Karmøygeddon 2017

Siden det er duket for festival til helgen, trekker jeg opp dette intervjuet med Johnny fra 170217:

Festivalen nærmer seg, buzzet er fett, man har den samme gode følelsen på at det snart sparker igang. Det er i tillegg en veldig variert meny. Liker du metal er Saxon og Ross The Boss sikre kort, liker du svarte saker stiller Satyricon opp, og i tillegg skiltes det med alt fra Bullet, Green Carnation, Borknagar og Insomnium. Jeg tok som vanlig en prat med festivalgeneral Johnny for å snoke litt i under det garantert stressede topplokket, her er resultatet.

Spilletider finner du HER
.

Det er helt sykt at Karmøygeddon bare turer på, at det ikke ser ut til at det kan gå feil – når andre bukker under stiller dere med lineup år etter år. Vi snakker 2004 som oppstart, hva gjør at du alltid kommer deg opp av slitet og tankene om at nå er det nok? Hva driver deg? 

«Ja det er godt spørsmål, men tanken på å gi seg er nok helt utelukkende gjeldende for meg selv. Det er rett og slett blitt en livsstil, og man blir kjent med så mye gode folk, både publikummere og artister, at det rett og slett visker over alt det negative med å drive festival. Bare det å stå å se 1800 mennesker ta helt av på Helloween gjør at man blir inspirert. Man går ned i kjelleren flere ganger, men det er da man må rett og slett tenke på alt det positive rundt det vi gjør sammen med metalfolket.»

Sanne ord, driver man med noe på ideologisk grunnlag, som tar mye tid, er det å kjenne på oppgitthet, stress og totalt utmattelse, del av det hele. Heldigvis styrers man til slutt av kjærligheten til musikken :).

Kjernen innad i festivalen vet vi er viktig, den er liten med solid. Men om det endrer seg? At nøkkelpersoner faller fra, takler du og festivalen det? Vi snakker om folk som har vært med lenge og kjenner systemet sykt bra.

«Vi har faktisk mista veldig få, og heller fått inn mange gode nye de siste to årene, så med det tenker jeg at folk har det gøy og føler at de får noe ut av å bruke fritiden på dette. Styret har vært det samme i flere år nå, og det er bra. Men det er kjekt å se at vi har fått flere unge, nye folk med i komiteer osv.»

Rekruttering, nøkkelen til det hele ;).

I år har billettsalget som vanlig gått bra, men er det en mulighet for de som ennå ikke har somlet seg til å henge seg på?

«Det har gått vanvittig bra, og det er noen 2-dagers igjen, men de minker det på. Det er fortsatt noen enkeltbilletter til fredag og lørdag, de får man kjøpt HER

Nå har det gått et par år med tilbakeføringen fra Haugesund til Kopervik. Er det noe du angrer på? Altså, ikke å flytte, men noe du kunne tenkt deg å ha gjort annerledes? Eller fungerer det meste optimalt der det ligger nå? 

«Ja, det blir tredje året dette, og det er faktisk ikke så mye jeg/vi angrer på i det hele tatt, men scenen inne kunne jeg tenkt var litt større. Uansett så funker den for de banda vi har der inne, og det sparker godt fra seg der tidlig, det er lett å få i gang stemningen der.»

Dette er jo en jobb som ikke er sentrert i visse måneder, i visse tidsrom, jeg vil tro at du arbeider jevnt og trutt hele året med festivalen. Det vet jeg egentlig :). I tillegg vet jeg at du for en tid siden snittet litt i hverdagen, kuttet ned på jobben i barnehagen (?) og ble ansatt på Flytten, en livescene i Haugesund. Går dette greit?

«Karmøygeddon er nok en jobb for hele året ja, og det stemmer at jeg sa opp 50% i barnehagen der jeg jobber og startet som bookingansvarlig på Flytten. Jeg trodde det skulle gi meg litt mer tid med Karmøygeddon, men det gjorde jo bare at det ble nokså mange flere Karmøygeddon-konserter der gjennom året, he-he. Men jeg trives med det, og dette gjør at jeg kan kombinere alt litt lettere i en travel hverdag osv., slippe å ta så mange dager uten lønn gjennom året som det ble i slutten. Det har også gått veldig greit med Flytten, og livescenen der fungerer som bare det.»

To av årets store navn er klassiske artister, noe jeg personlig har savnet litt – da tenker jeg på band som la grunnmuren for dagens metalscene – vi snakker Saxon og Ross The Boss fra mektige Manowar. Hvordan tror du disse blir tatt imot? Saxon er vel bankers, mens Ross jo er ute og spiller som soloartist, og med Manowarlåter fra de klassiske skivene. Dette er jo band som er i historiebøkene, men som kanskje ikke har like stor bredde og appell slik noen av de tidligere headlinerne. Tanker? 

«Saxon har vi jobbet med i flere år, og det er et band som funker som bare det, for både det eldre og det yngre publikumet kjenner godt til Saxon som et klassisk band. Ross the Boss er ikke headliner, men spiller etter Satyricon på lørdagen, som er headliner (Ha-ha, for meg er dette headlineren den dagen!!! Yngve). Jeg tror Ross The Boss kommer til å bli vanvittig kult, og spesielt det å høre de klassiske Manowarlåtene med allsangfaktor. 

Karmøygeddon har alltid også vært veldig på at headlinere ikke skal ha det store bildet, men at det skal være selve lineup-en som skal være det som trekker deg der.»

Hvordan er interessen fra mediene? Jeg vet at de lokale er bedre nå enn før, metalblekkene pleier vel å ta seg godt av deg, føler du at det er grei promotering og synlighet i blader, aviser og magaziner?

«Jo, det har vært ok, og Metal Hammer, Scream Magazine kommer på banen nå osv. Jeg merker stor interesse fra flere magaziner/netzines fra utlandet dette året, det er jo kult.»

Det har vært et par frafall i norsk festivaljungel i det siste, som jo er naturlig – det vil jo være noen som dør og noen som fødes, og noen som bare tikker og går. Hvordan er det å være der på det jevne og følge med på det som skjer rundt deg?

«Jeg sa vel dette i intervjuet for 2016-utgaven her at det nok er for mange metalfestivaler her til lands, og at det ble nok noen som dukka under. Det skjedde jo dessverre med Trondheim Metal Fest og Blastfest. Jeg følger godt med, og har veldig bra dialog med de fleste metalfestivalene her til lands, med både hjelp og deling av erfaringer osv. Men jeg sier alltid helt fram til uka etter festivalen at vi får nå se hvordan det går dette året, jeg har ikke troen på noe før jeg ser det økonomiske svart på hvitt he-he. Mye kan skje, og man vet aldri i disse tider dessverre.»

Hva med deg selv? På det personlige plan, får du tid til å pleie din egen musikksamling, lytte til det du vil, eller spiser engasjementene dine det meste av fritid? Ikke at det er slik jeg har det altså :).

«Jeg jobber jo mye på kontoret og på Flytten, pluss kjører mye bil, så det blir musikk hele dagen – og jeg bare elsker at jeg har muligheten til dette mens jeg jobber. Jeg blir heldigvis aldri lei, og både pleier å kjøper MYE musikk på både cd og lp enda.»

Siste skive du kjøpte? Og siste skive som veltet alt, en du virkelig likte?

«Det kan jeg svare på med disse to, nye OverKill og nye Kreator. Jeg liker begge to, men nye Kreator slo meg rett ut, og jeg synes bandet har blitt helt vanvittig rått. Jeg har digga dem siden starten, men er så imponert over hvordan de klarer å fornye seg med både moderne lyd og låter.»

Og som vanlig er jeg alltid nysgjerrig på om det var band som ikke kunne, som du hadde lyst å ha  Og også ditt totalt øverste og feteste band du kunne tenkt deg å se på plakaten – som ikke har vært der før?

«Gojira og Amon Amarth. Men jeg gir aldri opp.»

Og hva gleder du deg mest til å se i år? I de få ledige øyeblikkene du klarer å komme deg bort fra oppgavene og inn i salen?

«Det er nok mange, men Saxon og Ross The Boss spesielt. Og jeg ser veldig fram til Insomnium, Aspherium, Brainstorm, Dark Tranquillity, Borknagar, Green Carnation og Eluveitie

Så er det snart klart for festival, og for trettende året på rad sniker det seg en kar fra Kristiansand og opp langs kysten. Ser fram til denne helgen, tusen takk for at du gjør dette 🙂

«Bare hyggelig Yngve, og setter alltid STOR pris på å ha deg over her, og neste år har vi jo 15 års jubileum…..»