Kristiansand
10.09.06
Mange ganger florerer det intervjuer med aktualiteter, denne gangen er jeg glad for å kunne si at det holder med dette intervjuet om du vil ha info rundt Southern Discomfort. Bjørnar tar oss med på en ærlig tur i festivalens indre. Og detaljer rundt program etc ligger helt til slutt.
Line up'en er fortsatt preget av en liten anti-kommers holdning, hvor viktig er det å servere folk band som kanskje ikke er blant de største samtaleemnene? Er folk villige til å la seg belæres musikalsk? For det er av og til det som skjer, ikke få ganger jeg har snakket med folk som har oppaget et band på denne festivalen...
"Personlig er jeg ikke i denne posisjonen for å tekkes et kommersielt hungrig publikum, og heller ikke for å ta del i en tradisjon som stadig slipper de samme bandene frem på scenen til fordel for en hel underskog av talentfulle og hardt arbeidende band. Må nevnes at flere og flere av de mindre festivalene kommer seg godt etter hvert.
Det som er viktig er å etablere en festival som tar ansvar for å være en
leverandør av lokale band
som kan få en eller annen form for motivasjon av at vi finnes, og at de ser nødvendigheten av å vise vilje og tro på det de holder på med (selv om det er flere som ikke har spilt enda pga det lave antallet band hvert år). Målet er også å ta pulsen på andre norske kongeband som ser hva vi holder på med, og som ikke priser sin egen fortreffelighet langt utenfor det som er logisk...men som har høye tanker om sitt eget univers uten å skjele til ”status” eller annen såkalt superior posisjonering.
Tror ikke folk er dumme nok til å bli belært musikalsk som publikum, men at de over tid ser behovet for et rom der de i fred og ro kan lære noe om sin egen lytteprosess, og evnen til å ta inn over seg det i musikk som er den usynlige og personlige delen av opplevelsen musikk er mest av.
Derfor er
Southern discomfort
levende enda...fordi nettopp det har skjedd flere ganger; at
folk har hatt opplevelser med band
som har gitt dem personlige utfordringer uten disse evinnelige referansepunktene man alltid avkreves for av folk for at de skal gidde å gå."
I år er det en svensk headliner, ikke ulikt 03-versjonen da Haunted tronet på troppen. Er Dismember et band folk vil trekke innom for å se?
”Haunted
kom, knuste og reiste videre, men folk var fulle, slitne og mer opptatt av å bryte håndbak med en overstadig Hellhammer i
chill-out området.
Mye rart som skjedde det året ja...men totalt korrekt observert at
Haunted
tronet på toppen..makan til eksplosjon er det lenge siden jeg har sett.
Blir vel
Dismember
i år da, som river ned scenen vår som avslutning på en forhåpentligvis knall helg. For alle som liker sin deathmetal oldschool og knasende sinnsyk, er
Dismember
vel verdt en sjekk. Disse guttene har holdt det gående i 18 år, og er et av de bandene som kom ut av Stockholm sammen med
Entombed, Grave og Treblinka
(senere Tiamat) bl.a . I 1990 og 1991 kom det på rekke og rad klassiske utgivelser fra det miljøet...tenk på
Left hand path
med
Entombed, Dismember`s
Like an ever Flowing stream
og
Grave`s
Into the grave
for å nevne noen. De har levert jevnt og trutt, men har også slitt mye i motbakke mht plateselskap, spenn og andre forutsigbare idiotopplegg bransjen legger i veien for ekte arbeidsjern, så derfor er gleden stor over å ha et av bandene fra hin dager som enda har massiv drapskapasitet og gleden over å legge ting i ruiner etter seg, som avslutning på året i år. Forvent rutine og en liten verdenskrig med svenske generaler i blodstenket skrud som seierherrer."
Madder Mortem er hovedbandet på festivalens første dag, ikke spesielt plagsomt for min del - hvordan var bandets reaksjon på å headline?
"At
Madder Mortem
headliner er ikke vondt for meg, og at de har lyst ser man jo selv. Gjennom årene fra
All flesh is grass
har jeg næret et varmt og personlig forhold til dette vakre og skrudde stykket Norge som jeg har sett flere har utviklet, og hver gang jeg har hatt æren og muligheten til å booke dem nedover til Kristiansand, har det alltid vært en god og kreativ tone oss imellom. Denne gangen var det som vanlig i forbindelse med en gig og et påfølgende festlig lag i Oslo (releasegig for Desiderata) at ting falt på plass inne i meg først, og deretter øvde jeg press på resten av Southerngjengen, og saken var biff. Bandet virker oppriktig glade for å komme tilbake, og da er det ingen klageskjemaer å fylle ut, men
møteplikt
for fans og andre for en opplevelse av nattens mulm og fjellenes tyngde i form av
Madder Mortem
live."
Man holder fortsatt hus på Østsia, et lokale jeg selv likte bra fra sist gang, i 2004. Er denne løsningen holdbar også i neste omgang eller vil man fortsatt ha utkikk etter andre alternativer? Ønsket er jo å få samlet metalmiljøet og kanskje spa fram en scene - da er det muligens naturlig å også flytte Southern dit. Tror man så på en løsning på dette "problemet"?
"Vi er på
Østsia
fordi vi kan og vil grunnet en utrolig bra holdning ifra nevnte venue, og fordi det ikke er kommet noen løsninger enda mht noen ny, samlende scene for det som kalles det rytmiske miljøet. I forhold til at vi har noen ønsker om å vokse og breie oss etter hvert, er ikke løsningen holdbar i lengden, men vi må levere uansett politiske holdninger og interne dialoger om hvem hva hvor, så enn så lenge.
Det er blitt uttalt fra kulturpolitisk hold at utredningen, og avgjørelser vedrørende fast scene for oss, er kommet til en korsvei og at fem alternativer er til vurdering, samt at det er hentet inn ekstern rådføring fra grunderen av bl.a jazzklubben Blå i Oslo. Dette er signaler jeg personlig setter lit til, og tror vil føre frem over en forholdsvis kort periode...ting har tatt for lang tid allerede."
Økonomi eller mangel på personlig overskudd, uansett hva som var grunnen for avlysningen i fjor - det må være deilig å kunne se forbi denne faste regelen om at slike arrangementer MÅ avholdes årlig? Jeg mener at en del mindre festivaler har bukket under fordi man kanskje har vært for opptatt av dette punktet. Hvorfor ikke samle krefter og komme tilbake? Da er ihvertfall konseptet reddet, og folk tåler en pause :)
"Hmmm…var mye økonomi som var grunnen i fjor. Da vi satte oss ned i Januar og skulle lage festival med avvikling i Mai, var det første vi gjorde å utsette til September fordi det lå et underskudd og fløt som drit i elva. Samtidig var det opp til da mye slitasje på hver enkelt av ymse grunner... vi mistet klubbscenen og
Aladdin (planlagt livescene i Kristiansand som dessverre kolapset - yj)
gikk inn i koma og ble vegetabil livsform..Selvsagt fikk vi luft å puste i som ikke inneholdt bare press av å avlyse, men er vel optimalt å avholde årlig synes nå jeg...så får heller innholdet og definisjonen av festivalbegrepet tas opp til kreativ vurdering etter hvert som innfall, prosjekter og tilgjengelige muligheter løfter hodet opp av svoveldammen vår.
Vi bør ikke tvangslevere i fast form for syns skyld eller fordi det er forventet, men være organiske og litt leddyr som snoker og larver over bakker og berg.
Se på
Inferno;
de har fulle hus og en enkel jobb med å hente inn presse og dekning, men penger og presse hjelper ikke når konseptet er på tomgang, og det ikke er spenst og progresjon eller ansvar i innholdet. Man ser ikke kvaliteten på kjøttet ved å stappe hodet inn i endetarmen på oksen eller noe sånt..."
Ser man for seg en økning i publikumstilstrømning eller forventer man noe ala tidligere år? Og oppfordring til de som kanskje ikke planlegger turen?
"Tror nok vi vil ligge som sist mht publikum. Vi er foreløpig altfor lokale visuelt sett, og har ikke de store pengene til å hente inn kronekuene som sikrer billettsalget...enda.
Men jeg tror nok at vi er i siget mot en annen anerkjennelse etter hvert som vi jobber med festivalen opp imot støtteordninger og sponsormidler. ..uten at det særpreget og personlige nivået vi er på tar skade. Det sære blir rarere og dyrere, og vi vil fremdeles ta kontakt med de bandene vi ønsker, uten at det er managementer og turneer som legger løypa for oss, slik som mange gjør det. Og å ha et våkent øye rettet mot de bandene i norsk metal som tenker selv, og lager musikken sin innenfra og ikke utenfra, er av stor viktighet. De som vurderer å ta turen, men er usikre, kan gjerne droppe å komme - men velger de å ta sjansen, er det en glimrende anledning til å treffe metalmiljøet i Kristiansand, samtidig som de blir utfordret på nye band og nye sanser i ører de ikke vet at de har..."
Er bookingen fortsatt basert på subjektive loops og eget nettverk? Er Southern fortsatt en festival som booker og driver på innenfor en isolert ramme? Mange jobber jo sammen og bytter og styrer - noen er knyttet til byråer eller tjenester som tilbyr sine artister etc...tanker rundt dette?
"Subjektive loops og eget nettverk? Du får det til å høres så innesnødd ut mann.
( Jeg er innesnødd, det bør jo du vite :) - Yj :)
Jeg medgir at jeg ikke er utesnødd akkurat, men det er ekte band og ekte musikk vi får servert på
Discomfort,
og vi er ikke særere enn andre som har mye idealisme og vennskap som drivkraft bak det vi gjør. Dessuten er ikke rammen vår isolert akkurat...bare vent..om ti år gjør alle det vi gjør;
pleier og digger bandene uten kjipe dealer gitt av stressa folk.
Vi har klart å få band til å komme til oss på personlighet og lave lønninger, men på en måte som gjør at bandene ikke slenger for mye søplete snakk om oss...noe alle burde skjønne er viktigere enn å tilby nada, og med et sitronsmil..vær takknemlig for at dere går konk for å åpne biscenen her hos oss liksom...hva er det da? Det er isolert det, og bør forbli slik også. Når det gjelder å bytte rundt på styrer og verv, er vi så få og så sammensatte vi som gjør det, at vi enda ikke har funnet formen som holder når vi skal gi arven videre. Setter ikke ut en mongoloid treåring til noen som digger fargen på jakka hans på en måte.
Men vi har et lite sammenbrudd i rekkene hvert år, og det hjelper på oppfostringa vår, og på innsikten vi trenger for å ta til oss de som er villige til å være litt parallelle."
Hvem er involvert i Southern i dag? Hvem utgjør motoren som gir oss fet metal over to høstkalde dager?
"Forruten meg på booking og løse kneskåler (etter dette intervjuet i alle fall), er det en mann jeg ikke er sikker på om er med lengre...tiden vil vise hva som egentlig skjedde der. To kvinner med 12-13 års erfaring i
Quart
på bandkontakter og hotell-ting, samt en haug med andre festival- kunnskaper, og
Willy G.(ud)
fra tidligere Southernår, og
ClubQuart- ansvarlig
gjennom mange år.
Masse kompetanse altså, og en rimelig fersk konsentrasjon mennesker i Southernsammenheng, men de er med, og dette fører til økt motivasjon og innspill som vil vippe oss inn i de gode skoene gitt litt tid (som i at ting også tar tid å foredle og bli rutinerte på, når dette også er vårt første smikurs som denne gruppa med folk)
Siden de andre involverte ikke er utpregede metalmennesker, bør vel jeg ta på meg æren for at det blir to dager med tung musikk i Kristiansand, men ikke uten god hjelp av mektige
Heavymetal.no
og en personlighet som gir folk den rette sympatien, samt et veldig supportivt lokalmiljø og puben
På hjørnet,
som er uunnværlig for de som trenger en plass å kalle hjem utenfor hjemmet.
Sist men ikke minst, må jeg trekke frem de bandene som kommer for å spille. De er stort sett lokale og norske, og med en veldig bevisst holdning til det de gjør...og de er litt som elefanten når det gjelder å huske. Når man viser et band at det er viktig å ikke føkke opp med masse skjult motivasjon og snodige kommandolinjer, men få alt på bordet i innledende runder, da legger man seg på et nivå der det er enkelt å videreforedle er samarbeid. Jeg retter en takk til alle de bandene som har spilt hos oss og som har gitt tilbake i form av uvurderlig oppførsel under festivalen - og som reiser hjem og går på fylla i hjembyen med rosende ord og hederlig omtale. Så alt i alt er det alle sin skyld at det blir to dager med fet metal i Kristiansand.
Siden dette ble litt takkelistesvar, er alle frivillige og den poesien som oppstår i hjertet når klokka passerer 04.00, og vi viktigpeiser har sunket sammen og festet oss skallete, redningen som får sjelen til å løfte seg atter som en perlehøne i brunst opp mot de små dottene av lys i det fjerne..
de frivillige
er alltid på plass, de har alltid en røyk og et klapp på skuldra når morgenen kom for fort på herr og fruv.i.p ,og det bare er rester igjen av glamouren fra nattens livate lag. Til ALLE og absolutt ALLE; takktakktakk!!!"
Nå er den ikke helt liv laga, denne nettsiden. Hva skjedde? Det viktigste er uansett at folk får info, og det får de her på heavymetal.no - men det er på flere plan viktig å tilby surfere og infojegere litt arkivstoff og aktuelle detaljer. Kommer det til å bli gjort noe i denne avdelingen etter årets festival?
"Dette med nettsiden er ikke noe å spøke med i alle fall, for i disse tider er alle og enhver ute og surfer all over the place...og man må være der folket er.
Liv laga har vår hjemmeside aldri vært, og jeg utroper den herved til noe like nyttig
som en cellist i våte sko med underlivskløe og sans for det i verden kun perlehøns kan noe om...
I år var det som skjedde noe jeg fikk snusen i alt for seint, fordi de som var involverte, ikke var helt oppe på det som heter gjensidighet i kommunikasjonen. Vanskelig å disse noen som helst egentlig, men jeg fikk tak i en genistrek av en kar, med guts, innsatsvilje og kapasiteten til å lage siden i god tid. Alt gikk på skinner og vi andre gjorde det vi skulle gjøre. Men en kjapp sjekk med sideskaperen avslørte en brist i infoen og en slags stum stopper i systemet, og det betyr enkelt at han hadde levert ifra seg en grovt sett ferdig hjemmeside til gjennomsyn, og ikke hadde fått respons, som igjen fikk han til å anta at alt var bra..( håper jeg ikke bommer for mye nå, men dette er det jeg har sydd sammen utifra min oppfatning og tolkning) Og min virkelighet er ikke for andre å definere, men for meg å formidle som jeg ser det...anyway...siden som er sendt kan ikke brukes av ulike årsaker, og det er ting designeren ikke har fått beskjed om, men jeg, da jeg prøvde å finne ut hva i svarte...jeg må da sitte i midten å overlevere dette...sjit samma mann. Vi kaller en spade for en spade, og gir oss refs for å ikke tørre å ta grep når viktige ting ties og tulles ned i egne pøler. Problemet er nok så ofte og årlig til stede, at vi tar tak på en ordentlig måte i etterkant av året..."
Presse, er det like vanskelig som før å få medier til å stikke hodet innom når man ikke er trendy eller utsolgt, omtalt eller full av svære band?
"Jada, fremdeles ikke noe på lineup`en som trekker de ”store” innen norsk presse eller andre organer for formidling ned hit til oss, og jeg tar meg i å lure på hvorfor av og til...Synes ikke vi står tilbake for andre, lignende festivaler med hensyn til band, profil og tilgjengelighet. Men på den andre siden er ikke jeg den som sutrer mest når vår profil og måte og jobbe på over tid knytter nettverk og bånd, som er av større betydning enn en forutsigbar og kommersiell stabilitet. En del av grunnen til at vi er skydd av andre kan være måten jeg er på for alt jeg vet...jeg liker ikke bransjen og folk som tror seg bedre enn andre på posisjon. Å ha et verdigrunnlag som transcenderer all status og posisjon hjelper frem et mye sunnere og tydeligere prioriteringsmønster og fokus, som igjen har en effekt internt. Det skaper rom hvor man kan bli utfordret og hvor man kan utfordre uten en følelse av å bli tilsidesatt...samtidig utvikles festivalen, og det man er som personlighet kommer lettere til syne for andre involverte...mye dilldall for en metalman tenker man nå kanskje, men evnen til å ha noen tydelige holdninger seg imellom er alfa og omega for progresjon...så kanskje jeg blander for mye inn i noe som burde ha blitt overlatt til musikken alene, og som ses på som brainfreeze av folket..?
Vet ikke, men det som er sant, er at vi er lokale, og er i et miljø som krever respekt og steder å møtes, så at vi blir større etter hvert, vil mulig fjerne disse tankene...
Uansett...vi er her enda med det vi er og det vi gjør, så får de som har vist støtte og forståelse bli med videre og nyte det som kommer. Mens de som løfter hodet i vår retning når vi er viktige nok, får
kjøpe billett og komme som vanlige folk.
Vi er en festival som vil synliggjør byen vår og band som fortjener å bli sett, uavhengig av trenden og hvem som er på turne. Jeg booker ikke band som ikke klarer å spille seg ut av en papirpose, eller band som lager musikk utenfra."
Takker, setter stor pris på at du tok deg tid til dette - men det skulle kanskje bare mangle storebror :) Lykke til med avspark, gjennomføring og overgang til 2007 versjonen. Og snakker om 2007, er de økonomiske faktorene fortsatt like trange eller har man sikret seg litt drahjelp fra kommunale kontorrotter og fond/tilskudd?
"Ja, jeg setter pris på å bli overvåket og invitert til å dele av meg og oss på den plassen i Norge som ikke skjeler til melet på sin egen kakemann, men som sonderer terrenget og slipper til oss underdogs som leverer de bandene de store festivalene snart må se seg om etter snart uansett. Men vi er i gang med 2007 og har planer om å bli bredere og dypere i rolig og massivt tempo. Vi søker midler og støtte as we speak, og en del er jo avhengig av svar derfra, men tror ikke jeg er bekymret. Den som venter får se, og de som viser tillit, har mye i vente...mens de som sitter og ser etter kjendiser å intervjue, kan glo ivei mens vi romsterer og balere med vår ting. Du kan jo freelance, og selge artikler til de som ikke er ønsket? Haha...jaja...til slutt vil jeg nevne tre viktige faktorer som må ligge i bunnen av kreativt og nært samarbeid for å skape sammen;
Selvrespekt-som forutsetter disiplin...Anstendighet-som forutsetter samvittighet og mot, og vennlighet, som forutsetter tilgivelse og tålmodighet..
i sum er jeg happy med det jeg gjør, og stolt av alt vi har gjort, mens jeg håper på en oppvåkning blant publikum om at det kun er en selv som til syvende og sist får skader, hvis man aldri tør begi seg ut i nye lyttelandskaper og fremmede verdener. Denne festivalen er fra min side en hyllest til
Fritz Moens minne,
og en tanke til de som i egen fortreffelighet dømte en uskyldig mann og fikk blod på hendene...hvordan lever man med slikt? Ave og all hail.
B-moll -06
Dørene åpner 18:00
og første band på scenen en time etter. Dette gjelder for begge dagene. Sjekk
hjemmesiden
til Southern Discomfort for billettkjøp etc.
Fredag 15 spetember:
Ground Zero System
Triosphere
Vulture Industries
Animal Alpha
Madder Mortem
Lørdag 16. september:
In Minor
Middle End
Thundra
Communic
Dismember
Vi ses!
|
|
