Selskap: Nuclear Blast

Release: 10.06.16

Scorpion Child er ett av disse retrobanda som florerer for tiden.

Det er en hel del av disse, både innen den mørke formen for rock, og denne, 70-tallstilbederne. Wolfmother gjorde dette fantastisk på sitt debutalbum, før det var det ikke veldig mange som lå her. I de senere år derimot, har det kommet mange. Det er en fellesnevner slik jeg oppfatter det, de fleste er veldig bra. Jeg elsker 70-tallsrock, hardrock, prog og andre raiteter, og er ikke voldsomt begeistret for slike retrobølger, men når man først er i selskap med et album som dette, Acid Roulette, da er det jo feil å si at man ikke koser seg. Et ankepunkt er jo at når slike bølger kommer, håndplukker man elementene som funker best i ettertid, og setter sammen en veldig polert affære. Band som var den gang og som idag klarer å gjenskape tidsæraen korrekt, vil jo ha noe mer subb i maskineriet – det er litt opp til deg som lytter hva du foretrekker.

Musikken er tidsriktig, det er en veldig bra produksjon, lydbildet er både den gang og nå, om du skjønner. Låtene er kvalitetsikret, ikke ulikt slik Spiritual Beggars jobber, selv om det er enkelte forskjeller er det også nok likhetstrekk til at jeg kan anbefale fans av svenskene å sjekke ut Scorpion Child.

Scorpion Child@Facebook

Men, det er også et band og en utgivelse jeg hadde klart meg uten. Som nevnt innledningsvis, det er et album som når det først snurrer funker, men det er også ett av mange, og der ligger litt av problemet til band i dag; det er såååå mange å sloss med :). Gjengen her har et sterkt kort med dette slippet, og jeg vil tro dette er knakende fett live.

7/10

Tracklist:

1. She Sings, I Kill
2. Reaper’s Danse
3. My Woman In Black
4. Acid Roulette
5. Winter Side Of Deranged
6. Séance
7. Twilight Coven 
8. Survives
9. Blind Man’s Shine
10. Moon Tension
11. Tower Grove
12. I Might Be Your Man
13. Addictions