Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Den lange natten….
De gotiske rockerne i Long Night kom tidligere i år ut med sitt debutslipp, ep-en ‘Sorrow Returns’. I min anmeldelse skrev jeg blant annet: «Finfine saker dette, dunkelt og nydelig, dette kan du spille for alle, fra de tøffe kameratene dine til bestemor og andre tilårskomne slektninger, du skremmer ingen av de bort. Om det er positivt eller negativt vet jeg ikke helt, men musikken til Long Night er om ikke annet balsam for sjelen, og det trenger alle.» Høsten er over oss, hva er vel mer perfekt en slik musikk? Bandet samlet seg og svarte kollektivt på mine spørsmål.
Bandfotograf: ukjent
Long Night, hvorfor dette navnet? Ligger det noe spesielt bak?
«Tja, det begynner jo å bli ganske vanskelig å finne bandnavn som ikke er i bruk allerede. Navnet Long Night vokste ut av en mørk tid for noen år tilbake og var sånn sett på plass før bandet kom i gang. Jeg synes klinger fint og står seg vel forsåvidt bra til musikken.»
Og musikken, denne triste og nydelige cowboygothen, hva gjorde at Long Night ble en realitet? At dere ville spille slik musikk? Det er jo selvsagt en del av medlemmenes fortid, men…
«For Long Night sin del så handler det vel kanskje mer om et formidlingsbehov og en ganske sterk musikalsk identitet. Vi prøver ikke å ligne på noen andre, men heller utvikle og tøye våre egne musikalske grenser. Det er sant at virvaret av band, og det enorme mangfoldet gjør det vanskeligere å bli lagt merke til, og vi ønsker selvsagt å nå ut til så mange som mulig. Å nå folk, og å ha det gøy. Det er det det handler om.»
Og skiva er kurant, det er en behagelig samling låter, et godt produkt. Har dere fått mange kommentarer så langt? Både fra folk og fe? Anmeldere og fans?
«Jo takk 🙂 Vi har vel så langt bare fått positiv omtale.»
«Det kan virke som du skriver i spørsmålet, at det er behagelige grooves for lytterens ører. Vi har fått inntrykk av at lytteren ikke nødvendigvis må være dypt inni en spesiell sjanger for å trives med musikken vår, den viser seg å være ganske så allment mottakelig..»
Dette er jo, som jeg nevner i anmeldelsen, tett opp til Elusive, og Tommy er jo derfra. Har det kommet noe feedback på at folk savner Elusive? At Long Night var et velkomment bidrag til musikkscenen?
«Elusive ser ut til å ha satt noen små fotavtrykk rundt om ja, og man ser jo at det fortsatt blir spilt. Litt rart, men dog fint når det dukker opp en sang i ny og ne på FB-streamen, Det er jo tross alt 7 år siden den siste utgivelsen :-). Om Long Night er et velkomment bidrag til musikkscenen? Vi håper jo det, men vi er såvidt igang, så det er vel litt for tidlig å si noe om.»
Les min anmeldelse av Long Nights album HER
.
Og musikkscenen, den har blitt en tanke mer hektisk i i det siste, er det vanskelig å hevde seg synes dere? En fordel er jo at Long Night ikke har så altfor mange ‘konkurrenter’ :).
Bandfotograf: June Sølvi Bjørheim
«Musikkscenen har nok endret seg, som du sier. Det har vel aldri vært så mange dyktige artister der ute. Teknisk dyktige, med både guts og pågangsmot. Da vi starta opp med våre første bandprosjekter på begynnelsen av 90-tallet, var vi ikke i nærheten av det nivået som man ser på unge artister i dag. Jeg vil vel likevel si at det er en luksus at det finnes så mange bra band, det er utrolig inspirerende. Musikkscenen blomstrer, og i en by som Stavanger skjer det ting hele tiden.»
«Vi håper allikevel at Long Night formidler noe som ikke alle andre har, identitet og egenart som gjør oss litt eksotiske blant mengden av band som blomstrer fram for tiden.»
Hva er så ambisjonene? Dere tre har vel ikke band som tar for mye tid til vanlig, så Long Night kan satses på om det blir aktuelt?
«Ambisjonen er å få til disse magiske øyeblikkene som egentlig ikke kan beskrives med ord, om det er i skriveprosessen, opptaksprosessen eller live. Jakten på det perfekte svevet er vel det nærmeste jeg kommer en forklaring. Når det kommer til butikken
Long Night, er det jo å spille inn musikk og forhåpentligvis få gjort konserter (og holde seg på pluss siden i regnskapet) som gjelder, vi har ikke noen evil master plan, så det blir å ta ting etterhvert som det dukker opp.»
Jeg vet at dere har kjørt en konsert, kanskje to, i forbindelse med slippet av ep-en. Foreligger det planer om flere? Kanskje noen band har ytret ønske om å gjøre en turne?
«Vi startet med å spille inn 2 sanger som vi lastet opp på Youtube, utifra det fikk vi forespørsel om å spille en festival i England, og det var vel det som ga oss et lite spark i røven til å komme skikkelig igang. Så fikk vi booket oss en liten generalprøve på Checkpoint Charlie. Det begynte jo å bli noen år siden man hadde stått på en scene. Så kjørte vi releaseparty, igjen på Checkpoint, når vi slapp ep-en.
Sånn ellers på konsertfronten er det mange baller i lufta, men ingenting er spikret, så vi får bare vente og se hva som skjer fremover.»
Dette er en ep, hvor fem låter utgjør innholdet, og hvor den ene har fått tre versjoner – hvorfor?
«I utgangspunktet skulle det være 5 spor, men vi trengte en edit som forløper til ep-en til radio og diverse, så gjorde jeg en miks som er til klubbbruk, en sånn god gammel 12″ rockemix. Så er det noen som alltid må ha alt, da var det like greit å bare få det med på ep-en.»
Har dere så planer om skive, ny ep, singel, andre innspillingsplaner?
«Vi jobber i disse dager med innspilling av fult album, som vi håper å få ferdigstilt til høsten. Akkurat nå ser det ut til å bli 10 låter, og vi ser veldig fram til å kunne presentere Long Night i en enda større helhet enn på Sorrow Returns. Vi har kladder nok til å fyre ut et par ep-er, og et album til utenom det vi nå jobber på, så regn med Long Night som del av musikkscenen lang tid fremover;-).»
Og Black Rider Records, det lukter private saker, stemmer det? Og var dere i dialog med selskaper i det hele tatt? Eller var det et bevisst ønske å gjøre dette selv?
«Long Night liker best å jobbe i det stille i Black Rider Studios, uten noen som peser oss i nakken hele tiden. Tommy har et svært profesjonelt studio, og det ville vært en enorm overdrivelse hvis vi skriver at lyder, effekter, balanse og det totale soundet er tilfeldig. Tommy kan f.eks sitte mang en lang natt bare for å finne en lyd som skal være et par sekunder i introen. Typisk en lyd som bare er der, som folk kanskje ikke legger sånn merke til, men som gjør mye for totalen. Sorrow Returns er gitt ut på Gothic Music Records, og vi er i kontakt med dem, samt andre aktører for utgivelse av våre neste innspillinger.»
Hva ligger så i spilleren til bandet? Kanskje med hovedvekt på det som ligger til grunn for Long Night…
«Vi hører alle på forskjellige typer musikk, og mulig det er de forskjellige sjangerne som former nettopp soundet til Long Night? Østen på sin side har en forkjærlighet til Tom Waits, Nick Cave, og litt visemusikk, samt The Cure. Sitat Østen: The Cure’s Disintegration er skiva jeg vekker ungene med hver dag. Hvis de ikke har vekka MEG alt.
Tommy er jo erkegother og finner sterk tilhørighet i mang et gothband som The Mission, og band i den kategorien, men også den litt mørke rocken som David Eugene Edwards serverer, og ikke minst David Bowie. Men, han er ikke fremmed for å nyte et realt rockeriff heller, og D-A-D ligger aldri langt unna i spillelistene. Arni er veldig glad i gamleskolen heavy metal, men elsker også band som Pink Floyd, Katatonia, og Candlemass. Så ja, det er en variert musikalsk sammensetting Long Night er et resultat av.»
Jeg takker og bukker, for tillitten og muligheten til å promotere bandet. Har dere noe å slenge på her til slutt, fyr av salver så det holder :).
«Vi setter veldig pris på din interesse for bandet, og takker Heavymetal.no for at dere tar dere tid til å dekke ferske band som Long Night.
Takker også for flott anmeldelse av Sorrow Returns.
Vi vil også benytte anledningen til å invitere leserne til å følge oss på Spotify, Facebook, og Soundcloud. Husk også at Sorrow Returns kan kjøpes på de fleste digitale salgsplasser.»
<a href=»http://longnight.bandcamp.com/album/sorrow-returns»>Sorrow Returns by Long Night</a>