Release.09.06.14

Selskap; Century Media

Det var deilig å endelig skrive litt på denne, for den har gått fryktelig mange runder på øret når jeg sykler til jobb.

Siden det er ganske åpenbart hva de fleste anmeldere vil trekke fram denne gangen, velger jeg å gjøre meg ferdig med dette med en gang; Alissa er lettere å selge, hun er mer goth og kanskje litt mer riktig for den yngre garde? Det er kun spekulasjoner, men Angela var nok i overkant rå for mange. Angela var kjellermonsteret som for meg var mer en kuriositet enn noe annet, noe man kjørte på i stua når man fikk besøk. Og det fungerte hver gang. På skiva var jeg aldri fan av Arch Enemy med Angela, men på dvd, visuelt koblet med lyd, da var det nesten fulltreffer hele tiden. Slik var mitt forhold til svenskene.

Arch Enemy@Facebook

Musikken er tidvis veldig hissig på War Eternal, noen ganger ligger de tett opp til å være et uptempo, teknisk extremband, mens de i andre låter er veldig tilgjengelige.

Under alt regjerer en kommersiell sak, for Arch Enemy er utvilsomt glad i å arrangere extremmetal med pop-arrangeringer. Refrenger og mange av gitarmelodiene er veldig fengende, og etterhvert som skiva går litt oppdager man at nynne- og gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Som studioband synes jeg dette er bedre enn med tyskerdamen, og jeg tror denne skiva kan elevere bandet til en ny plattform. Der kanskje noen fant growlen noe rå, er den litt blackvinklingen Alissa har, lettere å pushe vil jeg tro. Hun har en del deathmetal i seg også, i enkelte partier minner hun ørlite om Chuck Schuldiner, men Alissa har ikke veldig mye særpreg, det er en veldig stereotyp vokal hun er i besittelse av. Men lungekapasiteten skal man ikke kimse av, denne dama vil du ikke ha upfront og få kjeft av :).

Skiva er ikke monster, den vokser seg ikke veldig mye større etter at klimakset er nådd, men den tåler skrekkelig mye spilletid, og jeg kan fortsatt slenge den på uten problemer.

Søk deg opp på bandet og du ser at det ligger plenty av videoer fra skiva, her valgte jeg bare å kjøre tittelkuttet:

Gitaristene begynner å gå litt på loop snes jeg, for det er mye av det samme de bruker, saker vi har hørt før. Det være seg riffingen eller de melodiske, litt klassisk-inspirerte sakene. Men de er flinke, bevares, og når det først sitter, ryker det svart.

Ikke alt var gull, men det er nok karat til at skiva med letthet kan anbefales.Om du da ikke er for tøff og synes slikt er for trendy 🙂

8/10

Tracklist:

1. Tempore Nihil Sanat (Prelude in F
2. minor)
3. Never Forgive, Never Forget
4. War Eternal
5. As The Pages Burn
6. No More Regrets
7. You Will Know My Name
8. Graveyard Of Dreams (instr.)
9. Stolen Life
10. Time Is Black
11. On And On
12. Avalanche
13. Down To Nothing
14. Not Long For This World (instrumental)