Selskap: Fireball Records

Release: 11.12.15

Divided Multitude har blitt voksne. 

Divided Multitude@Facebook

Og det kan tolkes, det vet jeg, men det er noe med denne skiva, noe de ikke har hatt før. Tidligere har jeg hatt et aber med at et eller annet ikke har løsnet helt, selv om jeg har likt skivene, men ofte etter relativt mange runder. Jeg elsker slike band også, men noen ganger krever det mye for å komme til kjernen. Er da det at denne nye er lettere tilgjengelig positivt eller negativt? Jeg er av den oppfatning av at dette albumet rett og slett klarte å skjære gjennom hinna de har hatt over seg, at de har klart å åpne seg og får vist seg fram bedre.

Noe av materialet er svært bra, noe er litt flytende, kanskje litt stereotypt, noe er det fart over, og Proud, som er en veldig bra rolig låt, med flere likhetstrekk med Queensryche. Og nevnte Proud har en feit oppstart, jeg likte godt at de våget å være litt røffe, og spesielt likte jeg kombinasjonen av rytmikk og riff. Samarbeidet der var gull.

Trodde du Circus Maximus og Pagans Mind var Norges sterkeste kort innen progmetal? Divided Multutde er helt der oppe de også, og de har i tillegg en vokalist jeg personlig liker bedre enn de to andre. Sindre er fryktelig dyktig, og selv om det av og til kan bli litt anonymt, er storparten av det han gjør her på skiva bad assed!

Stilrent, progressiv metal, et lydbilde som virkelig er et par hakk opp siden sist, variasjon i låtmaterialet som gjør albumet en habil tjeneste. Noen kan nok krangle litt på dette, men jeg holder en knapp på at om du bruker litt tid med skiva, du vil oppleve dette du også. 

Man hører at dette er låter som har blitt knadd og finpusset, dette er ikke et resultat av jamming og impulsive sammenkomster. Eller, kanskje grunnlaget er det, men innspillingen og den ferdige arrangeringen bærer preg av å være veldig gjennomarbeidet.

Karakteren er nesten den samme som sist, halvpoenget ned faktisk, noe som slår meg som litt odd. Men, slik er det, jeg lever i nuet. Feed Your Misery, forrige skive, var veldig sterk, men jeg husker best hvor vanskelig den var å knekke koden på. Satt opp mot denne nye? Hm, litt tidlig å si ennå. Jeg trengte bare ikke like mange runder for å komme til konklusjonen; Divided Multitude er ett av de beste i sin sjanger. Nå er det bare å krysse det vi har av lemmer for at resten av verden ser dette.

8/10

Tracklist:

1. Immortal
2. Closure
3. Only for You
4. Sacrificed
5. Proud
6. Demise
7. Redefined
8. How many Tears
9. Depth
10. Seal of Faith