Mandalsbandet er som de fleste vet ute med nytt album, som har fått flere gode anmeldelser. Albumet holder seg og beviser at det å finne en oppskrift som funker kan strekkes over tid. Jeg var for en tid tilbake i Mandal og overvar releaspartyet på ‘Where Echoes Gather’, og etter den konserten falt mye av lyttingen av skiva på plass. Det er imponerende å se et band kjøre skikkelig live, og levere, som trio, og klare å presentere en såpass intrikat musikk på scenen. Jeg fikk vokalist og gitarist Oddleif i tale, og jammen stakk trommeslager Tor Atle hodet innom også :).

Alle bandbilder: Jan Harald Helmersen

Les anmeldelsen HER.

Etter en del år med stillstand kom endelig ‘Where Echoes Gather’, som er et mye mer åpent album enn forgjengeren. Sist var det jo en personlig situasjon som farget albumet, og lot meg som lytter ta del i å føle smerten, om enn bare en promille. Denne gangen virker låtene og det musikalske angrepet mye mer skyfritt. Ser dere dette selv? 

Oddleif: «Ja, jeg skjønner hva du mener, For meg som skriver musikken og bruker den kreativt for å få utløp for frustrasjoner, tanker og følelser, følelser man kanskje ikke så lett snakker om sånn over 4 øyner, er det lettere å det få ut i form av musikk. Mye av dette legges i feelingen i det musikalske og noe i tekstene, selv om det ofte står litt skrevet mellom linjene. 

Jeg får mange positive tilbakemeldinger fra lyttere som skriver til meg og beskriver at visse låter har betydd noe for dem i en periode av livet, eller andre opplevelser som har truffet dem på en eller annen måte, og det er jo meget hyggelig å få tilbakespill på. Det er egentlig betaling nok som musiker for meg. Jeg føler musikk er en perfekt måte å kommunisere på, og der har du jo egentlig hele poenget med bandnavnet vi ga oss selv tilbake i 2003.

Angående det at du føler at det musikalske er mer skyfritt og lekent kanskje, så var det litt av poenget. The Bottom Deep-albumet var en tyngende affære å skrive, gi ut og å produsere. Etter dette hadde jeg litt problemer med å finne gleden i å spille i band, gleden av å spille gitar, så prosessen med Where Echoes Gather var egentlig å prøve å finne tilbake til basic. Hvorfor holder jeg på med dette her? Hvor begynte jeg? Hva driver meg til å fortsette? Jeg ville finne tilbake til å gi litt f, litt tilbake til den opprinnelige genuine spillegleden og utfordre meg selv litt. Og det føler jeg vi har klart. Det er veldig krevende å spille de nye låtene men vi står stort sett å smiler for det er veldig givende når det virkelig trøkker og sammspillet fungerer.

Communic@Facebook

Jeg var så heldig å ta del i slippfesten nylig, hvor dere spilte alle låtene live for første gang, låter hvor for eksempel trommene var lagt for utrolig lenge siden. Hvordan var det å øve inn disse med tanke på den langvarige prosessen?

Oddleif: «Det har vært grei skuring egentlig, og det var deilig å få litt nye låter inn i setlista. Vi har jo venta litt med å spille disse live, og har jo vurdert å kjøre et par i forkant av release på tidligere konserter, men valgte å vente for å unngå å få låter sluppet på nett, filmet med telefon og dårlig lyd, før albumet er tilgjengelig. Litt egotenking kanskje, men sånn er det jo blitt i den digitale verden. 

Trommene ble spilt inn i 2014, men vi har jo jobbet med disse låtene over en lang periode. For min del er det mest pugging av tekster som må på plass, og samkjøre ting jeg har endret underveis i studio, Jeg tenker da på koordinering av vokalmelodier og gitarspilling som må terpes inn og separeres oppi hjernen hvis du skjønner, da de ikke alltid henger sammen naturlig. Jeg har jo ikke valgt de enkleste løsningene noen plasser, men det er jo litt av utfordringen. Også litt dette med at vi er en trio, og noen ting i lydspekteret av harmonier og overdubs gjort i studio må jo droppes i et livescenario, for vi er ikke et samplerband og kjører alt live uten en eneste trigg eller sampling på tape.» (Det er SÅ digg!!! – Yj).

Tor Atle: «Heisann YJ. For det første små jeg si at det var utrolig kult at du tok turen bort til Mandal, dessverre er det ikke mange Kristiansandere som velger å ta turen bort – selv om det er festival eller en fet konsert som skjer der borte. Buen er som de fleste vet en miniatyrutgave av storstuen Kilden i Kristiansand, så både lys og lyd er i en egen liga når det kommer til en opplevelse for publikum. Derfor syntes jeg det er kjipt at ikke flere velger å ta turenbortover…!!

Som du nevner er det en god stund siden jeg la trommene på dette albumet, faktisk er det så lenge som tre drøye år. I mellomtiden har det jo skjedd litt for oss gamle travere i Communic, blant annet en del på familiefronten for oss alle sammen. 

Vi har jo i mellomtiden spilt noen konserter og festivaler rundt forbi, og dette har jo resultert i mye øving for oss. Øvingsprosessen til de nye
låtene gikk for så vidt helt greit, det er lange låter hvor det er mye som skjer stort sett hele tiden, så det eneste som gjelder er å holde fullt fokus. Vi har jo hele tiden sørget for at disse låtene ikke skal gå i glemmeboken, så litt jobbing underveis har det naturlig nok vært.»

Og var dere selv fornøyd med konserten? 

Tor Atle: «Konserten gikk jo over all forventning, det var kanongøy for oss å endelig kunne presentere alle de nye låtene for publikum. Folk
har etterlyst dette på de fleste konsertene vi har gjennomført i senere tid, men vi har tatt et valg om å holde disse igjen slik at låtene ikke skulle havne på Youtube med dårlige mobilopptak før selve albumet var ute.

Tilbakemeldingene etter konserten var utrolig positive, og dette ga virkelig mersmak for oss. Det var deilig å endelig spille disse låtene live, de har ligget lenge og grodd seg tighte i øvingslokalet, så når kvelden endelig var der, ja da var det virkelig bare å peise på.»

Oddleif: «Ja, det var veldig moro, bra med folk, bra stemning og scenelyd, og det vi gjorde funket fett. Synes noen av låtene faktisk kler livesettingen bedre enn på album, men tror allerede nå vi har fått en indikering på hvilke låter som funket best. Jeg tror nok noen av de nye låtene kommer til å bli fast inventar i setlista i lang tid fremover. Det er friskt å få inn nye låter, og det blir vanskeligere og vanskeligere å sette en setliste som alle er fornøyd med – og at alle som hører på får de låtene de ønsker.»

Dere begynner jo å få en del skiver og publikumsfavoritter på cv-en, på en kommende turne, hvor mye fokus får nytt materiale kontra de eldre utgivelsene?

Oddleif: «Det kommer nok litt an på. Vi vil nok fokusere mest på nytt materiale på festivaler og slikt i år, for å promotere disse mye låtene, og er det supportjobber har vi bare 50 minutter tilgjengelig, og da er det jo bare 7 låter vi klarer å presse inn. Gjør vi litt lengre sett får vi med mer av det gamle også, det blir nok en blanding tenker jeg. Hvis det er opp til meg er det 2-3 låter fra hvert album, da  har du en perfekt Communic kveld :-).»

Har dere planer om å turnere mye? Jeg vet at dette har vært et ankepunkt tidligere, grunnet jobb og familie. 

Oddleif: «Vi har lyst og er spillesugne. Vi får se hva slags tilbud vi klarer å få og ta det derfra. Vi er jo ikke et band som lever 4 måneder på veien i strekk, men har tidligere turnert Eiropa flere ganger i 3-ukers-perioder. Det ideelle for oss er nok flere 10 dagers enn større turer, men vi får se hva som skjer. 

Jeg driver mitt firma og har familie og kidz, Tor-Atle driver sitt firma og har samme obligasjoner som meg, så det er en kabal uansett hvordan man vrir og vender på det.»

‘Where Echoes Gather’, uten å spørre om en forklaring på tekster eller konsept, hvilke ekko snakker vi om? Coveret hinter jo til en global tankegang? Snakker vi noe politisk her?

Oddleif: «Tja, mye av det vi blir foret med av media og nyheter er jo politisk relatert, og media inspirerer meg. Hva som skjer rundt oss? Hva og hvem som bestemmer? Jeg prøver å ikke være politisk, men det kan kanskje oppfattes slik. Så mye av inspirasjonene jeg har hatt er basert litt rundt mine tanker om hva som egentlig er menneskehetens intensjoner her på jorden. Finnes det et snev av fornuft eller høyere mening et eller annet sted? Det går litt på dette med vår tilknytning til hele universet. Det er ganske store tanker og spørsmål, og lite svar jeg kommer med egentlig. Hvordan våre forfedre hadde nok en helt annen connection til moder jord enn det vi har i dag, kanskje ikke til det bedre rent sånn levemessing, velferd og standard, men de hadde nok mer respekt ovenfor naturen og resursene den gir oss kanskje. Jeg tror nok at verden og menneskeheten var like brutal da, kanskje verre. Vi er jo det mest brutale rovdyret som finnes på denne planeten.

I det moderne samfunn har vi gjort oss totalt avhengige av teknologi for å kunne klare oss. Hva skjer hvis man skru av strømtilgangen eller vannet i springen…? Skru av webben over hele kloden så tror jeg det blir ganske kaos. Hvem eier og styrer vår tilgang til disse resursene? 

Videre går nok også noen tanker på dette med hvordan forskjellige religioner ytrer sine meninger og trenger sin idealisme ned over huet på andre mennesker med terror og frykt som virkemiddel, hvordan vi som mennesker hele tiden har en trang til å skape grenser, klatre til toppen av verden, plante flagget i bakken og kreve retten til å eie, selge og utvikle til egne fordeler. Så glemmer man å se at alle resursene renner ut i andre enden, litt sånn som coveret Eliran Kantor tegnet illustrerer, jeg føler han knakk den koden ganske godt.»

Dere er jo et progressivt metalband, hvorfor dele opp tittelkuttet i fire? He-he, kunne jo lett komme unna med en lang låt…

Oddleif: «Delte det kun i 2 da, hallo…. he-he (Oi, legger mg flat :)) Yj). Det hele var en prosess. Det er kun 6 låter på albumet, men 3 av låtene er delt opp i part 1 og 2. Det hele begynte med at jeg måtte lage en edit av en av låten til musikkvideo, da ingen ville lage en musikkvideo på 8 minutter for det budsjettet vi hadde. Jeg begynte da å lete etter naturlige plasser i 1ste låta å lage et kutt, og laget også en mellomtittel, da ble den i 2 biter. Jeg likte egentlig ideen med disse mellomtitlene, og valgte å splitte 2 låter til. Selve albumet er ganske kompleks i sin helhet, så jeg tenkte at dette vil lette uttrykket litt – og gjøre det litt enklere for lytterne.

Dette albumet krever litt av lytteren, og man trenger å vie litt tid på dette for at det skal åpne seg helt. Så da ble det slikt. Når man spiller av albumet på CD er det jo mastret slik at låtene flyter som om det skulle være 1, men i den digitale streamingverdenen fungerer det jo dessverre ikke slik, da får man en liten gap, og det var nok en ting jeg ikke hadde tenkt på. En liten bagatell, men vi er litt old school og tenkte ikke på det. Uansett, noen har fortalt meg at oppdelingen er genial, andre mener det burde vært lange enkeltlåter. Sett på cd-en, så har du det som lange enkeltlåter :-).»

Hvor er de forskjellige innspillingsfasene gjennomført? Trommer, bass, gitar, vokal…?

Oddleif:»Det var jo en lang produksjon. Trommene ble spilt inn i DUB studio med Endre Kirkesola som tekniker. Studioet hans lå i Oslo på denne tiden. Resten; gitar, bass og vokal, er spilt inn hjemme i mitt eget studio som jeg så pent kaller Stoneland Studio. Her har jeg tatt det akkurat når det har passet meg. Erik kom og tapet bassen, jeg har tatt gitar og vokal litt sånn i rykk og napp. Den friheten til å sette seg ned med ting når man er inspirert liker jeg, selv om det da tar lengre tid fordi man har mulighet til å endre å justere seg grønn før man ønsker å levere det fra seg.

Når alt var klart med deadline og utgivelsesplanene, sendte jeg alle filene til Eike Freese, som mixa og mastra albumet fra sitt studio i Hamburg. Jeg har likt litt av det han har gjort tidligere, blant annet ting for Gamma Ray og Kai Hansen. Han hadde egentlig ikke tid til å mixe vårt album, men hørte en av låtene og klarte å presse inn et hull i skjemaet sitt. Vi ble veldig fornøyd med hele produksjonen. 

Jeg jobber forresten med å bygge nytt studio så jeg med tiden kan ta hele produksjonen selv, inkludert trommer, for å få litt fart på skuta. Og kanskje litt andre prosjekter… Det blir digg når jeg bare får det ferdig.»

Produksjonen er svært bra, kanskje det albumet som har best lyd så langt, er du enig? Eller er det bare at jeg har oppgradert litt i stereoanlegg her hjemme? 😊

Oddleif: «Det er nok det beste lydbildet vi har hatt, der alle elementer kommer godt frem. Spesielt bassen har fått bedre balanse denne gang, og det er et veldig viktig instrument i våre låter. Jeg har tidligere følt av vi har blitt litt for produsert og polert, denne gangen er det en fin mellomting.»

Det er enkelte elementer og ideer jeg kjenner igjen fra tidligere sanger, uten at det er noe annet enn vage hint. Hvor aktiv er du/dere i å lage musikk som ikke ser seg tilbake? Noen krangler jo i å hele tiden være nytenkende, mens Communic har en stil som fungerer fra skive til skive. Litt som Maiden. 

Oddleif: «Jeg mener jo vi har funnet vår kode og måte å gjøre det på, så oppbygningen og dynamikken er velkjent Communic vil jeg tro. Pluss at det er en del gamle ubrukte ideer her som er tatt opp igjen og frem fra glemselen. Det er jo der tittelen til albumet kom fra, Where Echoes Gather, da jeg følte jeg hadde noe liggende ugjort, noe jeg ikke hadde gjort meg ferdig med på en skikkelig måte, og det har lenge irritert meg.

Mange av riffene denne gangen er over 20 år gamle, fra den tiden før jeg ble med i Scariot. Så noe av det du mener å kjenne igjen er kanskje det at jeg har plaget deg med de tidlige demoene som finnes av noe av dette materialet. Jeg og Erik hadde jo Clairvoya, som ble til Ingermanland, og som ble til Communic da vi liksom begynte på nytt med ny trommis – men det er egentlig samme bandet som bare har byttet navn underveis. 

Jeg lager konstant nye låter, og den låta jeg lagde forrige uke, blir nok sikkert liggende 5-8 år før den blir sluppet, da det ligger så mye i kø og venter på det rette tidspunktet. Jeg liker å legge ting i arkivet, plukke det frem igjen etter en tid, da hører jeg om det er verdt å jobbe videre med eller om det ikke er modent, eller søppel he-he. Jeg må nok speede opp litt hvis jeg skal få ut alt jeg har planer og ønsker om, men det er jo derfor jeg har tatt jobben med å bygge nytt studiolokale og oppgradere litt på den fronten, med et håp om å kunne være litt mer effektiv og selvforsynt i prosessen.»

Og lytter dere dere opp på eldre skiver i forkant av å lage et nytt album? Eller er det slik som mange band forteller, at de ikke har hørt på sine tidligere slipp på årevis?

Oddleif: «Nei, lytter meg ikke opp. jeg hører litt på låter innimellom, men det er bare for å holde de i husken. Jeg lytter opp hvis det er låter vi skal ta inn igjen, eller bytte ut i settet, men det blir å lytte på nye ting man lager.»

Coveret er jo utrolig bra! Jeg fikk raska med meg et par lp-er, og der gjorde det seg veldig bra. Noen ord om hva som ble sendt av tanker til kunstneren, og hvor stramme/frie tøylene var? Og hva du/dere tenkte når dere så det ferdige resultatet første gang 😊

Oddleif: «Vi jobba jo med Eliran Kantor på forrige album også, og han gjorde en flott jobb. Jeg liker den organiske touchen han har. Han hadde fritt spillerom, fikk noen tekster og kom med utkast. Jeg synes coveret ble unikt og spesielt, og passer albumet og tematikken veldig bra.»

Med tanke på at dere har vært borte en tid, og metalscenen utvikler seg, både negativt og positivt, hvor tror du Communic er i dag? Er det bare å hoppe på, så er dere akkurat der dere var sist? Eller må dere jobbe med dere litt opp igjen?

Oddleif: «Vi må nok jobbe oss litt tilbake igjen, men det føles som om etterspørselen for å se oss live nede i Europa øker. Vi føler jo egentlig ikke at vi har vært borte i det hele tatt, men brukte jo 6 år på å kommer dit vi er i dag med et nytt album ute.»

Hvor synes dere selv dette albumet er blant alle så langt? Er det «beste til nå»? Eller er det som å velge mellom favoritter?

Oddleif: «Vanskelig å si. Alle blir jo viktige i den store sammenheng når historien skrives. Det siste man gjør vil vel alltid føles friskt, men det er jo fordi man blir så lei av de eldre låtene som spilles så ofte. Tiden vil vise hvor det står når det har gått en stund.»

AFM Records, hvorfor ble det disse som fikk logoen på skiva? Stilte dere krav og fikk de geit oppfylt? Og hvorfor ble det en endring fra Nuclear i det hele tatt? 

Oddleif: «Vi brukte faktisk ganske lang tid på denne saken her. Vi hadde egentlig 1 album igjen på opsjon for Nuclear Blast, men de endte opp med å frigjøre oss fra kontrakten basert på tiden vi hadde brukt på å bli klar med albumet, og det har vi full forståelse for. Ikke noe drama, men vi sto litt i et veikryss og funderte på om vi skulle gi ut albumet selv da det jo tross alt var ferdig innspilt, eller om vi skulle selge oss inn til en nytt selskap.

Vi endte opp med å sende ut 2 forespørsler som ledet oss opp til å sige for AFM. De virker genuint interesserte, hyggelige folk, og de har en del band som passer oss bedre enn bandstallen hos Nuclear for tiden. Så at skiftet fra Nuclear har egentlig fungert som et realt kick in the ass, for å få oss tilbake i modus, og klare for å vise hva vi vil og hva vi er gode for.»

Communic, internasjonalt anerkjent band fra Mandal, er det noe som helst problematikk i å være lokalisert der? Noen band flytter jo på seg for å være der det skjer, men jeg vil tro at dere har tatt verdivalg og kanskje lagt det å bli et monsterturnerende band på hylla?

Oddleif: «Det er helt greit å være lokalisert på Sørlandet. Vi er jo litt spredd utover, men allikevel tett nok til å fortsatt holde øvingsmomentet oppe og treffes på lokalet for å jamme og lage musikk på gamlemåten. Jeg bor på Vigeland i Lindesnes. Erik i Mandal og Tor-Atle i Kristiansand – så et Sørlandsband er vel mer dekkende.

Det har aldri vært et tema å flytte på seg. Jeg tror man kan bo hvor som helst å holde på med dette. Det vanskeligste er jo å finne folk til å spille sammen med, så hvis man bor litt utpå bygda og inni skauen som meg, er det jo ikke flust av musikere som er tilgjengelige. Da forstår jeg at man flytter på seg for å utvikle horisonten og knytte nye kontakter hvis man har mulighet for det. Men vi har nå holdt samme besetning siden 2003, og det er vi ganske stolte av.»

Favorittlåt da? Her regjerer åpningsriffet på Where History Lives ganske greit, og den lille taktendringen rett etter 😊. 

Oddleif: «Selv  tenker jeg at Moondance og The Claws Of The Sea troner for min del akkurat nå.»

Alltid en ære å ha dere her, som når jeg tenker meg om begynner å bli mange år 😊. 

Oddleif: «I like måte, takk for supporten over alle disse åra, og bra jobb med Heavymetal.no og lykke til videre. Takk for praten.»