Selskap: Rob Mules

Release: 20.10.17

Tromsøbandet leverer til dere som savner 80-tallet.

På en måte er jo dette et band som er i tiden, som burde være det med tanke på alt som er tilbake, og hipt, men Ohmwork har ikke lagt seg på bølgen mange gjør, de spiller rett og slett tung hardrock, ikke ulikt det Black Sabbath gjorde i epoken med Dio på vokal. Som er den beste, ikke sant? :) 

Ohmwork@Facebook

Nå er ikke vokalen her på Dio-nivå, det er det få om ingen som matcher, men Anders har en bra stemme. En balanse mellom en ren sak og en litt, i mangel av andre ord, vanlig. Det fungere ypperlig, og jeg liker spesielt når han drar på og har disse melodiske snertene på endingene. Et par ganger er det ikke helt treff, men på det jevne er dette en kledelig stemme til bandets musikk.

Musikken er ikke ulik Dios skiver med bandet Dio, og lytter man på Shadow Hunters, kunne det vært et spor på både Dream Evil og Lock Up The Wolves.

Om Ohmwork rett og slett er et rippoffband? Absolutt ikke. Men de har lagt seg tett opp til banda de liker og vokste opp med. Med Alyssa Drone leverer de solide saker, godt håndverk, som ikke bringer noe nytt til bordet, men forteller oss at det er helt greit om det er tallerken, bestikk og glass som fortsatt har plass der.

Personlig koser jeg meg mye med denne skiva, om det er fordi jeg liker de banda som er mellom linjene hele veien kan godt være. Om Ohmwork vil vokse og bli store med denne klassiske hardrocken vet jeg ikke, men jeg håper jo det er en form for musikk som kommer på timeplanen igjen. Dette er ikke, som nevnt, den typiske form en for metal/hardrock, som kommer fram hos de yngre banda i dag, men dette er et album som godt kunne ha blitt sluppet i 1983-85. 

7,5/10

Tracklist:

1. Alyssa Drone pt. 1
2. Mother City
3. Shadow Hunters
4. The Book of Spirits
5. Devils Dance
6. Alyssa Drone pt. 2
7. Judas
8. The Self-Exploration Chair
9. Retribution
10. Requiem of the Fallen
11. Alyssa Drone (full version)
12. Requiem of the Fallen (radio edit)