Selskap: Roadrunner/Warner

Release: 02.10.13

En mørk industriell undertone, trommer som låter digitale, litt Ministry-ish, det er hva jeg hører når skiva begynner å snurre.

De digitale trommene jeg trodde jeg hørte var nok bare representert i førstelåten, for når skiva pløyer seg vei, er det uten tvil et band som står bak ;). Men den industrielle biten er der, selv om Ministry-feelen forsvinner ganske fort utover i andrelåten. Det lukter mer av en moderne type emo-metal av dette. Ikke tenk negativt der, men dette smaker amerikansk metal som kanskje appellerer mest til den yngre garde. 

Det er mye følelser, som kombinert med et ganske hardt uttrykk hindrer bandet i å låte ræv. Det er ikke ille, men for meg ble det litt intetsigende.

Prayer for Prey var litt snodig. Den begynte midtempo og temmelig ordinær, men ca. halvveis tok det seg opp og det hardnet godt til. Så det er ikke bare streit moderne metal her, men de harde partiene er det langt mellom. 

Scar The Martyr@Facebook

Jeg skal ikke stemple bandet som dusinvare, men jammen er det ikke langt unna at jeg burde gjøre nettopp det. Jo, jeg gjør det: Scar The Martyr er dusinvare. Ikke fryktelig spennende, velspilt og i sin sjanger bra, men ikke noe jeg tiltet på.

5/10

Tracklist: 

1. Intro
2. Dark Ages
3. My Retribution
4. Soul Disintegration
5. Cruel Ocean
6. Blood Host
7. Sign Of The Omeneye 
8. Anatomy Of Erinyes
9. Prayer For Prey
10. White Nights In A Day Room
11. Effigy Unborn
12. Never Forgive Never Forget
13. Mind’s Eye
14. Last Night On Earth