Tranqidiots er et hardtslående band fra Kristiansand, som blander punk og extrem metal, og hvor et ikke skorter på talent. Kanskje ser vi omrisset til et band som kan bli noe her i Norge? Eller kanskje er de feil og for farlige? Ikke bransjetilpasset? Jeg mente uansett at de fortjener spalteplass her på Heavymetal.no, og siden bandet var så spandable på svar, deler jeg opp intervjuet i to. Her handler det om gitarist Roger  og bassist Josh.

Alle bilder er knipset av Norunn Holmvik.

En gjeng med bedøvde idiotier, er det dere selv det handler om? Eller sikter dere til noen spesielle?

Roger: «Det handler om meg, om deg, om alle eller ihvertfall de aller fleste som lever i det moderne samfunn. Alle som en er vi i større eller mindre grad hjernevasket av religion, politikk, reklame og kapitalisme. Vi dyrker som en forbruker livsstil som ikke likner grisen. Vi ødelegger verden, ødelegger hverandre. Den ene manns rikdom blir grunnlagt på en annen manns fattigdom. Vi lar verdens trender og populær kultur definere hvem vi er og mister kontakten med hvem vi virkelig er. 

Men tross alvoret ligger det en viss humor til grunn for for hvordan vi ser på det hele. Vi kan jo ikke la all bullshiten rive oss ned heller, vi må jo stå oppreist midt i dritten og le rått av verdens skammelige forfall mens vi gjør vår egen greie for å finne mening og glede midt oppi det hele. Personlig vil jeg si at bandet og navnet dreier seg om badass attitude, realness og godhumor!»

Josh: «Det handler om alle disse idiotene som tror de eier verden og/er bedre enn vi andre som deler denne jorda med oss.»

Jeg har hørt mye på skiva, og fra å tro det var et pønkband er det nå mer og mer klart at andelen metal er såpass kraftig at det er lett å anbefale til metalhuene. Hvor er beina deres plantet hardest? I pønken eller metallen?

Josh: «Personlig er mine bein plantet der musikken høres bra ut. Jeg kommer fra en rekke med hardcoreband, men når jeg begynte var det SOAD, Mastodon og Mars Volta som det gikk i, og jeg tok meg tid til å lære meg ihvertfall 5 sanger av hvert album.»

Roger: «For min del sto jeg godt forankret i prog, metal og hardcore før jeg ble med i bandet. Nils spurte meg for ca 3 år siden om jeg ville bli med i pønkband, og jeg svarte ja med en litt nølende tone da jeg aldri har vært så veldig inn i akkurat pønk. Men da jeg fikk lekt litt med D-beatsene til Fritz klarte jeg å inkorporer min egen stil, og utviklet riffingen min deretter. Så svaret må bli at vi musikalsk sett befinner oss et sted i gråsonen der ja. Pønken er definitivt grunnlinjen, men resten er et eksperiment hvor resultatet ofte blir en overraskelse.»

Dere er veldig forskjellige i bandet, tror dere dette er avgjørende for det som kommer ut av musikk? 

Roger: «Det er definitivt en avgjørende faktor ja. Bare det at vi klart å holde sammen så lenge med tanke på hvor skrudde noen av oss er i hodet, indikerer at til tross for en dynamisk band kjemi har vi alle en ting til felles; lidenskap for det vi driver med. Og med våre forskjellige musikalske bakgrunner blir musikken vår en slags mix av diverse stiler og sjangere, noe jeg personlig syntes er veldig gøy. Jeg liker å jobbe litt utenfor boksen.»

Josh: «Vi er 4 store personligheter i bandet, og det tror jeg virkelig avgjør hva som kommer ut av musikken. Vi har alle våre problemer og aggresjoner, så dette bandet er en terapi for oss.» 

Nå vet jeg at mye av den energien dere trøkker ut er positiv, eller i hvert fall at det er positivt at den kommer ut gjennom å spille i band 😊. Er det outlet av energi som er viktigst? Å bruke musikken som terapi? Eller er det å spille musikk viktigere, og at aggresjonsventilen er en bonus?

Roger: «Det er vel heller positivt at den blir uttrykt gjennom band ja. Utgangspunktet er ikke nødvendigvis positivt, men sammen klarer vi å konvertere hat, sinne, frustrasjon og en generelt voldelig mentalitet til et lidenskapelig og aggressivt og krigers uttrykk! Drivkraften er kjærligheten og viljen til å skape. De negative tingene blir mer som bensin på bålet! 

Når det gjelder outlet av energi vs å spille musikk, har alltid musikken vært hovedfokuset. Å uttrykke energi blir mer som en bonus for min del. Men å kunne gjøre nettopp dette via et grundig og tankefullt forarbeid, får det hele til å føles så mye mer komplett en kun det ene eller det andre!»

Josh: «For min egen del er det å spille musikk som er viktigst. Ventilasjonen er bare en deilig bonus.»

Dere har fortid i flere band i Kristiansandscenen, mye av dette er ukjent for de fleste utenfor byens rockere – men det dere driver på med noe er jo det hardeste så langt. Hva får dere til å omfavne dette råskapet? Og spesielt med tanke på at dere nå er eldre, vanligvis går det jo andre veien, at folk roer ned etter hvert 😊 

Josh: «Personlig har jeg blitt litt mykere med årene, men jeg trengte et løft og noe aggressivt som jeg kunne skrike for. Så når TQ spurte meg om å spille bass var det veldig enkelt å si ja!»

Roger: «Hahahahahahaha…..Ja du sier noe der ja. Noen blir aldri voksne kanskje? He-he. Råskap og lidenskap er nært beslektet slik vi ser det, og råskapen har vi alle i oss i bandet da vi er naturlige utskudd av samfunnet. Vi begynner kanskje å bli litt eldre, men vi er fortsatt noen sinte og trassige jævler. Personlig elsker jeg sint og rå musikk brygget på smerte, guts og kamprop!»

Dere har sluppet et album som er variert, som balanserer mellom både metal, pønk og noe som har en kommersiell edge – er dere opptatt av rammer, å bli satt i bås? Eller redde for å ikke falle i smak, få cred hos enkelte grupperinger? 

Roger: «Vi vil nok helst ikke bli satt i en bås som allerede finnes nei. Selv om vi i utgangspunktet startet opp som et pønkband, har vi hele tiden jobbet for å utvikle oss rent stilmessig. Vi vil ikke ligne for mye på andre band, selv om det nok kan dras assosiasjoner til visse andre artister. Mye av gleden ved å spille i dette bandet er at vi alle liker å prøve nye ting og variere mellom låtene. 

Når det gjelder cred og smak vet vi at enten liker man shitten vår ellers gjør man ikke. Man kan ikke gjøre alle til lags. Det er selvfølgelig hyggelig og stas om folk liker musikken, men om de ikke gjør det er jeg empatisk nok til å forstå dette med et smil om munnen. Men sannheten er at vi har nok alle vært veldig spente på hvordan Positive Mental Attitude ville bli tatt i mot av for eksempel pønk- og metalfolk – og folk generelt.»

Josh: «Dere kan bestemme selv hva vi er, gir faen i det. Så lenge dere liker det er det som er det viktigste!»

Skiva ble spilt inn lokalt i Kristiansand, får vi en liten omvisning på hvordan dette skjedde? Fyren som spilte inn var ikke vant til å tape så harde band? 

Roger: «Ronnie Bøe som driver Krutt Studio på Odderøya fikk bakoversveis både titt og ofte under innspillingen. Det var en interessant prosess da mye av detaljene i musikken plutselig kom bedre frem. Det var mer en en gang man fikk høre fra hverandre: Jøss er det det du spiller der ja, det har jeg ikke lagt merke til før. Vi brukte en del tid på å mikse plata, og da vi hadde en del utfordringer med å få alt tydelig frem i miksen. Jeg tror Ronnie syntes det var utfordrende å mikse da det er så mye som skjer på en gang i låtene. Men vi kom i mål til slutt, og Ronnie gjorde en meeeget god jobb som lydteknikker/producer og venn. 

Det skal jo sies at John Ronnie Bøe er en meget fin mann å jobbe sammen med, da han får musikeren til å føle seg både velkommen og komfortabel. Han får bonuspoeng for å vite når og hvordan man booster moralen til klientene sine.»

Dere er relativt åpne på at bakgrunnen deres, som i noen tilfeller er litt mer frynsete enn min og andres, er med på å farge bandet og musikken. Hvor viktig tror dere erfaring og oppvekst har? Ser dere for dere at dere hadde vært her i dag, men slik musikk og et så fingeren-i-trynet-attityde om dere hadde hatt det annerledes?

Josh:  «Jeg tror at vårt liv har vært med å preget den personen vi er i dag, og derfor preger det vår attityde og musikksmak, og selvfølgelig den musikken vi lager.»

Roger: «Personlig når jeg tenker tilbake på livet mitt,  har det alltid vært vanskelig. Jeg vokste opp (uten å si for mye) med usikre rammer, vold og dårlig oppdragelse. Flyttet flere ganger enn det finnes uker i året. Levde mesteparten av ungdomstiden og tidlig voksenalder i sus og dus. Store deler av livet ligger skjult og glemt i en tåke av fragmenterte minner som bruddstykker av gamle drømmer. 

Men til tross den utsvevende livsstilen har jeg alltid holdt gang i gitarspillingen. Det er ved hjelp av den og musikk generelt at jeg har holdt grepet om meg selv. Jeg er ganske sikker på at det å spille og synge har holdt meg i live innvendig gjennom tykt og tynt. For mitt vedkommende er det sant det som sies at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, og for mitt vedkommende, mye sterkere. Personlig har jeg alltid hatt en veldig Fuck The World typ attitude, og den har nok ikke blitt noe mindre med årene nei – og slik jeg kjenner resten av Tranq-besetningen så har de og en liknende type holdning. Så sammen er vi dynamitt!!!»

Jeg har bare filer, når kommer fysisk format?

Roger: «In Time My Friend, In Time.»

Tranqidiots@Facebook

Og siden jeg bare har filer har jeg ikke tekster, og det er vanskelig å følge med på innhold der, på tekstene, selv om det er mye som er helt kurant å følge med på. Kunne dere tenke dere å dele litt om låtene? Kort om den enkelte?

Roger: 

Violent State: «Her har vi et eksempel på det jeg nevnte tidligere om at pønk, progg, hardcore og metal møtes i et basketak av riffcollage. Mye kule taktskifter og vendinger. Jeg har sydd riffene, mens Nils har skrevet teksten.»

Disgrace: «Her har meg og Nils samarbeidet med å skrive tekst. Den handler i korte trekk om å stå støtt og ikke la oss bøye for verdens undertrykkelse i form av korrupsjon, politisk tåkesnakk, fakenews og sjeleknusende sosiale koder som former våres identitet til å fungere som lydige idioter! Ellers har jeg sittet og laget mesteparten av riffene hjemme, men satt sammen selve låtstrukturen sammen med resten av bandet.»

Happy Go Lucky: «Klassisk eksempel på eltepeis pønkrock! Her står Nils for det meste av skrivingen både tekst- og riffmessig. Strukturen lagde vi på øving!»

Fake It Master: «Atter et mesterstykke fra Nils sitt hold når det gjelder riff og tekst. Struktur lagde vi sammen. En god blanding av pønk og rock.»

I Am Christ: «Her begynner det å skje ting. Dette er en låt jeg har sittet å knotet mye med hjemme. Typisk Roger-riff! Her har vi prog, deathmetal, ballerock, thrashmetal og litt sort metal. En litt kortere betegnelse kan være DeathPunk. Nils har skrevet teksten og laget vokallinjene. Dette har vært en av de mest utfordrende låtene til nå, grunnet dens kompleksitet og tekniske nivå.»

Cluster B: «Denne låten lagde vår forrige bassist Roy Tellef (Flying Crap – Yj) på bass. Den handler om en viss eks-kjæreste som vi av henhold til personvern ikke vil nevne navn på.»

Jesus Television: «Denne låten hadde bandet allerede laget før jeg kom med på laget. Det er den første låten jeg begynte å spille med bandet på den tiden vi kalte oss Agnosia.»

Cyanide And Chloroform: «Atter en god låt jeg har snekret fra godstolen i min egen sinte lille gitarboble i mannehulen min. Jeg skrev riffene og kom opp med tittelen, Nils tok seg av resten av tekst og vokal. «

Borderline: «Spontant oppgulp fra en av de tidlige øvinger i bandets eksistens, men faktisk en av våres felles favoritter. Dette er et eksempel på en låt som ble skrevet på øving uten forarbeid. Resultatet ble en blanding av pønk, blackmetal og ballerock.»

Leave Me Alone: «Atter et oppgulp fra de tidligere tider. Denne låten sleit vi veldig med i begynnelsen, det var liksom en av de vi ikke fikk helt til å funke. Men etter omhyggelig øving og etterretning, fikk vi den til å svinge som den skulle! Har også vært en felles favoritt til tider.»

Hippies And Hipsters: «Nok en av Nils sine genistreker, humoristisk og sarkastisk tekst om hippie og hipster.»

Straight Up, The Lesson: «Her smekket vi sammen to låter til en. Jeg mekket riffene på The Lesson mens Nils lagde riffene på Straight Up.» 

Hvor ser dere for dere Tranqidiots om ett og/eller to år? Er dere et band med en plan? Eller tar dere det som det kommer?

Roger: «Vi har definitivt drømmer og ambisjoner. Vi jobber med saken for å få booket gigs, og vi er jo veldig interessert i å nå ut til folk. Slik som vi selv har vokst opp med mye kul musikk, føler vi nå at det er vår tur til å gi tilbake det vi har fått. Altså kul musikk! Om ett år eller to ja, hm, kanskje en Europaturne eller to!? Ihvertfall et nytt album eller to, det er sikkert. Vi har mer en nok materiale til å smekke sammen ei skive til på rappen vi om det skulle være, men en ting om gangen.»

Josh:  «Om et år eller to er vi til å ta over metal-/pønkscenen, selv om det kommer til å ta tid. Men vi har noe bra å komme med, og disse metalhodene digger det vi lager. Så jeg tviler på at det blir lengre enn 2 år før vi står på hovedscenen på en festival!»

Har dere andre norske band som dere vil promotere? Som fortjener å nevnes?

Roger: «Korrupt, Leafy, Hüsmännsköst, Rise Above, Underwing er jo et knippe med kule sørlandsband some er up and coming. Men ellers er det jo et tonn med kule norske band. Blood Red Throne er jo et prakt eksempel på norsk dødsmetall. Så har vi lokale Blot som har kommet til å bli et av mine personlige favoritter fra Kristiansand by. Mye god biter der ute.»

Josh: «Day of The Jackelope, Korrupt, Leafy, Vorbid og mange mange mange flere!»

Jeg vet at dere er hyppe på å konsertere litt, er det band dere kunne tenkt dere å hooke opp for en tur, en konsert, gjøre noe sammen?

Roger: « Kvelertak, Korrupt, Ondt Blod, The good the bad and the zugly, Gøttemia, Slipknot, Toto eller selveste Status quo 😀 hehehe»

Josh: «Det har jeg tenkt veldig lite på, men så lenge de er kule og et fett band, så joiner vi gjerne de på konserter/turne.»

Jeg setter utrolig stor pris på at dere finnes, at noen er som dere, i en metalscene hvor mange velger seg gnaske ferdiglagte stiler, spytter dere litt på alt dette og gjør deres greie. Fantastisk. Har dere noen avsluttende ord, her er en perfekt anledning til å sparke rundt, dele ut ros, fyre av kritikk etc. 😊 Alt er lov, så lenge det er innenfor rammene av norsk lov 😊

Josh: «Hvis du/dere ikke følger med på hva som skjer videre med Tranquidiots er dere noen forbanna idioter, noen bedøvde idioter. Ha-ha!»

Roger: «Takk for det! Fint å bli satt pris på Yngve! Og ja vi spytter på det meste vi! Og når det gjelder norsk lov har det nok tatt meg mer enn ett fengselsopphold for å lære meg å overholde den ja, lol :D.»