Selskap: Hellthrasher Productions/Old Temple

Release: 28.02.2015

Embrional er fra Polen, de spiller death metal, og de låter i grunn ganske utypisk for hva man forventer fra den scenen. Bandet var meg ukjent da skiva dumpa inn i den digitale postkassa, så jeg sjekka fort ut noe låter fra debuten deres som kom i 2012. Det gikk raskt å høre at de hadde peil på barske riff og brutalitet, men lyd og produksjon var ikke helt der.

Likevel vekket det nok nysgjerrighet til å gi The Devil Inside en sjanse og det har jeg ikke angret på i det hele tatt. Til å begynne var den en tanke kjedelig og anonym, så ikke forvent å bli umiddelbart blåst av banen når de setter i gang treskeverket sitt. Etter en tre-fire runder begynte musikken å bli varm i trøya og ting satt seg bedre. Låtenes egenidentitet sto mer frem, variasjonen innad i hver låt ble tydeligere og det ble lettere å bite seg merke i alle de små detaljene og overgangene fra riff til riff som gjennomsyrer komposisjonene deres. Altså gestalter skiva voksepotensial og slikt er jo alltid positivt, men da må man gi den litt tid.

Jeg skrev at den er utypisk polsk death metal, og det tror jeg flere som kjenner scenen godt også vil legge merke til. Noen av de typiske kjennetegnene har dog Embrional – som f.eks. et høyt teknisk ferdighetsnivå og evnen til å kombinere teknikk med morbid brutalitet – men de skiller seg ut på et par tre fundamentale plan. For det første har de på The Devil Inside et ganske annerledes sound, noe som skyldes to ting: riffingen og produksjonen. Sistnevnte fikk de ikke til å svinge på debuten, men nå har de lykkes mye bedre. Noen stikkord jeg har gjort meg under lytting: tørr, klar, fyldig, moderne og punchy. Skeptisk? Det skjønner jeg, for også her må det nok påberegnes litt tilvenning. Fortsatt kunne de nok ha tjent på en mer voldsom og brutal produksjon, men i tospann med den tidvis intrikate og avanserte riffingen så funker det. Det gjør jo også at alle instrumenter er veldig tydelig i miksen, til og med bassen ligger bra og tydelig plassert, uten at det blir klinisk eller sterilt.

For det andre er riffingen mindre «mørk» og atonal og mer moderne enn hva man er vant til fra polske band. De skingrende og dissonante riffene de innimellom disker opp med gir mer vibber til nyere Ulcerate, DsO og Gorguts sin siste, enn til f.eks. Decapitated, Azarath eller Infernal War. Hvis jeg likevel skulle trekke noen paralleller til et band fra samme land må det blir Trauma. De har også hentet impulser fra nyere ekstremmetall og det de har særlig til felles er riffing som minner mer om tech-metal enn death. Hør bare låta In Darkness til Embrional fra denne skiva. Den starter med chugging og inkluderer et særdeles krøkkete parti i en odd taktart som gir det hele et veldig hakkete preg. Ellers er variasjonen stor og de mestrer atmosfæriske låter i half-time like bra som mitraljøseblasting. Den tredje tingen er vokalen, som er en blanding av rasp og growl. Ikke helt svart, ikke helt death, men nærmest sistnevnte. Selv om toneleie er en god del lysere enn den kjellergrowlen jeg stort sett forbinder med landet.

Embrional@Facebook

The Devil Inside er ei bra og interessant skive, som er vel verdt både tid og penger. De har fortsatt er stykke opp til de aller beste i klassen, men det er ikke noe som bare gjelder dem. Anbefales lett.

OBS. CD-en blir gitt ut av Old Temple og ble sluppet på datoen du så lenger oppe. LP-en blir gitt ut av Hellthrasher i løpet av våren og MC blir gitt ut av Third Eye Temple og Godz ov War.

7,5/10

Tracklist:

1. The Devil Inside
2. Evil’s Mucus
3. Funeral March
4. The Abyss
5. Sadness
6. In Darkness
7. Behind The Mask Of Sanity
8. 910
9. Madman’s Curse
10. Callousness
11. Venom
12. Whores, Drugs and Brain Dead