 |
|
Forsiden / Plateanmeldelser / 
|
|
Det Germanske Folk/VME
(27.10.2006)
Full tittel: "Trollskau, Skrømt og Kølabrenning"
Her har vi å gjøre med debutskiva til Lars Jensen, tidligere kjent under pseudonymet Leidolfr. Skiva fant jeg overraskende nok på 15. plass på salgslistene her i Telemark en uke. Da jeg fortalte Lars om dette kunne han fortelle at skiva også hadde dukket opp på salgslister i Trøndelag. Hos Sound of Noise har det også blitt solgt en del eksemplarer i det siste. Det er med andre ord en god del metallelskende nordmenn som har sjekka ut skiva allerede. Jeg tror de aller fleste av dem er meget godt fornøyd med investeringen.
Jensen
er en aldri så liten multikunstner han. Her har han stått for det aller meste av instrumenteringen, minus enkelte gjesteopptredener. Mye av vokalarbeidet står han selv for.
Så å si alt av tekst/musikk har han gjort, og sannelig har han ikke stått for produksjonen selv også - i sitt eget lille
Koia Studios.
Når resultat har blitt så godt som dette er det bare å gi den unge mannen uante mengder med skryt og lykkeønskninger videre.
Musikalsk kommer
Myrkgrav
fra BM-bakgrunn, men på
Trollskau, Skrømt og Kølabrenning
er det bare enkeltpartier/enkeltelementer som er svarte. Folkemetall, med innslag/inspirasjon av black, er en grei merkelapp å slenge på. Ikke noen ukjent sjanger, men mannen har da klart å tilegne seg sin egen måte å gjøre dette på.
Det er to ting som først og fremst står fram og gjør skiva vel verdt en investering:
Melodiene og vokalarbeidet.
Jensen
har lyktes usedvanlig godt med å kreere varierte og stemningsfulle melodier med høy nynnefaktor og solid stayerevne. Til å trylle frem melodiene benyttes både gitar og keyboard, men det er førstnevnte instrument som er det klart mest markante. Melodilinjene er godt varierte og musikken er innom det storslåtte og det episke så vel som det aggressive. Etter første gjennomhøring satt låter som
Tre skygger tel kølabrennern kom
allerede godt på plass i hodet mitt, mye takket være disse enkle, men ytterst effektfulle melodilinjene. Det positive inntrykket har heldigvis holdt seg stabilt også ved videre lytting.
Den andre tingen er altså vokalarbeidet. På ren vokal har
Jensen
fått hjelp av
Sindre Nedland.
De som har hørt
In vain
vet hva den mannen står for.
(Lillebrodern til Lazare :) Yj)
At han har en av de beste renvokalene innen norsk metall er ikke jeg i tvil om. Jobben han gjør her er intet mindre enn fenomenal og
Jensen
har mye å takke ham for. Mannen varierer stemmebruken sin godt og fikser alt han prøver ypperlig. I ei låt som
Om å danse bekhette
sitter jeg igjen stum av beundring etter å ha hørt det slående majestetiske refrenget. Nå er det ikke bare
Nedland
som står for vokalen her,
Jensen
tar seg selv av den typiske, men dog utmerkede black vokalen. Miksen av disse to vokaltypene er gull.
Nok sagt, her er det intet spesielt som trekker ned.
Myrkgrav
har potensial til å oppnå noe litt mer enn kameratslige klapp på skuldrene fra den lokale metallfansen. Forbanna bra saker!
8/10
Tracklist:
1. Gygra og St. Olav
2. Fela etter`n far
3. Om å danse bekhette
4. Oppbrennerbønn
5. Olav Tryggvason
6. Mellomspell
7. Tre skygger tel kølabrennern kom
8. Tjernet
9. De to spellemenn
10. Finnkjerringa
11. Endetoner
Myrkgrav
VME
|
|
|
|
 |
|
|
Kommentarer
Ingen kommentarer til nå...
|
|
 |