til at
Øystein
og jeg skal inn i februar og spille inn gitarsporene..."
Kan du fortelle litt om innspillingen så langt?
"Første uka er gjort unna, og da er alle trommesporene spilt inn med pilotgitar. Vi sitter fortsatt og venter på en råmix fra
Øystein,
men da han og
Dave
var innom i Oslo på fredag, var gamlefar i fyr og flamme, veiva med armene og sa ord som
attitude, prog
og
power
hver gang han fikk anledning. Han var fornøyd kan man si."
Foruten Inferno, hva gjorde du i perioden da du hadde
permisjon
fra Borknagar?
"Oj, det har vært en stund vet du, og jeg har rukket å gjøre endel ting. Kort summert brant jeg opp alt kruttet mitt, man kan kalle det en versjon av å være utbrent. Jeg var så møkka lei av musikkbransjen at jeg kutta helt ut. Jeg var så lei at jeg nesten solgte min kjære
Les Paul Custom
på et tidspunkt da jeg trengte penger, men en god kompis overtalte meg til å beholde den. Tenke seg...
Så jeg hoppa på et tilbud om å starte et firma i byggebransjen med en god venn. Dette var forholdsvis bra timet da jeg også var på vei til å bli pappa, så jeg dreiv der i nesten 2 år. Jeg har ikke så mye fint å si om byggebransjen heller gitt, så jeg ga meg der og jobbet med flere ideer frem til jeg begynte å jobbe i en bar eid av en venn. Jeg har vært her i 2 år og driver nå stedet. Vi har også bygd en restaurant som har vært åpent i 4 måneder, og driver og bygger på en bar/nattklubb nedi gata her.
Prosessen med
å bli voksen
er nok også det som har gjort at jeg til slutt
meldte meg inn
i
Borknagar
igjen. Jeg har et helt annet syn nå på hvordan vi kan gjøre ting, jeg har en helt annen ambisjon om hva vi skal oppnå som er mer på linje med
Øystein.
Nå er vi her for å ha det gøy, det er valgene våre preget av. Musikk er en del av livet, ikke det som dominerer livet."
Konserten på Screamfest var - by the way - kanonbra. Er det godt å regjere litt på scenen igjen? Blir Borknagar mer synlig i konsertsammenheng nå fremover, eller er bandet fortsatt som en kuriositet å regne i konsertsammenheng?
"Scream ble en spesiell konsert ja, men for meg har alltid livebiten vært drivkraften. Vi kommer til å spille kun så mange konserter som alle i bandet har kapasitet og lyst til å gjøre, så man ser ikke oss på noen 5 ukers turne i overskuelig fremtid. Men det skal være mer enn 3 konserter på 6 år. På tide vi kommer oss ut av Norge en tur og spiller litt her og der,
Wacken 2009
er bekreftet allerede.
Igjen, motivasjonen er å ha det gøy. Det betyr opplevelser utover det å stå på scena. Da mener jeg ikke 9 timer kjøring mellom konsertene, hvor man sover på gulvet i en minibuss! Vi er en bedagelig gjeng, voksne er vi jaggu også blitt. Da stiller vi litt andre krav. Så ja, det blir litt flere konserter fremover, men vi blir ikke å finne på hver kneipe på
melkeruta
gjennom sentral-Europa."
Ett band, tre nasjonaliteter. Det opplagte spørsmålet er: hvordan preger landegrensene resultatet?
"Det er mange band som ikke kunne drevet på som vi gjør. Vi er en flyktig gjeng av individualister, vi marsjerer ikke alltid i takt. Flere av de større bandene er helt avhengige av å ha ukentlige øvinger med bortimot militær kustus, mens vi øver når det trengs. Da kan vi like godt bo på hver vår side av verden. Så har du denne teknologien da, he,he. Preproduksjon går helt fint med overføringer, hjemmestudioer osv. Så neida, landegrenser er ingen hindring for oss."
Hvordan har din deltagelse vært denne gang?
"Joda, men jeg har jo ikke helt kommet i gang..."
Er dere fornøyd med den nye mannen bak trommene?
"Øystein
skryter. Jeg har selv bare sett litt på
You Tube
i tillegg til Arsis-plata, så jeg kan vel ikke uttale meg helt enda. Han er en grei kar som kommer til å skli rett inn i gjengen. Han er ikke noen nybegynner kan vi vel si."
Hvor lenge beregner dere på innspillingen. Kan du fortelle litt om valg av studio og produsent? Er det fortsatt Toproom og Børge Finstad som gjelder?
"Ja,
Børge
is the man! Vi kan vel si at vi har funnet oss til rette der oppe, så det var ikke nevnt alternativer denne gangen.
Innspilling blir over flere perioder. Nå er første uka gjort unna, med trommer, så blir neste session meg og
Øystein
med gitarer i februar. Det meste blir nok gjort hos
Børge,
men vi har ikke helt bestemt oss for mixinga når dette skrives. Om alt går etter planen vil alt være ferdig 1. mai."
Hva står på plakaten nå fremover? Når utgir Indie det nye albumet?
"Om alt går etter planen skal nok skiva ut i august/september, men kanskje litt tidlig å bekrefte alt enda..."
Er dere fornøyd med oppsummeringen av Borknagars historie på Century Media?
"Har ikke lest den. Burde jeg?..."
Helt til slutt, kan du garantere meg at dette blir den beste skiva så langt? :)
"Dette høres litt ut som et
36,9!
spørsmål he-he. Ja, jeg garanterer..."
***
Øystein Brun guider oss gjennom sangene...
"Jo, en aldri så liten gjennomgang av låtene skal vi få til, men det ligger et aldri så lite utfordrende element i det faktum at vi ennå ikkje har bestem tittel på mange av låtene. Så her får vi i hovedsak klare oss med spennende og kryptiske titler som: Låt#1, Låt#2, osv...
Med andre ord er det mange ting som enda ikkje er på plass, og dette blir en litt ustø gange gjennom en relativt uferdig produksjon. Uansett håper eg det gir et aldri så lite inntrykk av den nye skiva og hvilke retning det vil ta.
Arbeidstitlene
sier ingenting om den faktiske rekkefølgen på låtene på skiva, det eneste det antyder er hvilken rekkefølge låtene ble skrevet...
Skiva kommer nok heller ikkje til å inneholde alle disse låtene, da skiva i så fall vil bli alt for lang. Så vi kommer nok til å sylte ned en låt, kanskje to, til en senere anledning, eventuelt til en bonus affære av et eller annet slag.
Låt# 1:
Kanskje den mest hardtslående og kjappe låten på skiva. Den ble skrevet for ca 4-5 år siden og satt på mange måter standarden for videre låtmekking til denne skiva. Det begynner med en aldri så liten intro med clean gitarer og fløyte. Resten av låten går stort sett i full fart foruten refreng og etter min meining et skremmende fengende midtparti. Til tross for at det er en uptempo låt, kanskje en av våre kjappeste noensinne, er låten meget melodiøs og stemningsfull. Jeg vil påstå at det er få band som klarer å matche denne låtens kombinasjon av tempo og melodi. Regelrett en stemningsfull knyttneve rett i trynet!
Låt#2:
Denne låten var i utgangspunktet tenkt som en instrumental men utviklet seg til å bli en låt større enn som så. Dette blir på mange måter skivas ballade. Enkel oppbygning, basert på akustiske partier (som av
Jens
betegnes som rørende stemningsfullt) og svært så catchy refreng. Det kan se ut som om det blir høy allsangfaktor på denne låten. Ikkje umulig mutteren kommer til å like den også...he-he...
Låt#3:
Denne ble skrevet rundt 1997 og var faktisk tiltenkt
The Archaic Course
i sin tid, men vi ble aldri helt fornøyd med innspillingen vi gjorde i
Woodhouse,
og skrinla derfor låten på ubestemt tid. Nå har den altså dukket opp igjen og fungerer desto bedre. Nesten som med god vin, er dette en god gammel årgang. Tittel på denne låten er
My Domain,
og det er heller ikke noe hemmelighet at planen er at
Simen (mr. Vortex)
skal gjøre vokalen på denne låten. Her skal vi opp på fjellet hva gjelder stemning.
Låt#4:
Det blei ikkje noe meir enn noen par riff her gitt. Derfor ble den skrinlagt og videre ikkje innspilt...;-)
Låt#5:
Det begynner med et ur-Borkish riff. Dette er en midtempo låt som er fengende og monumental, og den bygger seg opp mot et uptempo midtparti som kulminerer i fengende takter som garantert vil rykke litt i foten. En eget kul låt som går rett på sak, og avslutter med en aldri så liten akustisk bit.
Låt#6:
En veldig episk og bombastisk låt. Per i dag en av mine favoritter på skiva, men det kan fort forandre seg. Den kulminerer med en akustisk affære som utvikler seg til et avslutningsparti med høy ståpelsfaktor. Mange vil nok gjenoppleve tidlig
Borkngagar-feeling
her, til de grader.
Låt#7:
Nok en kassert låt som ikkje blir innspilt.
Låt#8:
Kanskje den mest storslagne låten på skiva. Den begynner med et relativt rolig parti som utvikler seg til å bli en ganske så monumental affære. Det er en veldig fin flyt på låten, hvor den går opp og ned som en musikalsk berg- og dalbane. Videre syns eg selv den har et klimaks i midten av låten som kanskje er noe av det beste eg har bidratt med reint komponisatorisk - om det er noe som heter det.
(Det er det nå :( Yj)
Dette kommer garantert til å bli en låt som stikker seg ut. Tittelen er ikkje mindre ambisiøs heller, den heter
Worldwide.
Det som er litt moro er at store deler av låten er konstruert rundt et eneste riff, men i ulike variasjoner naturligvis.
Låt#9:
Kanskje den låten med mest påfallende folkeinspirerte toner. Her er det mye
opp på fjellet
stemning og baserer seg rundt en melodi som kan sette seg godt fast i hjernebarken. En riktig godlåt spør du meg, med et midtparti som virkelig viser hvilke godlag vår nye trommis har med trommene sine.
Låt#10:
Basert på litt merksnodige akustisk harmonier/temaer. Den eneste låten som er noenlunde midtempo hele veien. På denne låten er det også litt ekstra rom for brilliering på bass, så det blir spennende å se hva
Jan Erik
får på tape her. Noe progressiv til tider og kuløren på denne låten skiller seg litt ut fra resten av låtene.
Låt#11:
En kort og trivelig liten instrumental. For de som kjenner bandet fra før, vil nok denne minne litt om instrumentalene fra de første skivene. Herlig atmosfære og utrolig moro å spille på kassegitar. Den er basert på et kassegitartema som eg mekket en gang på 90-tallet, men som ikkje har funnet sin plass før nå.
Ellers er det ikkje umulig at det dukker opp en instrumental til fra
Lars.
Det har på mange måter vært en tradisjon for oss at
Lars
bidrar med noen herlige abstrakte toner. Vi er bare halvveis i innspillingsprosessen, så det er enda mange steiner som må på plass. Vi satser på å være ferdig med skiva seint i april en gang, og det kommer uten tvil til å bli vårt mest gjennomarbeidet og komplette album noensinne."
Eirik Jacobsen
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
Kommentarer
Ingen kommentarer til nå...
|
|
|
