|
|
Duplex/INDIE DISTRIBUTION
(07.08.06)
Full tittel: "Naar vi døde rocker - en tungrockhyllest til Ibsen"
Denne gangen falt mye av det jeg likte med bandet i fisk, humoren var på plass men musikken sviktet...
Det er dog ikke min endelige dom, for skiva vokser bare man lar den få en mulighet. Man kommer fort til et punkt hvor hovedparten av låtene rett og slett ikke holder vann, et par gjør, men jevnt over er det mye svake ideer som ligger og bobler under mange bra tekster.
Konseptet Ibsen, som de fleste vet er i fokus denne gangen, er veldig gjennomført. Faktisk er det dette som til syvende og sist redder skiva fra å låte litt flaut. Denne humoristiske nerven bygger opp under litt av låtmaterialet på samme måte som man kan se et bra quizshow på tv selv om programlederen er vel grå.
Flørten med
Motörhead
på
Motorhedda Gabler,
som var en selvsagt singel, var den man kanskje gikk fortest lei av. Om man da ser bort fra disse MOD-lignende småsnuttene, som på tross av en genial basis blir like fort glemt som spilletiden er kort.
Det var faktisk et par av de kuttene jeg først bomba som reiste seg.
Datidens Black Debbath
var en av de som virkelig trengte flere forsøk, men som med hjelp av en glimrende kvinnestemme
(Norges ukronede råtass med brøst, Agnete fra Animal Alpha)
ble blant favorittene.
Ville Eyolf,
med sin Slayeråpning, lå i toppsjiktet hele tiden og er den jeg setter på om folk stikker innom på besøk. Det gjelder også
Vildanden,
som holder en bra groove etter så altfor mange runder i spilleren.
Striden om Ibsens Møblement
ble vel drøy tekstmessig, litt over the top. Musikken og framførelsen tar meg litt tilbake til debuten og 'elgens habitat.' Tittelkuttet var også bedre etter pausen, her låter de litt progressive, litt pompøse - ikke ulikt den feelen jeg satt igjen med da Kiss slapp The Elder. :)
Jeg var sta på at denne skiva skulle knekkes, så etter å ha hørt meg lei, tok jeg en pause og fleska til med en ny runde et par uker senere. Det var ikke dumt. Men muligens er ikke alle like nerdete som meg og vil muligens ikke komme til det punktet at de blir kjent med albumet.
Black Debbath
begynner nok å komme til det punktet at de har levert sin dose med skiver, men jeg er fortsatt åpen for og gem på en til...de har livets rett og med sin subjektive Ibsentolkningn har de kanskje slått et slag for kultur blant dagens unge? De låter musikalsk, på tross av Lemmytilnærmingen, fortsatt som Black
Sabbath,
men driver rundt i et større spekter enn disse engelske gudfedrene. De er ikke dumme disse folka, tverimot, de er superintelligente og bruker dette til å skru sammen band på band og utøve norsk audiokunst innen norsk kulturliv. At de aldri vil klare å være seriøse får vi heller godta. Alt er gøy, men ikke alt er like gøy over lang tid.
7/10
Tracklist:
1. Det du gjør, gjør det fullt og helt, ikke stykkvis og...
2. Lille Eyolf
3. Vildanden - en pandemisk tolkning
4. Motörhedda Gabler
5. Henrik Ibsen
6. Ved Ibsens grav
7. Datidas Black Debbath
8. Striden om Ibsens møblement
9. By The Death Bed Of Mor Aase
10. Vedrørende Ibsens korrespondanse
11. En rockefiende
12. Naar vi døde rocker (Black Debbaths requiem)
13. ...delt
Black Debbath
Duplex
Indie Distribution
|
|
