Det ble en heftig klassisk heavy metal aften tirsdagskveld i Oslo Spektrum da de britiske legendene Judas Priest startet europaturneen sin en ganske fullsatt arena, sammen med seg hadde de store amerikanerne i Megadeth.

Tekst: Christoffer Dreyer

Alle bilder: Boris Danielsen, sjekk flere bilder på Facebook
 eller på Flickr
. Til høyre: Judas Priest.

Etter en liten intro sparker Megadeth i gang kvelden med ‘Hangar 18’, noe som fra mitt sete kunne vært hvilken som helst annen sang da det eneste man hører er sylskarpe gitarer og trommer. Vokal og bassgitar drukner omtrent helt bort i alt det andre. 

Bandet hadde en times spilletid til rådighet, og Mustaine selv sier at de velger å bare spille på. Det kommer fanfavoritter som Take No Prisoners og Tornado of Souls, samt at det spilles noen låter fra den nyeste skiva, Dystopia. Tilskuerne lager litt liv innimellom, men forholder seg ganske livløse mesteparten av tiden.

Megadeth leverer et greit show til tross for lite tid på scenen, men de slet med et litt dødt publikum og dårlig lyd, hvor vokalen nesten ikke høres hele konserten, det samme gjelder bassgitaren. Dette ødela opplevelsen for meg og sikkert flere andre. De gjorde noe opp for det da gitarene låt ganske fete etter at miksen ble mindre skarp.

Etter en liten omrigg står der et stort rødt sceneteppe med T-logoen til Judas Priest midt på, som blir opplyst av mer røde lys både i forkant og bak da introen avspilles. Sceneteppet faller og Firepower fra bandets nyeste skive fyller rommet. 

Lyden er noe skarp, men det er ingen tvil i at bandet er i storform. Det har kanskje vært noen forandringer i bandet siden 70-tallet, men både Richie Faulkner (som starta i bandet i 2011) og Andy Sneap (som har steppet inn for turneen i skoene til Glenn Tipton) gjorde en fabelaktig jobb, og lekte seg på hver sin side av scenen. Rob Halford er kanskje 66, men han viser virkelig hvorfor han blir kalt The Metal God da han leverer scream på scream.

Judas Priest hadde ingen planer om å spare på kruttet denne kvelden, og det var mye oransje og gule lys i tillegg til en stor skjerm bak scenen som stadig viste flammer i alle mulige former. Skjermen viste også klipp fra Jack The Ripper til The Ripper, samt en engel ved helvetes porter i Saints in Hell. I klassisk Prieststil kommer Halford kjørende inn på motorsykkel rett før Hell Bent For Leather, vokalisten har også et flittig bruk av jakker da han skifter de annenhver sang.

Priest lever et sett på 19 sanger, og her var det noe for alle, for de som liker nytt, gammelt eller noe litt i mellom. De spilte fanfavoritter som You’ve Got Another Thing Comin’, Painkiller og Breaking the Law. De spilte også Night Comes Down for første gang siden 1984, samt at de spilte Rising from Ruins for første gang noen sinne. 

Det er ingen tvil om at Judas Priest leverte et sinnsykt godt show denne kvelden. Hadde det ikke vært for noe dårlig lyd innimellom, og et publikum som var alt for passivt, hadde det vært en komplett liveopplevelse absolutt hver og en som kaller seg metalhead burde fått med seg. Halford var i storform, det samme gjelder resten av bandet. Har du muligheten til å se Judas Priest live, ta den. Og som det sto på skjermen etter Living Ater Midnight avsluttet showet: The Priest Will Be Back.

Bilder under; sier seg selv 😉