Fredag 18. mai ble Rockefeller scene fylt med norsk progressiv musikk fra alle kanter da Circus Maximus leverte et spektakulært show sammen med supportband Maraton og Addiktio.

Tekst: Christoffer Dreyer

Foto: Boris Danielsen, sjekk flere HER. Øverste bilde erMaraton, under er Circus Maximus.

Addiktio går på scenen uten noen intro og starter å spille sin instrumentelle prog. Bandet gjorde ikke stort mye mer enn å stå i sine posisjoner, med noen unntak når gitarist eller bassist går litt frem her og der. Musikken er derimot veldig variert og interessant, bandet spilte med god teknikk og det var aldri kjedelig å høre på. Derimot er det kanskje ikke et band for dem som trenger en vokalist i fronten, er du ikke en av burde du sjekke ut disse.

Etter en liten pause kommer Maraton på scenen og spiller et energisk show til tross for et noe dødt publikum. Lyden er noe drukna i begynnelsen, og det er vanskelig å skille instrumentene, men bare etter et par sanger er det kun vokalen jeg sliter med å høre skikkelig, noe som varte ut showet. Bandet spiller godt sammen og ser ut til å kose seg på scenen. Vokalisten lever seg inn i musikken og det er både gøy og inspirerende å se på. Han hopper også flere ganger av scenen for å være nært tilskuerne.

Lyden kunne vært noe bedre generelt, og vokalen kunne nok vært enda bedre, men ser man vekk i fra disse tingene leverte Maraton et show som var både interessant og gøy å oppleve. Jeg tror dette bandet har mer å by på og gleder meg til å se utviklingen, sjekk dem ut om du har sjansen.

Etter en dramatisk intro dukker Circus Maximus opp på scenen og setter i showet i gang med tittellåten fra siste skiva, Havoc. Tilskuerne setter i gang med headbanging og synger med til tross for at man ikke får høre Michael Eriksen synge refrenget da mikrofonen hans slår seg vrang og bestemmer seg for å ikke virke. Dette problemet fortsetter ut de neste to sangene, noe som gjorde at opplevelsen dessverre fikk seg en liten nedtur, men bandet gjør sitt beste og til fjerde sang så har Eriksen fått seg en av husets mikrofoner med ledning som han bruker resten av showet. 

Silence from Angels Above
, fra bandets første album,
The First Chapter
, var også helt magisk å høre.
Eriksens
stemme over musikken får de fleste av tilskuerne til å gape før de begynner å synge med. 
Circus Maximus hadde heller ikke spart på lyskastere under dette showet. Åtte i front og tolv bak i tillegg til husets lysrigg. Dette skapte utrolig mye stemning, og da spesielt under sanger som Flames, hvor hele scene så ut som den sto i brann. Også Chivalry, som var første sang i encoren, var helt nydelig lagt opp med lys; jeg personlig synes denne sangen var kveldens høydepunkt da den skaper en helt spesiell stemning. Bandet spiller så tett og godt sammen at det bare blir en fryd å se på, og det så ut som det var flere i salen som tenkte det samme. 

Bandet spilte 13 sanger, en god blanding fra alle skivene, men mest fra Nine og Havoc. De spilte Used fra Nine for førte gang til manges store entusiasme. Og til tross for noen tekniske problemer i starten leverer Circus Maximus et beinsolid show, som hver gang jeg har sett dem. Jeg har ikke noe å utsette på verken lyd eller bandet, de koser seg på scenen og gir oss progressiv rock/metal akkurat som man forventer. Har du ikke fått med deg Circus Maximus live er det absolutt noe jeg anbefaler om du liker prog.