Selskap: Pure Prog Records/PURE STEEL 

Release: 15.04.16

Progressiv rock, Østerrike, ikke den vanligste kombinasjonen. 

Men, det er ikke det store, ikke for meg ihvertfall. Det er et band som heller litt mot hardrocken, men som har åpenbare progressive elementer innabords. Det er litt snilt kanskje, og jeg tror ikke jeg nødvendigvis ville ha kategorisert det som et progband om ikke det hadde blitt servert i presseskrivet. Snilt hardrockband med ørlite dramatiske virkemidler? Absolutt ikke et teatralsk band, men de ligger litt der Diamond Head gjorde på sitt Cantebury-album, der også engelskmennene flørtet litt med lignende virkemidler.

Østerrikerne har noe på stell, det er et album jeg lett spiller gjennom, men det mangler liksom litt hugg, litt bitt. Det blir for snilt. De har fartstid, et par demoer i perioden 89-92, og debutskiva året etter. Deretter kom det tre album til, pluss en demo, før dette du her leser om.

Mayfair@Facebook

Jeg vil tro de har sin fanskare, og mange vil nok like dette, men jeg er litt på samlebånd når det gjelder slike skiver – og slike band – jeg må forholde meg til å bli kjent med bandet i løpet av kort tid, da er det det umiddelbare som gjelder, jeg har ikke et årelangt forhold til Mayfair. Da hadde nok utgangspunktet vært ganske annerledes. Og mitt møte med My Ghost Inside. 

Ikke dårlig, grei hardrock med progressive innstikk, en skive som godt kan vokse, men det har jeg ikke tid tid å sjekke ytterligere dessverre. Mistanken om at dette er en skive som kunne ha blitt en favoritt sniker seg innpå meg, men ….

Favoritt ble den følelsesladde og kule Andermal. Der satt mye på riktig plass. 

6,5/10

Tracklist:

1. Loss
2. My Ghosts Inside
3. Desert
4. Blinded By Your Light
5. When Angels And Demons Meet
6. Our Fire Starts Here
7. Ghostrider
8. Boom
9. Andermal
10. Schrei Es Raus
11. Until We Meet Again