Den beste medisinen for partyhungrige metalslaver som vil drepe hjerneceller og synge med til et knippe av metalhistoriens svisker? Det tror jeg må være et coverband, for det er sjelden så mye folk som på slike konserter, og det er sjelden folk slipper seg så løs – og for de fleste tror jeg dette var en bra greie, mens noen nok burde ha lagt partylisten litt lavere og gitt seg et par låter før :).

Bilde til venstre: Anders Elle, gitar (foto: Lars Normann) – Bilde til høyre: Basse-Bengt (foto: Yngve)

Først en liten innføring: Bandet, PowerRide, består av en bukett lokale musikere, hvorav noen jeg har kjent (til) siden jeg flyttet til Kristiansand på slutten av 80-tallet. Et par er litt yngre, men det er også der snakk om betydelige år i metallens tjeneste. Hvorfor musikere faller inn i denne løypa, og spiller cover, og ikke heller lager eget materiale, det vet jeg ikke. Det er et spørsmål jeg stiller meg av og til, men det er absolutt ingen fasit, og det gjelder begge veier. Det er ikke feil eller rett noen av delene, det handler kun om ens personlige preferanser. Jeg vet hva denne gjengen er god for.

Jeg liker spesielt godt progrockbandet James Band, hvor gitarist Anders pleide å spille bass i – uten at jeg er 100% på at det er helt visket bort fra boka. Vokalist Erik var frontfigur i metalbandet Eternity, som var aktivt så langt tilbake som midten av 80-tallet, og hvor han, om jeg husker rett, hoppet på rett etter en demo og ble vokalist der i 88 eller rett før. PowerRides andre gitarist, Harald, tjenestegjorde i hardrockbandet Grand Lux, som slapp en veldig bra andreskive på det svensken selskapet Ulterium i 2007, og som slapp en kanonfet video fra denne. Sjekk HER.
 Bassist
Bengt
er nok det extreme alibiet, med sitt hovedband
Mental Disaster
og vikingemetalbandet
Blot,
og trommeslager
Jarle
husker jeg best fra et litt kjedelig rockeband på 90-tallet (sorry dude :)). 

Greia er at denne gjengen musikere er superflinke, og spesielt Jarle er frekt god til å planke andres låter, rappe stiler og legge om uttrykket for hver låt og hver trommis han skal kopiere. Samtidig er han også der at han har sin egen greie, og flere ganger stakk han inn et par herlige løsninger som kledde versjonene bra. Det beste han gjorde denne kvelden var når han kjørte Appice/Dio, det er det ikke mange som fikser fett. Ei heller Clive Burr, det er en kar veldig mange fikser det tekniske på, men ikke det organiske.

Gitaristene briljerer, bassist Bengt (som er helt utrolig i å hoppe fra å takle Steve Harris til Bon Jovis mykere side via kanonflotte versjoner av Creatures Of The Night og Out In The Cold), alle er der at de virkelig framviser talent. Vokalist Erik er nok aberet i enkelte tilfeller, for det er ikke alle låtene som ligger helt til hans stemme. Som jo er mer enn naturlig. Å spenne fra Bon Scott til Dio via Rob Halford og fyren i The Darkness, det er jammen meg litt av en utfordring. Instrumentalt ligger mange, eller de fleste, av disse låtene i et relativt likt terreng – men om man skulle ha vært rettferdig ovenfor Erik, hadde vi snakket om musikk i alt fra aor til black metal, så å være vokalist i et slikt band er nok den største utfordringen. Et par av låtene falt feil, Immigration Song og deler av materialet fra Ac/Dc for eksempel, et par andre overrasket. Spesielt at Erik, som har en lys stemme, men ikke så lys, fikset Victims Of Changes så bra. Erik er stor Kiss– og Beatles-fan, og der, i det leiet, ligger han svært godt. 

At PowerRide har et sterkt kort i å plukke låter, det er det liten tvil om. Om jeg skal være personlig, subjektiv, smiler jeg bredt ennå av at de velger litt andre låter enn de typiske. Creatures Of The Night for eksempel, kanskje den beste Kiss-skiven, og en av de beste låtene på akkurat den. Out In The Cold? Ikke min favorittlåt eller skive med Priest, men den er knallbra og er et veldig odd kort for et coverband, men det fungerte. Selvfølgelig hadde de noen innertiere for de  som stod og pratet, og som våknet til først når de største hit-ene kom. We’re Not Gonna Take It, come on! Men jeg ser PowerRides utfordring, de MÅ ha slike innstikk for å holde interessen oppe, holde de feststemte i gang.

The Darkness
har jeg aldri likt, og følte kanskje det var et band som skilte seg litt ut, og
We Are The Champions
som avslutning var uff – ikke noe klimaks for min del det der, men da var folk veldig mottagelige for allsang og enkle kår :). Men det er jo også en stor del av metalfolket som fortsatt husker at det finnes fete låter foruten de verden generelt husker, og vi fikk vårt vi også, denne fine kvelden på
Onkel Aksel
.

Vel, jeg koste meg, det er jo rart å se et band som ligger her PowerRide gjør, det å skape seg et uttrykk, identitet, med andres låter. For PowerRide er liksom ikke helt coverband heller, de ikler alt de gjør sin egen stil og ender opp med å låte som et band. Jeg som bare ser bandet, studerer og følger med, og ikke hyler og skriker, eller fester, kom til et metningspunkt, men det var først etter at bandet var gått av scenen. Folk ble tidvis vulgært fulle, som jeg fikk et par herlige møter med, men det var nok jeg som var den som skilte meg ut denne kvelden :). 

PowerRide@Facebook

Bra lyd, fin kveld, og basert på situasjonen, ikke min egen smak; en solid liste med både svisker og overraskelser. Jeg er ikke redd for å anbefale folk om å booke dette bandet. Og godt mulig jeg anmeldte dette for seriøst, men jeg angrep dette som jeg ville ha gjort med hvilket som helt annet band, og gravde meg fram en balanse mellom det jeg ser etter og det jeg så folk likte.

Her er setlisten for konserten: 

Del 1:

• Intro 
• You Give Love A Bad Name 
• Tnt 
• Heavens On Fire 
• Out In The Cold 
• Dream Warriors 
• For Those About To Rock 
• Creatures Of The Night 
• Kill The King 
• I Want It All 
• Hells Bells 
• Ides Of March/Wrathchild 
• Straight Through The Heart 
• Immigrant Song 
• Gates Of Babylon

Del II:

• We´re Not Gonna Take It 
• Perfect Strangers 
• Burn 
• Victim Of Changes 
• Black Night 
• Smoke On The Water 
• Ace Of Spades 
• Heart Of Steel 
• Balls To The Wall 
• Sweet Child Of Mine 
• Highway To Hell 
• We Are The Champions

Ekstra: