Selskap: Loud Rage Music

Release: feb. 15

Ballet åpner med en stemningsfull pianointro. Deretter følger kjapt på, i den første skikkelige låta, både fløyte, kvinnevokal og tunge gitarer. Dette er goth metal, ja.

Perditus Et Dea er rumenernes andre skive. Originalt låter det ikke, men bandet har nå i alle fall et par trekk som skiller dem litt fra mengden. Dessuten, i 2015 finnes det ikke så massive mengder med goth metal-band av denne typen der ute og det i seg selv er et pluss for Whispering Woods. 

Whispering Woods@Facebook

Det mest åpenbart spesielle ved Whispering Woods er det vokale. Her er beauty and the beast-knepet (så å si) droppet, og i stedet bruker man to særdeles dyktige kvinnelige vokalister. På sett og vis er de kanskje et hakk for dyktige, for de stjeler i overkant mye av oppmerksomheten i lydbildet. Det andre man merker seg veldig fort er at både keyboardisten og fløytisten er like essensielle for sounden som de tradisjonelle metalinstrumentene er. De er altså ikke som krydder å regne, men som to vesentlige bærebjelker i musikken (Fløytisten spiller for øvrig med Haggard).

Det hele er flott fremført og produksjonen er massiv og klar. Fans av goth metal og det pompøse og massive bør utvilsomt sjekke bandet ut. Jeg synes nok det skorter litt på metallen her, og verken riff eller melodier utmerker seg i særlig grad. Det handler veldig mye om de andre elementene, som allerede er nevnt. Faktisk fremstår instrumentale My Altar som skivas høydepunkt fordi den innehar fine saker gitarmessig samt at fløyta brukes herlig kreativt.

5/10

Tracklist:

1. Perditus 
2. Original Sin 
3. Demon Blood 
4. Călușarii 
5. Autumnal 
6. My Altar 
7. Farewell Ladybug 
8. Poetica 
9. If Ever 
10. Timeless 
11. Circle Complete 
12. Dea