8. – 9. september er datoene du skal notere om du er hypp på å støtte opp om en av de lengstlevende metalfestivalene i Norge. Southern DisComfort fyrte av i 2002, og har faktisk femtenårsjubileum i år. Vi snakker om en relativt liten festival, men som er superviktig for både Sørlandet og for alle banda som spiller, derfor er det alltid en glede å promotere denne for meg lokale hardhausen festivalen er. Jeg fikk fatt i et par berter som er med bak kulissene, og som er en del av styret for festivalen; Tanja og Lena var villige og stilte opp for å svare på mine spørsmål.

Nå er altså lineup-en komplett, hvordan er følelsen? Kanskje satt opp mot de siste årene, hvordan tror du 2017 vil hede seg?

Lena: «Jeg er veldig fornøyd med navnene på plakaten i år. Sleit bittelitt med å ikke kunne slippe den ene headlineren før bare to uker før festival(!), men ting skjer. Den gode responsen på annonseringen gjør likevel at følelsen er som den bør være på dette tidspunktet; God. Jeg har ingen problemer med å sitte med litt is i magen heller, men det trengs ikke nå.»

Tanja: «I år er magefølelsen veldig god. Vi har en sterk og bred lineup, med to solide headlinere, og jeg gleder meg stort til årets festival.»

Svenske Dark Funeral og lokale Green Carnation som headlinere, det er et relativt variert kosthold, hvor mye vektlegger dere slikt? Det har jo vært år der variasjonen ikke har gjort seg så gjeldende, har dere kanskje jobbet ekstra mye med det nå? Eller er det tilfeldigheter det er snakk om?

Lena: «Vi har alltid forsøkt å presentere bredde innenfor metalsjangeren, og syns vi har klart det ganske bra tidligere år også, selv om noen kanskje ikke sier seg helt enige i det. Vi har tross alt bare ti band på scenene totalt. Skulle vi dekket inn alle undersjangere av metal, måtte vi ha utvidet stort. Realistisk sett tror jeg heller ikke vi er tjent med å for eksempel hente de ti banda vi har fra ti forskjellige sjangere, da ville flere valgt bort festivalen til fordel for arrangementer som har flere band fra akkurat den metalgalaksen de helst roter rundt i. Nå kan de kjøpe seg et festivalpass fordi det i hvert fall er to-tre band de har lyst å få med seg. Mulig jeg setter det litt på spissen nå, folk hører gjerne ikke BARE på svartmetall, eller BARE på doom, eller bare på prog. osv. Selv hører jeg jo på mye forskjellig… men du ser hva jeg mener..? Så svaret er vel at det ikke er tilfeldigheter.»

Festivalen tikker og går, vokser ikke, men holder hodet akkurat over skorpa som har vært tilfelle lenge. Er dere tilfredse med å være en langvarig og seig festival, som booker og legger planer uten å tenke kommersielle stressfaktorer?

Lena: «Det ER fint å slippe den type stressfaktorer, men nå er jo sannheten sånn som for en del andre festivaler; vi hadde nok ikke klart å holde hodet over vannet kun med billettinntekter. Vi er avhengig av pengestøtten vi får fra kommune, fylkeskommune, kulturrådet og Frifond, og de som sponser oss på andre måter. Vi jobber aller frivillig, og det blir lagt ned temmelig mange arbeidstimer i løpet av året. Tanken har aldri vært å utvide med flere band og/eller dager, vi liker å tenke kvalitet før kvantitet. Men vi kan godt ta imot flere publikummere der vi ligger nå. Vi har aldri solgt ut på Kick for eksempel…»

Tanja: «Det har ikke vært noe mål å vokse seg særlig større, viktigste er kvalitet. Vi er stolte over at vi går i pluss, har inntrykk at det ikke er alle som gjør det.»

Hva ser du selv fram til?

Lena: «Det høres ut som noe man må si fordi man er arrangør: Jeg ser frem til alt :),  og det er sant. Scariot har 20-års jubileumskonsert og spiller med alle fire line-up’er! Det har aldri skjedd før, og kommer aldri til å skje igjen. Green Carnation og Blot kommer med nytt materiale, From the Vastland, Heidra og Son of a Shotgun har jeg aldri hørt live før, Dark Funeral har jeg hørt mange ganger, og er ikke lei (ikke din favoritt det nei veit jeg :)) osv osv.»

Ha-ha, der fikk jeg den :).

Bilde; Green Carnation@Kilden/Kristiansand 26.11.16. Foto: Jan Ove Løgevik/Festivalguiden

Tanja: «I år ser jeg frem til samtlige band, blir en hektisk helg. Både Green Carnation og Blot vil jo presentere ny musikk, så det er helt klart spennende.»

Og det er i år et bra lokal fokus, for både Scariot, Green Carnation, Son Of A Shotgun, Blood Red Throne, Blot og til en viss grad Harm er alle lokalt forankret. Dette må jo være greit i forhold til å skulle betale ut reisepenger om ikke annet? :).

Lena: «En av målsettingene våre er å alltid presentere noe lokalt, noe nasjonalt og noe internasjonalt. At det i år ble så mye lokalt er vel heller tilfeldigheter, men fryktelig koselig (om det går an å si om metalfestival). Vi kjenner vel de fleste. Generelt ser jeg helst at reisepenger ligger innbakt i honorar.»

Fungerer det ok å avvikle det hele på Kick og Aksel? Er dette en avtale, en løsning, som lar dere får litt greie tøyler? Eller er det et ønske å en gang ha alt under ett tak?

Lena: «Avtalen vi har med de to stedene er vidt forskjellig. På det ene stedet har vi veldig mye utgifter til det ene og det andre utover det vi i tillegg henter inn selv til lyd/lys/teknisk. På det andre stedet er det greie tøyler og snille priser.»

Jeg kommer, som vanlig, og ser og mener på de fleste banda – men har andre medier vist interesse? Det er jo mange om beinet i å skulle promotere og få dekket slike arrangementer – som i det store bildet er viktig i dag.

Lena: «Vi blir fornærma om DU ikke dukker opp vet du😉 med mindre du har gyldig grunn. Men joda, det popper inn akkrediteringssøknader med ujevne mellomrom. Det gjenstår jo å se hvem som dukker opp når den tid kommer.»

Og i motsetning til de fleste festivalene er SDC en med berter i front. Hvordan er det å ta del i dette relativt mannsdominerte miljøet? Er det øyeblikk du kunne tenkt deg å klappe til noen som kanskje har ytret seg her? Eller er det 100% respekt og likebehandling?

Lena: «Så vi er berter ja? Hmm, 50% av styret kan vel minne om det, men lurer på hvordan de resterende 50% stiller seg til betegnelsen:). Det er flere festivaler med damer i spissen nu, Midgardsblot er jo et godt eksempel, og lokale Måkeskrik. I forhold til SDC kan jeg ikke komme på at noen har ytret seg spesielt i forhold til det, men øyeblikk hvor man får lyst til å klappe til noen kan jo dukke opp uansett. Så må man være voksen da, å heve seg over det, eller eventuelt klappe til verbalt, he-he.»

Tanja: «Jeg har aldri opplevd noe negativt i forhold til dette, og nå er det jo stadig flere festivaler og arrangementer med damer i front.»

Jeg ønsker dere alt godt, oppløpet mot kommende helg vil garantert ikke bli avslappende.

Lena og Tanja: «Tusen takk. Mot kommende helg blir det forhåpentligvis ikke for galt, men mot helga etter der igjen blir det nok absolutt ikke avslappende.»