«De har en skitten nerve, som rasper seg inn i kjøttet. Nerven vrir seg og har torner, mothaker, som ikke gjør stor skade, men som har egenskapen til å bare ligge der og gjøre alt betent.» Det var litt av det jeg skrev i min anmeldelse av bergensernes siste skive. Mulig jeg dro det litt langt, men det forklarer litt av det jeg vil formidle føler jeg, og gir du albumet litt tid, vil du nok skjønne hva jeg mener. Kenneth er som alltid villig til å stille opp for Heavymetal.no, her er resultatet av min passiar med ham.

Among Gods er pinadø tilbake med nytt album! Takk for deilig, organisk doom!

«Takk for det, alltid godt å slippe nytt album og så skriver vi vel såpass mye musikk i Among Gods at vi allerede har ferdig låter til et nytt album igjen og går i studio ganske snart . Monument kom jo ut for noen måneder siden, så det er derfor vi har jobbet endel med nytt materiale. Og organisk doom var et nytt uttrykk for meg, he-he.»

Les anmeldelsen av skiva her

Og siden jeg applauderte dere som et doomband, vil jeg stoppe opp og spørre hvorfor dere tagger dere som death metal på Facebook-siden…? (gå inn og lik siden, de fortjener mange flere likes enn det de har)

«Jo, ja, nei, tja..si det..dette med å bli satt i bås er jo ikke alltid like lett, men Among Gods startet vel opp med å være mer tilnærmet death metal enn doom tilbake i 2011, så debutplaten vår, Among Gods, bærer vel mer preg av dødsmetall enn det nye albumet. Tingen er at det er meg og Lars (gitar i Among Gods) som har skrevet Monument, da ble denne litt mer i doomgaten enn debuten (som ble skrevet av et helt band). Vi har jo nå flere elementer av doom, men på nyere låter har vi også litt dødsmetallsaker, så la oss kalle oss et doom-/deathband ;). Men jeg er mer stolt av å bruke doomlabelen enn noe annet, det er liksom der jeg kommer fra.»

Gravøl, Syrach, Among Gods, hva ser du som forskjellen på disse? Det er jo sterke likheter, er det nødvendig med tre band som deler store deler av grunnmassen?

«Ser den. I mine ører er det både likheter og ulikheter mellom disse 3 bandene. For det første er det ulike medlemmer i alle (bortsett fra meg), da blir låtene laget på en litt forskjellig måte og med et forskjellig utgangspunkt. Men vokalen blir jo lik, og i og med at jeg liker den form for musikk som jeg gjør, blir det vel til at man spiller med folk som har tilnærmet lik musikksmak. Jeg tror jo at det er marked for alle tre band her -o g dersom man for eksempel liker veteranene (les gamlingene, ha-ha) i Syrach, kan man sikkert få mye glede av Among Gods og nystartede Gravøl (med medlemmer fra bla To Cast A Shadow).»

Les anmeldelse av Gravøl her

Låtene er ikke umiddelbare, heldigvis sier jeg. De kverner og sliter, jobber og elter seg inn i musikksenteret til lytteren. Ingen av låtene er singalongs, ingen kommer til å bli listetopper, men det er kanskje ikke noe dere trakter etter?

«Jeg har jo den formening at man skal lytte på en plate ex. antall ganger før den blir bra. Noen utgivelser sitter med en gang, men hos meg har disse en tendens til at man går fort lei etter f.eks 10 – 15 gjennomlytt. Starter platen å sitte etter 5 – 10 gjennomlyttinger, og man oppdager nye ting etterhvert, er det for meg en mer klassiker. Ikke at jeg sier at våre plater er slike, men jeg tror at lytteren må ha litt mer tålmodighet enn å gi en dom etter kun en kjapp lytt. 

Hjemme hos meg spinnes det jo rimelig mye vinyl, og det er plater tilbake fra 60-, 70- og 80-tallet som spilles, og noen av disse platene er jo jaggu spilt hundrevis av ganger uten at jeg er gått lei. Det finnes selvsagt spennende band idag også, men jeg må nok dessverre si at jeg plukker med meg utgivelser med mer omhu og omtanke nå enn før. 

Ja, hvor var vi..? Jo, ingen listetopper og singalongs, du har nok rett der, vi er neppe der med det første. Men som du sier, dette er ikke vår intensjon, vi lager musikk vi selv liker og så er det alltid en bonus om andre liker det også.»

Det som for meg var en av de største opplevelsene med ‘Monument’, var at den aldri kom helt inn, den var spennende nok til å hele tiden trykke på play, og hvor man fikk en lengsel etter et klimaks, som aldri kom. Det holdt skiva levende og vital. Totalt krasj med egen oppfatning?

«Det var en spennende skildring, og jeg må si at det er en god skildring. Du klarer å sette fingeren på ting her som jeg tror oppsummerer platen godt. Monument var en vanskelig plate for oss å lage, et slags mellomstopp på veien videre. Det ble mange utskiftninger i troppen, og det endte med at det til slutt kun var meg og Lars (gitar AG) som laget låter til albumet – og disse ble kvernet på ganske lenge før vi fikk spilt inn. Derfor er nok platen blitt som den ble; litt forskjellig fra debuten, men samtidig så hører man at det er Among Gods. 

Jeg tror dette har vært et viktig album for å forme Among Gods videre, og på nytt materiale høres vi igjen litt mer back to the roots ut, men vi prøver å beholde mer doom-elementer i musikken. Så det er spennende tider fremover også…og jeg håper at klimakset kan komme på nytt album, ha-ha.»

Soundet er ganske spesielt, men ikke ulikt ditt andre band Syrach. Er det samme studio/produsent?

«Soundet er spesielt ja, siste Syrach-platen (A Dark Burial 2009) var vel mer polert enn dette, men vokalen er tatt opp samme sted (i Conclave med Bjørnar Nilsen bak spakene). Trommer og gitarer er spilt inn i Mølla Studio hos Knut Valle (Arcturus).»

Og hvor kommer inspirasjonen til et slikt sound? Dette tunge men litt tynne lydbildet, dette organiske? Og er det naturlig lagt, eller jobbet dere mye med å fange soundet?

«Tanken vår var helt klart å få et sound som ikke alle disse nye bandene har, vi ville ha det mindre komprimert og mer ekte og oldschool. Om vi klarte dette helt er jo ikke helt sikkert, men vi har iallefall styrt unna den perfekte studiosounden til alle disse nye bandene. For meg blir det straks litt kjedelig når alle låter likt og har samme lyd.

Mye kan låte fett i et studio, mye triksing kan gjøres, men klarer man å gjenskape en lyd i studio som man også kan gjøre live uten så mye tekniske dubbeditter, har man kommet langt. Men ofte har jo band med seg alle tekniske ting fra studio på scenen også, da er vi like langt, ha-ha. Jeg trives best i og med band som kan gå på scenen, plugge rett i forsterker og ikke har firogførti pedaler på et brett ;). Ekte er vel ordet man skal lete etter. Det skal skrangle litt for å si det slik ;).»

Doom er jo et vidt begrep, fra kjellergrooven til de svulstige og nesten kommersielle banda. Hva anser du selv som det ultimate doombandet?

«Ja, doom har jo blitt en hel spekter av varianter. Man har jo puttet doomlabel på endel band som er i vinden nå for tiden, men jeg går vel heller tilbake til good old days. Det ultimate doombandet for meg er vel Pentagram, og jeg har vært så heldig å turnere med legendene gjennom Europa noen uker med Syrach, og det var en opplevelse å se dem på scenen hver kveld. Men jeg omfavner jo også noen av de aller første utgivelsene til blant andre My Dying Bride (As The Flower Withers + Turn Loose The Swans), Paradise Lost (Lost Paradise) og Anathemas ‘Serenades’. Dette er for meg store klassikere innen nyere doom.»

Band og musikk er en hobby antar jeg? Eller har du en form for inntekt på dette?

«Du har nok rett her, bandene er kun på hobbybasis, og jeg har fast dagjobb utenom dette. Noe særlig inntekt har det aldri vært i denne sjangeren, men de pengene som er kommet inn, går direkte inn til bandet igjen, så man tar ingenting i egen lomme. Om det er den smarteste filosofien vet jeg ikke, men dog den kuleste. Og musikk er noe jeg forholder meg til daglig, og livet hadde vært rimelig kjedelig dersom man ikke kunne sette på en vinyl og nyte denne ;).»

Forrige slipp kom jo på vinyl, en tykk og feit, herlig støpning. Vil dette skjedd med Monument også?

«Monument hadde blitt en lekker vinylutgivelse på grunn av coveret, det ligger klart til en vinylpressing, herlige fargevalg på cover (sort/gull), så håpet ligger der at denne skal komme på vinyl. Vi har jo plateselskap som tar seg av cd-utgivelsene (PRC Music Canada), men vinylen må vi stå for selv. Det er greit å ha dette selv, men et vinylopplag koster jo sitt, og når vi var 2 personer i bandet når platen kom ut, svir det jo enda mer. Men målet er jo å gi ut alt på vinyl, så om den kommer sendes selvfølgelig et ex. i retning Kristiansand.»

Oi, frekt! Men husk å også legg ved et kontonummer 🙂

For de som fortsatt sitter og klør seg i huet, og som ikke har peil på hva jeg snakker om, hvem er Among Gods? Om du skal oppsummere bandet på et par linjer til en person blottet for kunnskap på bandet? Hvem spiller, når startet dere, hva vil dere formidle med musikk og budskap?

«Among Gods består av meg selv – Kenneth O. Grimelid (vokal), Lars O. Brokeland (gitar), Håkon Schaug (bass), Roland Røtne (gitar) og Geir Myklebust Sjo (trommer). Bandet ble startet som et studioprosjekt i 2010, av meg selv, men i 2011 så man nødvendigheten i å bli et band og få dette litt mer ut til folk i form av album og konserter. Vi ønsker å formidle ekte og brutal death-/doommetal, tyngde og mørke tekster er vel stikkordet.»

Bergen by, er det en optimal setting for Among Gods? Føler du at å bo og spille der gir næring til slik Among Gods ender opp totalt? Om ja betyr vel det at Bergen trigger noe depressivt, mørkt og tungt? Er det regnet? Har det noe med folkesjela å gjøre?

«Bergen har jo over lang tid kommet opp med mange gode band, både i Bergensbølgen og i metallsjangeren, og i de senere årene har det kommet mange unge og lovende band frem i lyset. 

Og he-he, det regner jo en del her, men for vår del kunne vi vel gjort/laget musikken vår i hvilke som helst by, men jeg er selvsagt stolt over at vi gjør dette i Bergen. Patriotismen er vel ingen ting å si på her, så det at vi bor og virker fra Bergen er bra. Men vi har medlemmer fra andre deler av landet også, blant annet  Gjerstad, som er en fabelaktig plass :). Og folkesjela i Bergen er jo å ta og føle på, og det at det er kommet så mye musikalske ting ut ifra Bergen sier vel sitt om at det er god grobunn for slikt. Jeg tror det ligger mye god næring i regnet og i Hansa øl ;). Sa jeg at Bergen var verdens flotteste by?..nei, tror ikke jeg nevnte det ;).»

Det skjer så utrolig mye innen musikkscenen i dag, det flommer over av band etter at verden gikk digitalt og når alle kunne sende alt overalt uten kostnad. Hvordan er det å gi ut fysiske utgivelser i dag? Er det marked for det? Selger dere ut det dere trykker?

«Jeg er jo personlig ikke så begeistret for det digitale, jeg bruker dette mest selv til å sjekke ut band for så å kjøpe vinyl. Men jeg ser jo selvsagt fordelene med det, og må jo bare vedkjenne at dette er slik det er idag, om man liker det eller ikke. Jeg tror nok at markedet for fysisk format er større akkurat nå enn for et par år tilbake, vinylen har gjort sitt inntog igjen og noen liker fremdeles å holde et produkt og et cover i hendene når man spiller av en plate. For meg er dette en stor del av opplevelsen når jeg hører musikk, lese tekster, se på cover, sluke alt..da snakkes det selvsagt om vinyl og det blir som et ritual når man setter på en slik på spilleren. Vi selger endel av det fysiske vi gir ut (lp/cd og merch), men det tar jo litt tid, men det går endel på konserter vi spiller o.l.»

Hva sier så anmeldelsene? Og er det forskjell på de som kommer fra nasjonalt hold kontra de internasjonale?

«Vi har stort sett høstet meget bra anmeldelser, men man kan selvsagt ikke gjøre alle til lags. Men jeg er positivt overrasket over hvor mange godord vi høster for musikken. Viktigste for oss er å nå ut til folk, det gjør vi jo når folk leser om platene våre o.l. Det har vel vært stort sett likt i nasjonal og internasjonal presse i forhold til tilbakemeldinger, men det er jo litt flere aktører utenfor Norge.»

Denne aversjonen bransjen og mange av banda har hatt mot nedlasting, og kanskje har, hvordan ser du på den anno 2014?

«Det er vanskelig å sette en stopper for den digitale verden med nedlastninger o.l., men jeg håper jo at folk får øynene opp for fysisk format igjen, og at man faktisk ser at dette kan hjelpe en del band videre, dvs. dersom man kjøper dette så kommer det bandet til gode. Små undergrunnsband får vel neppe særlig mye kroner fra nedlastning og streaming vil jeg tro, jeg har aldri sette noe på min konto iallefall, ha-ha. Men det er vel ikke gull og grønne skoger å selge fysisk format heller.»

Du og dine tunge innslag er alltid hjertelig velkomne her på Heavymetal.no, tusen hjertelig for at du tok deg tid til å svare på mine spørsmål! Har du noen tyngende uttalelser, hamrende beskyldninger, rosende ord eller klapp på skulderen til noen som kanskje er viktige for Among Gods og deg? Som jobber for dere når det er konserter, hjelper dere, og som sjelden synes? Her er plassen å blåse ut eller avslutte med et smell.

«Først må jeg vel si takk for et strålende intervju som jeg satt stor pris på å få anledning til å svare på, og så lovpriser jeg jo jobben du gjør på Heavymetal.no. Mange band, kjente som ukjente, drar nytte av siden og får hjelp, det synes jeg er enestående, så det var klappet på skulderen og de rosende ordene. Men jeg kan også takke til alle rundt Among Gods som støtter opp om bandet, og får oss til å føle at vi kan lage låter som blir verdsatt, det er mange og de vet hvem de selv er. Jeg håper at Among Gods kommer seg ut på veien, og at folk møter opp for å støtte et hardt arbeidende undergrunnsband.

Hamrende beskyldninger får jeg ta i enerom, ha-ha.»

Mange takk for gode ord! Og da var det bare å sjekke ut låtene folkens!

<a href=»http://prcmusic.bandcamp.com/album/among-gods-monument-cd»>AMONG GODS Monument CD by PRC MUSIC</a>