Trønderne i Shotgun Rodeo planker thrash, og jeg siterer anmeldelsene jeg gjorde av sisteskiva: «Dette er thrash type sent 90-tall med 2015-ånd, ungt blod som jobber i gammel kropp.» Jeg har fulgt bandet en tid, tilbake til når de slapp demoer, da er det svært fett å kunne følge opp og se hva som har skjedd, og prøve å ha et fugleperspektiv på det jeg til nå har gjort. Jeg fikk med meg vokalisten, Nino, og gitarist Don, sammen freser vi gjennom et informativt intervju, og om du leser dette vil du kanskje bli fristet il å sjekke de ut nærmere :).

Fotograf bandbilder: Leikny Havik Skjærseth

Så var det på tide å ønske dere tilbake til Heavymetal.no. Har dere det bra?

Don: «Vi har det flott! Med nytt album ute og releasekonsert unnagjort ser vi at vi har fått litt uttelling etter mange år med hardt arbeid. Vi har fått haugevis med god feedback og gode anmeldelser på skiva, så vi kan ikke klage!»

Sist dere var innom var det et demoband jeg snakket med, nå er debuten her, selvfinansiert, men proff til fingerspissene. Gratulerer! Og hva er grunnen for å slippe selv? Er det et bevisst ønske/plan? 

Don: «Takk for det! Valget med å slippe skiva selv var noe vi fant ut var den beste løsningen for oss etterhvert. Det er veldig greit å kan gjøre alt på sine egne premisser, og at vi faktisk eier musikken vår selv, særlig i dag når plateselskaper sliter med å holde seg i live. Vi hadde et par tilbud på bordet (vi signerte til og med en platekontrakt med et relativt kjent selskap), men pengene plateselskapene forlanger for å signere i dag er helt latterlige. Bandet selv må basically betale for opptrykk av skiva, pr og promo selv (og innspillingen så klart!). I tillegg ble det krav og deadlines opp i det hele. Underveis i innspillingen sa vi bare fuck it!, og tok tiden vi trengte for å lage den best mulige skiva.»

Dere distribuerer via Indie om jeg husker rett? Hvordan kom dere i kontakt med de? Og hva ser dere for dere av fordeler med å pushe skiva gjennom de?

Nino: «Jepp, etter å ha gått over alle mulighetene vi hadde, valgte vi å gjøre det på den måten. Fordelen er jo selvsagt at vi tar alle avgjørelsene selv og at vi ikke blir diktert hvordan vi skal gjøre ting. Kommer det noen andre tilbud på bordet iløpet av neste år, skal vi vurdere det, men så langt har Indie funket bra. Jeg vet ikke hvor mye promotering de har gjort for oss, men kan lett si at mesteparten av promoteringen er det vi selv som står bak.»

Thrashen er annerledes nå enn sist, ikke mye kanskje, men nok til at jeg la merke til det. Hva synes dere selv er den/de største forskjellen(e) mellom de tidligere utgivelsene og denne skiva?

Don: «Hm, det er litt vanskelig å sette finger’n på hva som er annerledes for meg. Har alltid skrevet det som kommer naturlig, så det er vel bare en naturlig utvikling i låtskrivingen. Det eneste drastiske bytte i sound vi har gjort er å gå bort fra screamovokalen til mer cleanvokal, men det instrumentale har alltid vært i samme gate. Tidligere utgivelser hadde nok litt flere riff i per låt, så vi har nok hatt litt less is more-mindset med låtene denne gangen.»

Jeg hører inspirasjon, eller ihvertfall referanser, til en del thrashband fra type sent 90-tall, Megadeth, Pantera, litt Slayer kanskje, og en vokal som ligger og vaker mellom thrash og en sterk renvokal, ikke ulik noe av det Skid Row hadde på sitt andre album. Hvor er dere i jungelen av bandknagger? Hva liker dere, hva inspirerer? 

Nino: «Er vel spikeren på hodet for min del, samt et par helter til fra barndommen som Plant, Halford osv. Vi er kanskje litt mer Subhuman Race enn Slave To The Grind, men å bli sammenlignet med Sebastian Bach er aldri feil!»

Don: «En veldig viktig del av låtskrivingen på albumet her var å ikke høres outdated ut. Jeg synes alt for mange nye band gjør den feilen når de spiller thrash i dag. Vi har prøvd å få inn så ny variasjon som mulig og vi vil heller ikke være et reinspikka thrashband.»

Og har musikken dere lytter på, og lar dere inspirere av, endret seg siden sist? I de siste par årene?

Nino: «Jeg har vel hørt mer og mer på tyngre sjangre selv, men føler jeg alltid havner litt tilbake på det gode gamle. Og jeg har jo hentet litt inspirasjon fra helt andre steder også, både fra hip hop og punk.»

Don: «Av nye band så digger jeg Havok og Lost Society om dagen, men jeg havner også på det gode gamle stort sett. Jeg har også blitt verdens største Acid Bath-fanboy i løpet av fjoråret. Dette er et band som har gått meg hus forbi tidligere dessverre!»

Produksjonen er gull, en balanse mellom råskap og melodi. hvor, hvem og etc.? Og hvordan var utfallet kontra det dere så/hørte for dere før dere gikk i studio?

Nino: «Jeg klarer ikke høre for meg hvordan jeg forventa det skulle bli lenger, men vet at det ble bedre enn jeg hadde håpet på, og er storfornøyd. Dette er første gang vi gjorde pre-production på alle låtene før vi skulle i studio, og det var definitivt et bra valg. Innspillingen ble gjort på Skarp Studio i Trondheim med produsent Jon Tore Dombu,som også sto for miksingen av skiva. Vi har jobbet med Jon Tore tidligere, og det har bare blitt bedre og bedre for hver gang, så WWG er nok ikke siste skiva vi tar med dit! Masteringen av skiva ble gjort av GSMastering i USA.»

Shotgun Rodeo@Facebook

Hvordan jobber dere for å promotere bandet? Er det et band som vil ut, slåss, gjøre alt for å bli rockestjerner? Eller er dere happy med å ha distribusjon, spille noen gigger og thats it?

Nino: «Dette er jo en lidenskap, og da vil vi jo at alle i verden skal høre på Shotgun Rodeo. Den veien blir lang, og vi tar den som det kommer, og det blir som det blir. Det skjer ihvertfall ingenting om man ikke prøver og satser. Så vi skal ut og sloss.»

Hvordan er miljøet der oppe i Trondheim? Er det et sydende musikkmiljø, et miljø dere trekker energi fra? Eller er dere et band som jobber med skylapper, i hovedsak kun for egen del?

Nino: «Jeg føler vel vi faller under sistnevnte kategori, selv om vi har en del gode forhold til andre lokale band også.»

Hvordan er kjennskapen til lignende band her til lands?

Don: «Hm, jeg kjenner ikke til noen band som gjør ting helt som oss. Hvis de spiller thrash så er det gjerne mer retro-thrash, og hvis band spiller Pantera-style er det nesten alltid med Lamb Of God-type vokal. Vi er nok mer i Cowboys From Hell-gata enn Far Beyond Driven musikalsk, og jeg føler ikke at det er veldig mange andre band som gjør det samme om dagen, ikke som jeg kjenner til ihvertfall.»

Er dere i gang med konserter, og hvor dere kanskje har kontaktet noen band som ligger i samme leia for litt turnering?

Nino: «Det er en del baller i lufta nå, som er veldig spennende angående Europaturne og festivaler, men ingenting er set in stone enda. Vi vil nok vite mye mer sikkert i løpet av starten på neste år.»

Og favoritt på skiva? Jeg havnet på Scavenger, den hadde en utrolig kul vokal.

Nino: «Min favoritt er Fear & Psychosis. Det er nok den som betyr mest for meg personlig og som sitter best i minnet fra studioinnspillinga.»

Don: «Jeg liker Saving Myself best selv. Komponeringsmessig er jeg dog mest stolt over Fear & Psychosis. Det er så mange leftover riffs etter den låta at vi kunne sikkert ha laget enda en 10 minutters lang låt. Så vi valgte the cream of the crop av riffs og fikk presset ned låta til 10 minutter, selv om den kunne ha vært 20 minutter lang.»

Les anmeldelsen av skiva HER.

Sist jeg anmeldte dere kommenterte jeg at dere kanskje burde ha endret bandnavn, og hvor jeg synes navnet kanskje bar preg av å passe til et band med litt mykere kanter enn dere. Men med coveret her, og musikken som nå er på plass, synes jeg det er helt kurant. Har dere gått runder på denne biten? Eller har det aldri vært snakk om å endre dette?

Don: «Vi har gått absolutt null runder på den biten. Vi er ikke et band man kan sette i en bås. Det som teller for meg er at bandnavnet er fengende og memorabelt. Om noen tror vi spiller en annen sjanger enn det vi gjør utifra bandnavnet, så flott. Ofte når man tenker på bra bandnavn så trenger de ikke ha mening eller noen spesifikk sjanger-tilhørighet. Deep Purple, Def Leppard, Stone Temple Pilots, Pink Floyd og Eagles Of Death Metal osv. er for meg fantastiske bandnavn. Det trenger ikke å ha mening, det er om det er fengende og memorabelt som til syvende og sist teller synes jeg.»

Og hvem mekka coveret? Og hva vil dere si? Det er jo et tydelig budskap med tittel og bilde. Ikke et band med pasifister tenker jeg? 🙂

Nino: «Stefan Heilemann mekket coveret for oss, og vi hadde ekstremt flaks med det valget. Ikke bare ble det grisefett, men det er også noe som skiller seg ut. World Wide Genocide er en linje fra sangen The Silver Tongued Devils. Det passet coveret veldig og er en fengende albumtittel. Vi har alltid hatt et par politiske tekster, og The Silver Tongued Devils handler om politikere som ser war as profit og som gir ut løgn og propaganda til mediene og folket.»

Jeg setter stor pris på at dere tar dere tid til å stoppe innom Heavymetal.no! Har dere noe å klage på, noen å rose, noen som fortjener en virtuell smekk på kjeften? Her er et perfekt sted til å blåse ut:

Don: «Da vil vi si takk til alle som har sjekket ut skiva vår og som har støttet oss langs veien! Det blir nok en hel del smekk å gi ut ved neste skive, så dere får vente til den tid. Takk for intervjuet!»