Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Blood Red Throne turer på
Blood Red Throne har i en årrekke markert seg som en særdeles stødig leverandør av kvalitetsmetal, og med Union Of Flesh And Machine’ tilgjengelig på markedet midt i fellesferien er ting liksom som forventet. Nestor Daniel Olaisen har, som kjent, mange jern i ilden, men han poengterer at Blood Red Throne er den klare hovedprioriteten. Det er dermed kanskje ikke så merkelig at han ikke har problemer med å motivere seg til en ny runde med komponering, promotering og livespilling.
(Det kommer et intervju med trommeslager Freddy også, rett rundt svingen – Yj)
Bandfoto, fotograf: Ukjent
«Tvert imot. Jeg har et avslappet forhold til å komponere musikk og det kommer veldig naturlig for meg. Jeg har aldri lagt noe press på meg selv. Jeg vet jeg skriver bra musikk, og det holder for meg og gutta. Jeg synes til og med det stort sett er gøy å sitte timevis foran PC-en og maile og promotere bandet mitt. Det er en del av pakka, og selv om jeg skulle brukt mye mer tid på å lage musikk så anser jeg alt papirarbeidet som en del av hele BRT-geskjeften. Livespilling og interaksjonen med publikum er jo halve moroa og en ren bonus. Nå ble det veldig mye positivt her, og de fleste vet jo at det er mye piss med å drive band også. Folk som ikke svarer, lange reiser, nekro spillesteder osv., men det må jo være en grunn til at en gjør det samme om og om igjen i 20 år!»
Satt du deg et overordnet mål da du begynte med skrivinga? Altså, hadde du en ønsket retning du ville ta med dette albumet?
«BRT er ikke her for å overraske. Vi er her for å levere kvalitets dødsmetall. Jeg mener vi per dags dato ikke har levert noe dårlig album, og det akter vi å fortsette med. Jeg blir uansett aldri klok på det der. Når Metallica kommer ut med nytt album, klager alle over at det ikke er Master of Puppets II. Når et band holder seg til stilen, får de pepper for ikke å være originale eller innovative. Enten er musikken bra eller ikke, uavhengig av originalitet. Basta!»
Hvis jeg påstår at det er noe trygt over det å motta en ny skive fra BRT, tolker du det som en kompliment eller ikke?
«Helt klart et kompliment og det bare beviser mitt forrige svar. Folk skal vite hva de får når de kjøper ei ny BRT-skive. Dødsmetall, kvalitet og gode låter!
Jeg synes dette er blitt en usedvanlig jevn affære hvor ingen av låtene stikker seg skikkelig ut, verken med negativt eller positivt fortegn. Coverlåta er selvsagt annerledes, av åpenbare årsaker, men den føles ikke verken bedre eller svakere enn materialet for øvrig av den grunn. Har du, som naturligvis har et annet forhold til låtene, sterkere følelser for noen av dem?
«Musikk er subjektivt. Personlig synes jeg både Revocation of Humankind og Homicidal Ecstasy skiller seg ut som potensielle hits hvis man kan kalle dødmetall for det. Når det er sagt, vil jeg heller ha ei skive med 10 jevngode låter enn 3-4 killerlåter og resten fyllstoff. Slik føler jeg det ofte er i popverdenen. Folk kan og husker hitene, men de 9 andre låtene på platen er det ingen som legger merke til en gang. Gi meg ei god plate for faen!»
Les anmeldelsen av skiva HER
.
Tror du at du om 10 år vil mene at dette er den beste skiva dere har gjort?
«Neppe. Jeg føler jeg blir en bedre låtskriver for hvert album, og det er allerede snadder i vente på neste album!»
Bød valget av coverlåt på store uoverensstemmelser innad i bandet før dere landet?
«Vel, det er vel kun jeg og Yngve som liker Judas Priest. Vi har jo hatt en greie med å ha en coverlåt på annenhver utgivelse. Det begynte å haste noe veldig på slutten før deadline, så jeg tok bare en sjefsavgjørelse og spilte inn Leather Rebel i full fart da jeg kunne den fra gamle dager da vi spilte den live med gamlebandet mitt, Scariot.»
Fordelen med et mer utradisjonelt valg av coverlåt, til death metal-band å være, er at det er mye lettere å gjøre en egen vri på den. Samtidig er det grunnleggende ulikheter mellom låta og deres egne låter som gjør at den skiller seg ut som et litt annerledes pust. En Deicide-låt ville i større grad druknet blant deres egne låter. Enig i påstanden?
«Nå har faktisk de fleste låtene vi har covret på plate oppigjennom vært av andre dødmetallband. Det er jo for å hedre inspirasjonskilder vi gjør dette og fordi det er fete låter. Judas Priest er vel det streiteste vi har covret, og selv om vi har satt vårt eget preg på den er jo mye likt originalen. Uansett, jeg tror det blir en stund til neste coverlåt. Vi har så mye fett materiale selv å ta av!»
Tekstene er ikke tilgjengelige i promoen, men enkelte av låttitlene kan tolkes i retning samfunnskritikk. ‘Patriotic Hatred’ bør nevnes spesielt i så måte, og tankene ledes mot situasjonen man ser over hele Europa med polariserte politiske landskap der høyrepopulister og drøy nasjonalisme har vært på frammarsj i flere år. I disse EM-tider kommer spenningene tydelig fram som en del av bakteppet for supporterbråk hos enkelte nasjoner. ‘Legacy of Greed’ og ‘Revocation of Humankind’ er andre titler som ikke antyder et positivt syn på menneskeheten. Inne på noe/på bærtur? Stryk det som ikke passer …
«Tekstene har ofte handlet om kritikk av menneskeheten på de siste platene. Denne gangen drar vi inn det teknologiske aspektet litt, hvor avhengig vi er av den og om den faktisk vil ta fullstendig over en dag, eller om den er løsningen for videre eksistens. Menneskehetens ignoranse og dumhet står ofte på menyen, mens en god porsjon er tekstforfatterens egen frustrasjon og erfaringer.»
Du leverte nyheten om at dere hadde signert for Candlelight for en stund tilbake, men her er jo også Spinefarm involvert. Hvordan er dealen her? Hvem gjør hva?
«Kort fortalt, Spinefarm Records har kjøpt opp Candlelight Records. Spinefarm er igjen eid av Universal Records. Jeg forholder meg fremdeles til samme person, så lite er forandret for vår del.»
Du nevnte i et tidligere intervju vi gjorde at Sevared var flinke, men et for lite selskap for å pushe dere så mye som ønskelig. Har du merket noen forskjell når dere nå er involverte med to veletablerte europeiske selskaper?
«Ting er mer omstendelig nå i hvert fall. Jeg regner jo med at promoteringsbiten er en trilliard ganger bedre, men det gjenstår å se. Enten blir vi et band i mengden på selskapet eller så ser de potensialet og gunner på!»
Vi må innom en runde på de andre bandene du sysler med også. Hva er ståa for tiden?
«Jeg har faktisk nedprioritert alt annet for å fokusere 100 prosent på BRT. Nå ble det jo spilt inn en ny Zerozonic-plate for over to år, siden så den kommer ut etter hvert, men det er ingen planer om å spille live. Det blir for øvrig en helt latterlig bra skive.
Ellers har vi spilt inn en plate til med 80-talls prosjektet mitt, Big City. Dette er også noe som skal ut på CD, men det finnes ingen store planer om å spille live. Kanskje et par gigs for å prøve den stilen også.
Cobolt 60 ligger som vanlig og lurer i avgrunnen. Det gikk 10 år mellom de to platene, og det kan fort gå det samme til neste. Det betyr 2022, så vi har 6 år på oss, ha-ha. Det er dog skrevet 3 låter, så vi ligger godt an. Vi spiller jo sjelden live med Cobolt 60, men dukker det opp noe interessant kan det skje. Ellers har jeg muligens en overraskelse neste år. Tiden vil vise …»
Det er også slik at BRT faktisk nærmer seg 20 års eksistens. Har du tenkt å finne på noe spesielt i anledningen, eller er du av typen som helst ikke markerer slikt?
«BRT kunne startet allerede i 1993 om jeg hadde funnet trommis. Jeg var i gang med riff på den tiden, selv om jeg nok var litt mer inn i black metal-spilling på gitar da. Uansett, 1998 er offisielt årstall for oppstart av BRT, så det nærmer seg jubileum igjen. Vi markerte jo 15 år, så det bør skje noe i 2018 også!»
Til slutt, hva er de umiddelbare planene for BRT nå etter at skiva er ute?
«Planen var jo Asia-turné i juli, men den har nå gått i vasken av diverse årsaker. Vi har en festival i Slovakia i juli, men ellers er det lite. Vi får derimot stadig tilbud og har noen tilbud til høsten. Det blir definitivt en turné etterhvert. Ellers er vi godt i gang med neste skive!«