Selskap: Private

Release. 15.01.16

Oslobandet er ute med skive, eller ep, om få dager.

Vi snakker postrock som har elementer og et fundament fra det som kalles shoegaze, og en del av den svarte metallen. Ikke få meg til å forklare betegnelsen shoegaze :). Det har blitt nevnt at den svarte metallen også ligger som grunnstoff i bandets musikk. Hvor mye black det er her vet jeg ikke, men jeg kjenner jo til en del blackmetal-band som penser over i et slikt landskap, som styrer unna toppene og bunnene, og ender opp i et monotont, vakkert og lengtende uttrykk i et midtsjikt.

Bandets nye ep teller seks kutt, seks kutt som har blitt skåret ganske greit dypt. Dette er musikk for dere som liker monotoni, litt smertefulle undertoner, og en, i mangel av bedre ord, kunstnerisk ånd. Dette er musikk som kommer innenfra, hvor medlemmene vrenger sjela og ikke bryr seg om å arrangere typisk, flashe teknikk eller framstå som noe annet enn et band som vil formidle noe. Og her er det en vuggende og malende postrock, som ikke grenser til metal, men som av og til beveger seg mot punktet der en del metalband jobber seg ned mot. Tenk der svenske Katatonia senker seg ned, fra dødsmetal til mer og mer håpløse følelser og graver seg dypere ned i denne fortvilelsen. Liongeist er ikke et band jeg sammenligner med Katatonia, så fans av svenskene kan sitte og roe seg ned, men jeg knyttet båndet for å påpeke at Liongeist er i terrenget hvor denne gråsonen mellom postrock, postmetal og kanskje noe av det extreme band utvikler seg mot i enkelte tilfeller.

Liongeist@Facebook

Instrumentalen Sjaldan Ar An Barak Stök var fantastisk, her er det minimalisme og en genial innsikt i hvilke strenger man skal spille på for å gjøre lite til mye.

Live liker jeg godt slike band, men det er også en prøvelse om konsertene blir for lange. Det er ikke et band man beveger seg til, og for gamlinger som meg er det ikke bra å stå og vugge for mye, da kjenner man det i beina :). I stua, på pc og på telefon gjorde Liongeist greit fra seg, og jeg karakterfester mer stemningen og følelsen enn selve låtene. Virkemidlene de bruker på denne sixpacken med sanger er ikke voldsomt mange, og det er et knippe låter som går litt i hverandre, og hvor man må vektlegge det man får ut av det, følelsen. 

Tips, et norsk band som var tidlig ute med denne formen for post-et-eller-annet, og som har likheter med Liongeist, er Kristiansandbandet Davy Jones Locker. DJL. nå oppløst, leverte noen fantastiske låter – og man hører i dag en hel del band som havner der de var, kanskje forut for sin tid.

Karakteren er sterk.

7/10

Tracklist:

1. Miserable and Scared to Change
2. Notes in Helvetica
3. Broken Abandoned Things
4. Sjaldan Ar En Baran Stök
5. The Beuty of Maths
6. Old Traumas, New Tremors