Selskap: AFM Records

Release: 23.05.14

Franske Nightmare hadde jeg et godt forhold til , eller sånn passe, i yngre år. 

De var på en måte del av den sene nwobhm-bølgen, dette fordi de lå under paraplyen til selskapet Ebony. På de siste skivene, som kan regnes som et comeback, har de endret stil og blitt hardere, litt røffere i kantene, men med melodier intakt. Jeg likte godt The Dominion Gate og Genetic Disorder, men falt ikke helt for de to oppfølgerne. Etter comebacket,som jeg regner for å være i 2001 (de slapp en ep og en liveskive i 99), har de vært fryktelig produktive, og alt fra et band som kicker ræva på fortiden sin, i motsetning til mange andre i samme situasjon. Nå er nytt album i sjappene, og jeg er spent på om de leverer.

Nightmare@Facebook

I motsetning til de tidlige, og i likhet med de nyere utgivelsene, er lyden på plass. De riffer tøft og har stålkontroll på arrangeringen. Synes jeg. Jeg liker når band låter tett samtidig som de har en litt rå ren vokal. Dette er ikke så altfor ulikt det svenskene i for eksempel Lions Share eller Astral Doors hoster opp, men franskmennene er ikke SÅ i hugga Dio-tilbedere :).

Trommene låter kult, men av og til har de en litt klinisk feel, som er tydelig på Necromancer. 

Foruten et par låter jeg synes var litt svake i enkelte deler, er faktisk hele denne skiva hørt under ett sterk som fjell. De har klart å beholde kvaliteten i så og si alle ledd, har nok stemning og melodi til at de feite riffene får brynt seg, og det driver fett. Det er ingen rene ballader her, et pluss, men de benytter seg av rolige innslag, og det på kløktig vis.

Dette var en bra tur, og jeg fikk troen på Nightmare igjen!!!

8/10

Tracklist:

1. The Aftermath
2. Bringers of a No Man’s Land
3. Forbidden Tribe
4. Necromancer
5. Invoking Demons
6. I Am Immortal
7. Digital D.N.A
8. Ghost in the Mirror
9. The Bridge Is Burning
10. Mission for God
11. Alone in the Distance