Selskap: Agonia Records 

Release: 19.11.13

Dette er det tredje slippet til britiske Code. Tidligere har de hatt noen norske medlemmer, Vicotnic var med fram til forrige slipp, og tidligere Dødheimsgard-vokalist Kvohst (brite) sang på de to første platene. 

Når de byttet vokalist til Wacian må jeg innrømme jeg var litt spent, for Kvohst har en meget særegen vokalstil. Men Wacian overbeviser han, faktisk er det ikke så ulikt vokalen til Kvohst det han gjør. Og når de fortsetter i de musikalske baner de allerede har begynt, er jo dette dømt til suksess. Eller?

De to forrige slippene, Nouveau Gloaming og Resplendent Grotesque, har ikke fått lite spilletid her hjemme for å si det sånn, så forventningene var ikke små til Augur Nox. Det er ikke like aggressivt som før, men det melodiske både i riff og vokal er til stede, og det er lett å kjenne igjen dette som Code, det er fortsatt progressiv metal.

Når det er sagt så tok det meg litt tid å like plata. I de 55 minuttene den varer skjer det mye, og det er en konstant utvikling i musikken. Enormt mye vakkert og tøft, stilig og pent. Det virker dog som om mesteparten av plata spilles i samme tempo, og sånn sett framstår det nesten som litt monotont, forutsigbart på en måte. Så på akkurat det punktet skulle jeg gjerne sett at det var litt mer variasjon.

På vokalfronten, hvor Wacian bærer fakkelen videre, blir vi fortsatt servert black og renvokal om hverandre. På enkelte av renvokalpartiene får jeg en liten Manes-feeling, andre minner han om en blanding av Kvohst og Simen Hestnæs. Jeg har ingen problemer med å like vokalen hans, som både er sterk og veldig variert. Den kan være både tøff og sår, alt ettersom hvordan den er tilpasset materialet. Ingen tvil om at de har funnet en sterk erstatter der.

Som på de tidligere platene er produksjon og lyd fantastisk og klar, alle elementer kommer godt fram og jeg finner ingen klagepunkt der. Skal jeg trekke fram en låt må det bli White Tryptych. I mine ører den mest varierte låten og så absolutt en av høydepunktene på plata for min del. Som alltid med Code snakker vi ikke favorittlåt, men favorittpartier eller riff. Denne inneholder begge deler. Hør og døm selv.

Noen innslag med akustisk gitar er også å finne, noe som er hjerlig velkomment. Ellers trives jeg godt med skiftningene mellom rolige svevende partier med rolig vokal, og de mer røffe partiene, som nesten aldri hever seg over mid-tempo i øvre sjiktet.

Code@Facebook

Alt i alt en god plate dette, men i Code-sammenheng står den for meg som den svakeste. Har du ikke hørt gjengen og vil sjekke de ut foreslår jeg du gjør det kronologisk, men for all del, alt Code har gjort er bra!

7/10

Tracklist:

1. Black Rumination 
2. Becoming Host 
3. Ecdysis 
4. Glimlight Tourist 
5. Dx 
6. Garden Chancery 
7. The Lazarus Cord 
8. The Shrike Screw 
9. Rx 
10. Trace of God 
11. Harmonies in Cloud 
12. White Tryptych