Selskap: Dark Essence Records 

Release: 23.09.13

Svenske Shining bør være et kjent navn for de fleste som følger med på metalfronten, noe annet er omtrent umulig, ihvertfall om du er opplyst på den litt mer ekstreme fronten. 

På 8 ½ – Feberdrömmar i Vaket Tillstånd har Niklas tatt utgangspunkt i gamle pre-produksjoner fra plater tidlig i diskografien, og lagt på ny gitar, bass samt noe keyboard. Sistnevnte er det eminente Lars Robert Frøislie som står for. I tillegg har han også fått med seg fem mer eller mindre kjente vokalister som har satt sitt særpreg på låtene, samt at han gjør noe vokal selv.

Du skal slippe lese deg gjennom låt for låt, og for veldig spesifikke detaljer fins det mer enn nok info på nett for de som er interesserte. Plata er i og for seg interessant den, dette er opprinnelig gode låter som nå altså har fått seg et ansiktsløft, eller maske om du vil. Gitaren som er lagt på er veldig fremtredende i lydbildet og veldig skarp. Bassen ligger også tydelig i bildet og fungerer greit. Det som dog er ekstremt irriterende er de ufattelig dårlig programmerte trommene. Det er mye hi-hat, og når de doble basstrommene kommer inn, dominerer de lydbildet mer enn hva behagelig er. Her skjønner jeg ikke helt hva Niklas har tenkt på. De kunne med fordel ha tjent på å brukt en ekte trommis; men han hadde vel sine ideer.

Når det kommer til vokalistene syns jeg Famine og Maniac er de som stikker seg mest fram. Både Attila og Gaahl, som er vokalister jeg setter høyt, skuffer. Gaahl er tidvis nesten ugjenkjennelig, dessverre, for når han rasper på sin særegne måte, er det til å få frysninger av. Pehr er et ubeskrevet blad for meg, men han gjør en allright figur. Det som gjør at
Famine og
Maniac stikker seg fram, er at de bruker vokal jeg syns passer låtene; skarp og desperat, de står i stil til gitarene. Det er for øvrig på låten Maniac bidrar jeg syns Lars Robert 
gjør sin beste innsats, mot slutten av låta. Det er en god, deilig horrorfeel over det han gjør der.

Alle låtene på denne plata er låter jeg liker, men skal jeg være helt ærlig så setter jeg heller på originalene. Jeg skjønner ikke helt hvorfor Niklas velger å gjøre dette, men det har sikkert vært en spennende prosesss. Som utgivelse er dette for de som virkelig liker Shining, men jeg tror de fleste vil si seg enige med meg i at originalene er bedre.

Det ble ikke helt hva jeg hadde håpet på dette, dessverre. Trommene irriterer en del, og lyden generelt er i mine ører litt vel skarp. Men vi snakker gode låter i ny drakt. Og som Shiningfan ville jeg ikke vært foruten å ha hørt dette, men at det blir en hyppig spilt plate i framtiden, det tviler jeg sterkt på. En re-visitt i ny og ne skal en derimot ikke se bort fra…

6,5/10

Tracklist:

1. Terres des Anonymes (Famine – Peste Noire) 
2. Szabadulj Meg Önmagadtól (Attila – Mayhem) 
3. Ett Liv Utan Mening (Pehr Larsson – Alfahanne) 
4. Selvdestruktivitetens Emissarie (Gaahl – Wardruna, Trelldom) 
5. Black Industrial Misery (Maniac – Skitliv, ex-Mayhem) 
6. Through Corridors of Oppression

Shining@www