Selskap: Nuclear Blast

Release: 08.07.16

Jammen inn i ræva, dette ble veldig bra etterhvert.

Konseptet metal og klassisk er utpult så det holder, men Wolf, og da i Accept-sammenheng, har jo i en årrekke vist sin kjærlighet til klassisk musikk via soloer og små partier i flere låter. Mest kjent er kanskje innstikket i Metal Heart, hvor han kjører Für Elise i solopartiet. Fantastisk. 

Nå fikk jeg denne skiva for en tid tilbake, og har hørt litt for lite,men etter en pause dro jeg den fram igjen,skiva, og endte opp med å skjønne den bedre. Første gang var jeg litt skeptisk, for konseptet er ikke akkurat det jeg personlig styrer mot. Unntak finnes, Apocalypticas første utgivelse for eksempel. 

Gitaristen balanserer driv, metal, klassik musikk og feel helt på kanten til det optimlae, og være det seg låter som enten sparker og river knall til de lengtende og vakre tonene på Je Crois Entendre Encore, Wolf kan sine saker. Dette er et album du vil like, om du ikke krever depresjon, suicide black eller andre merkverdigheter. Dette er en feiring av livet, musikken, talentet, og ikke minst, i fotsporene til ett av verdens beste band; Accept. Det er en hel del av de samme grepene Wolf bruker der som  ligger på Headbangers Symphony, selv om han også strekker seg ganske radikalt mot ytterpunktene. 

Vel verdt det du måte betale for et eks, og albumet har en evne jeg savner hos mange i dag; den kan avnytes med 100% fokus, dette er musikk man kan ligge og nyte og hvor savnet etter mobiltelefoner og andre distraksjoner ikke er så tilstedeværende.

Wolf Hoffmann@Facebook

8,5/10

En av de tyngre innslagene fra skiva er denne:

Tracklist:

1. Scherzo
2. Night On Bald Mountain
3. Je Crois Entendre Encore
4. Double Cello Concerto In G Minor
5. Adagio
6. Symphony No. 40 
7. Swan Lake
8. Madame Butterfly
9. Pathétique
10. Meditation
11. Air On The G String