Steinar tok seg tid til å intervjue bandet Saligia, som er aktuelle med albumet ‘Fønix’. Samtalen går på bandet, musikken og det visuelle, så vel som bandets interesse for egyptisk mytologi. Saligia planker svart metal, bare så du vet hva du går til (Yj).

***

Første gangen jeg lyttet til Fønix tenkte jeg at dette burde gå rett hjem hos de som liker det dere har gjort før. Er du enig i den påstanden?

«Selv om det er vanskelig for meg å bedømme, føler jeg likevel at det har vært en naturlig progresjon i det vi har gjort. Selv om det kanskje kan virke radikalt på enkelte lyttere som sitter nå og hører utgivelsene etter hverandre, så har det i alle fall føltes som en naturlig evolusjon for vår del.»

I hvor stor grad synes du dere per dags dato har klart å skape en egen identitet? «Alle» liker å si at de har oppnådd dette, men for den gjengse lytter er det ikke alltid like åpenbart.

«Vanskelig å si innenfor et spekter overlesset av både særegne og generiske band, men det kjennes i det minste som vi har klart å skape noe som ikke bare er en repetering av hva andre har gjort før, men som tilfører en egen dimensjon. Det er også grunnen til at disse albumene i det hele tatt ble laget.»

Saligia@Facebook

Hva er det/de vesentligste trekkene i så måte? Vokalen kanskje?

«Da må jeg kun gå ut i fra responsen som har kommet fra venner/andre; vokalbruk, spesielle riff-vridninger og tidvis kaotiske arrangement. Veldig diffust, men å forklare musikk er heldigvis ikke en jobb jeg ser som kallet mitt.»

Når vi er inne på dette med identitet … Visuelt virker det som om dere har trives veldig godt med maleriene til Oda Austnes i og med at hun igjen har stått for den biten. Ser du for deg henne som en fast partner, hvilket også vil være en sterk identitetsmarkør så lenge hun ikke benyttes av andre band i hytt og pine?

«Kunsten hun lager er særegent fantastisk, og de maleriene hun har gjort har speilet og komplementert de respektive albumene godt, så vi har vært veldig førnøyd med dette samarbeidet. Etter å ha fått det første maleriet har jeg ikke sett noen grunn til å bruke noen andre, når hun har fortsatt og levert fantastiske bilder. Det har blitt meg fortalt at hun også er lei av å lage albumcover, så sånn sett er det vel ikke noen fare for at det skulle blitt overflod av Austnes-cover.»

Det hviler en konseptuell feeling over skiva, eller kanskje det er mer riktig å betrakte den som en rituell, personlig reise? De fem delene, som ender med Fønix og den symbolikken det medfører, leder tankene dithen.

«Det stemmer nok bra, tekstene har lodd i selvbiografi, og handler i stor grad om tidligere opplevelser og erfaringer, samt visjoner og målsetninger for kommende slike. Grunntanken var veldig konseptuell, selv om enderesultatet ble noe mer abstrakt da prosessen tok overhånd og inspirasjonen ble klarere, ut i fra en noe tåkekledd plan. Delene, eller låtene, er stadier i en livssyklus, der Fønix kanskje er det mest åpenbare symbolet sådan.»

Når dere da velger å avbildes ved siden av ymse statuer fra det gamle Egypt, er selvsagt ikke det tilfeldig. At elementer fra Egypt er en del av okkult tradisjon, har jeg forstått, men hvilke styrker/egenskaper besitter disse symbolene som gjør at et band fra Trondheim ønsker å inkorporere dem i uttrykket sitt?

«Dette har rot i mine personlige interesser, og stammer da av symbolikken gamle egyptiske guder innehar, og all den tid dette er et meget personlig uttrykk så siver det inn i også det visuelle. Benyttelsen av Horus og Anubis har ganske vid symbolsk betydning som enhver med interesse for det kan sette seg inn i.»

Nå er vel mye av dette materialet skapt eller tenkt på i løpet av en relativt lang tidsperiode, samtidig som du også jobbet med EP-en og debuten. Du sa i intervjuet vi gjorde rundt EP-en at du hadde veldig god oversikt over de tre utgivelsene og hvordan de kom til å ende opp. Når du nå har andrealbumet ute, har det blitt slik du forestilte deg for et par år siden?

«Både ja og nei, jeg kunne aldri forestilt meg hvordan det endte opp, selv om mye var klart allerede da. Men slik disse prosessene har vært, så sitter jeg like overrasket tilbake som en upartisk lytter vil gjøre om han sitter med samme tilgang på materialet som meg. Det ble akkurat slik det skulle bli, men jeg kunne aldri forestilt meg det slik det faktisk ble.»

Hvordan vil du beskrive forskjellene på de tre utgivelsene? Du ga klart uttrykk for at det var vesensforskjeller på dem da vi snakket sammen sist …

«Å skulle forklare dette er grunnen til at jeg er musiker, og ikke forfatter eller akademiker. Det er store tematiske forskjeller, samtidig som at de er en frysning i tid av hva som foregikk da de ble kreert og innspilt. For ikke å snakke om forskjellen i uttrykket, arrangement og fremgangsmåte. Sett i sammenheng er det en reise som starter med fødselens fall til jorden og ender i at føniksen springer fra asken.»

Har du også nå fortsatt i sporet med å jobbe med flere skiver simultant slik at du er godt i gang med neste skive allerede, eller har kun Fønix hatt fokus de siste to årene?

«Fønix har hatt fullt fokus, og det finnes ikke noe mer på horisonten nå, en velfortjent hvile etter mitt eget syn. Fønix krevde mer, og det ble viktig å se den ferdig, også som ende på denne prosessen med å ha jobbe simultant med flere utgivelser i samtidighet. Vi har skrevet en låt i etterkant ment for en utgivelse som nok vil se dagens lys i en nær eller fjern fremtid, men utover det så er jeg usikker på hva som eventuelt vil komme. Det Fønix utløste er fortsatt veldig med og i meg, så det gjenstår å se hva neste steg vil bli.»

Fortsatt er dere en duo. Har du innfunnet deg med at slik er det bare? Du har tidligere snakket om trio som det ultimate formatet …

«Ingenting har foreløpig forandret på planene her, så vi fortsetter på samme sti så lenge det fungerer, som vi synes det gjør.»

Endelig har dere også fått til livespilling. Hvordan vil du beskrive opplevelsen? Matchet forventningene begivenheten?

«Både og, det er flere grunner til det. Vi hadde mindre hell med tekniske omstendigheter, men det var en skjellsettende opplevelse som inspirerte til en annen måte å oppleve materialet på. Å ettergå og fortolke musikken i en slik presentasjon var tilfredsstillende i seg selv.»

Du valgte vokaljobben. Var det aktuelt å ta gitaren i tillegg?

«Det ble forsøkt, men krevende som vokalfremføringen er, så ble det å dele seg ødeleggende for prestasjonen, så for å sikre helhjertethet så ble gitar prioritert bort. Dette var egentlig planen hele tiden, og samtidig gitar ville vært en nødløsning. Dermed sagt, det ville også gått an, og forskjellene er kanskje for subtile til at et publikum vil merke det, men jeg ville gi vokalfremføringen fullt fokus.»

Og nå later det til at Saligia er klar for flere liveoppdrag. Vil det si at livebesetningen du nå har med deg er tilgjengelig relativt hyppig og at den fungerer godt?

«Den vil nok fungere også i fremtiden, men tilbudene har latt vente på seg, så da får man se hva som vil komme på den fronten.»

Andre ting som skjer er reutgivelser. Debutskiva er ute på nytt, i flere formater. Er du glad for enhver ny versjon av tidligere bragder det måtte finne på å komme tilbud om, eller ønsker du å begrense dette litt? Kan jo bli litt styrete å forholde seg til et utall plateselskaper f.eks. …

«Å jobbe med Ván Records er en knirkefri affære for vår del, så lite styr med det. Reutgivelsen av STGM kom som følge av at vinylen var lenge utsolgt, og muligheten til å gå tilbake og mikse om denne så den ble mer som intensjonen opprinnelig var. «Reutgivelsen» av «Seven», som er en re-innspilling, var et ønske jeg lenge har hatt og som vi endelig fikk realisert, da jeg selv ville høre hvordan dette ville bli i optimale forhold. Vi ga også No Return lisensen til å utgi STGM på kassett, da dette er et fint format vi liker og har nostalgiske minner til, da mannen bak kom med en oppegående forespørsel der.»

Hva med Malach Ahzari, har det skjedd noe mer her? Eventuelt med andre sideprosjekter?

«Lite har skjedd der, men framtiden vil vise, da det finnes ideer, men de har ikke manifestert seg på nåværende tidspunkt. Det jobbes med noe annet, som ikke enda er modent for en ny dags lys, men dette vil bli meget spesielt når resultatet ligger i hende.»

<a href=»http://saligiavanrecords.bandcamp.com/album/f-nix»>Fønix by Saligia</a>